Greenpeaces innspill til forvaltningsplanene for de norske havområdene

Greenpeaces innspill til Meld.St.21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene

Greenpeace takker for muligheten til å avgi vårt høringsinnspill til oppdateringen av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Formålet med forvaltningsplanene er “å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold”. Vi vet, både fra det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen og annet vitenskapelig arbeid, at livet i havet er under sterkt press. Det trengs derfor nye, kraftfulle tiltak for å sikre bærekraftige økosystemer til havs.

Regjeringens forslag til forvaltningsplan kommer dessverre ikke med forslag som møter utfordringene havene våre står overfor. Tvert imot er planen i stor grad en kopi av den forrige forvaltningsplanen. Dette står på ingen måte i stil klima- og naturkrisen vi befinner oss i.  

Helhetlig forvaltning og Norges forpliktelser

Skal vi unngå de verste effektene av klimaendringer og ta vare på livet i havet, