NITOs høringsinnspill til stortingsmeldingen Profesjonsnære utdanninger over hele landet
NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 107 000 medlemmer fra alle sektorer. I tillegg til tradisjonelle ingeniører organiserer NITO over 7000 bioingeniører og ca. 300 ortopediingeniører. NITO har over 14 000 studentmedlemmer.
NITO er overordnet sett fornøyd med regjeringens søkelys på profesjonsutdanningene og mål om å øke kapasitet, kvalitet og mangfold. Ingeniør-, bioingeniør- og ortopediingeniørutdanninger er alle rammeplanstyrte profesjonsutdanninger som har ulike utfordringer knyttet til kapasitet, rekruttering og ressurstilgang. Vi hadde forventet tydeligere prioriteringer og sterkere virkemidler for å løfte disse utdanningene i stortingsmeldingen.
Rekruttering og dimensjonering
NITOs årlige behovsundersøkelse viser at ingeniørkompetanse er mangelvare i Norge. I undersøkelsen fra våren 2024 svarer 54 prosent av spurte arbeidsgivere at de opplever det som vanskelig å få tak i ingeniørkompetansen de har behov for. 47 prosent av disse sier at resultatet av ingeniørmangelen er at oppgaver forblir uløste i deres virksomhet. I tillegg tror 64 prosent et det vil være vanskelig eller meget vanskelig å rekruttere ingeniører de nærmeste tre årene.
I dag er det en utfordring å rekruttere studenter til ingeniørutdanningene. Mye av dette skyldes at færre elever tar fordypning i realfagene i videregående skole. NITO er derfor glad for at regjeringen i opptaksmeldingen ønsker å beholde realfagspoengene. Disse er viktige for å få elever til å velge realfag i videregående opplæring, opprettholde fagmiljøene i realfag og ha nok kvalifiserte søkere til realfagsstudier.
Det er spesielt positivt at regjeringen videre vil utrede nye tiltak for å rekruttere flere til realfagsstudier.
Kandidatmåltall
Når regjeringen vil erstatte bruken av kandidatmåltall med bedre og mer tilgjengelig statistikk om opptak og gjennomføring i profesjonsutdanningene, er det svært viktig at alle helseprofesjoner blir inkludert og fulgt opp. NITO har sammen med helseforetakene i flere høringer varslet at dimensjonering av utdanningene av bioingeniører, radiografer, ortopediingeniører og medisinsk tekniske ingeniører er for lav, uten at det har ført til resultater. Dersom kandidatmåltall erstattes blir det svært viktig å innhente statistikk over samtlige helseprofesjoner, og ikke kun ha oppmerksomhet på de største profesjonene. I dag blir flere profesjoner rapportert inn i samleposter «diagnostisk personell».
Kompetanseutvikling
Kapittelet om kompetanseutvikling og livslang læring har få konkrete virkemidler. Dette skyldes sannsynligvis at det er igangsatt et arbeid med en ny kompetansereform.
Det bør i større grad legges til rette for fleksible og desentraliserte utdanningsløp, slik at det er mulig å ta utdanning i kombinasjon med arbeid. Dette vil gjøre høyere utdanning og videreutdanning til en reell mulighet for flere.
Profesjonsnære utdanninger
Rammeplanstyring
NITO er uenig i regjeringens forslag om å avvikle forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Denne gir godt rom for lokal tilpasning og spesialisering. Ingeniørbedrifter opplever det som vanskelig å ansette kvalifiserte ingeniører, og dette kan bli enda vanskeligere hvis utdanningene fraksjoneres med sterkt økt lokal variasjon. Videre er vi bekymret for at matematikk og fysikk vil nedprioriteres i utdanningene for å øke gjennomføringen.
Ingeniørutdanningen er en stor og viktig utdanning som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene. Med dette er NITO bekymret for at regjeringen gir fra seg et viktig styringsverktøy for å forme framtiden.
Samarbeid med arbeidsliv og praksis
Samarbeid mellom universiteter, høgskoler og arbeidsliv må styrkes for å sikre tilstrekkelig antall eksterne praksisplasser av god kvalitet.
Omtrent 25 prosent av studentmedlemmene i NITO oppgir å få tilbud om studiepoenggivende praksis. Det er store forskjeller mellom studieretninger og studiesteder. Ingeniør- og teknologistudenter er allerede tidlig i studieløpet kompetent arbeidskraft som er etterspurt i arbeidslivet. Arbeidsgivere har en tydelig interesse av å tiltrekke seg studenter for å bidra til utvikling av virksomheten og for å bygge forbindelser til studentmiljøet med tanke på rekruttering. Samtidig er det ressurskrevende for både arbeidsgivere og studiestedene å planlegge og gjennomføre god praksis. Det vil være hensiktsmessig å tilføre dedikerte ressurser til universiteter og høyskoler for å oppnå flere praksisplasser i ingeniørutdanningene, samt å øke veiledningen av disse.
Praksis for helseprofesjonene
Det er positivt at regjeringen vil se nærmere på finansiering av praksis i profesjonsutdanningene, og at praksisplasser inngår i nye avtaler mellom offentliges helse- og omsorgstjenester og private leverandører.
Praksis for helseprofesjonene er en oppgave sykehusene er forpliktet til. Utdanningene og helseforetakene har et felles ansvar for å utdanne bioingeniører. Det må derfor på plass bindende avtaler mellom utdannings- og helseinstitusjonene om antall praksisplasser. Praksis krever ressurser, både til organisering av praksisplassene og til veiledningen av studentene.
I meldingen står det at Regjeringen vil vurdere omfanget av praksis i helse- og sosialfagutdanningene ved revisjon av retningslinjene i RETHOS. NITO mener alle helse- og sosialfagutdanningene fremdeles bør ha et krav til omfang av ekstern praksis. For bioingeniørutdanningen skal praksisstudier utgjøre om lag en tredjedel av studiet, der en tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Det er ikke ønskelig å endre på dette omfanget.
Profesjonsforsking
Det er viktig at forskningen i profesjonsutdanningene er av høy kvalitet. Dette sikrer mest mulig valide og reliable bidrag til forskningen som kan bygges videre på, samt et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av tjenestene i offentlig sektor. Utlysninger fra Forskningsrådet rettet mot profesjonsutdanningene er et viktig virkemiddel for dette.
Det er kjente utfordringer med å rekruttere til doktorgrad og forskerkarriere i mange av profesjonsutdanningene i dag. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må tilby mer attraktive arbeidsbetingelser for å rekruttere de dyktigste underviserne og forskerne, særlig innen fagfelt hvor konkurransen fra andre virksomheter er betydelig.
I profesjonsutdanningene bør studentene introduseres til forskningen tidligere i utdanningsløpet enn i dag. Det vil kunne bidra til å styrke forskerrekrutteringen og kvaliteten i utdanningene. Dette er også et område hvor Forskningsrådet kan spille en rolle.
Kvalitetsutvikling
Det er skuffende at stortingsmeldingen ikke i større grad adresserer kvalitetsutfordringer i profesjonsutdanningene og etablerer sterkere forventninger til universiteter og høyskoler om å følge opp disse.
Det er betydelige kvalitetsutfordringer i de fleste ingeniørutdanningene i Norge. Studiebarometeret viste nylig at utdanningen er på 40. plass av 48 i studentaktiv undervisning. NITOs studentmedlemmer rapporterer fremdeles om et stort omfang av digital undervisning for fulltidsstudenter tilknyttet en campus. Frafallet i ingeniørutdanningene er høyt sammenlignet med andre profesjonsutdanninger. Det henger sammen med for knappe økonomiske rammer, etterslep i infrastrukturen og for lite søkelys på underviserkompetanse.
Det er positivt at regjeringen vil evaluere nasjonal deleksamen. Dette er et interessant virkemiddel for kvalitetsutvikling som kan gi ulike gevinster til fagmiljøene. Dette dreier seg blant annet om å øke læringsutbyttet, etablere sammenligningsgrunnlag mellom fagmiljøer, utvikle kompetanse innen testing av læringsutbytte og styrke samarbeidet om sentrale emner i profesjonsutdanningene. Vi er også positive til forenklinger av kvalitetssystemet som kan lede til større oppmerksomhet om å utvikle kvaliteten.
Likestilling og mangfold
Det vises til NITOs skriftlige høringssvar på Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høyere utdanning, der NITOs syn vedr. kjønnspoeng og kjønnskvoter er nærmere beskrevet.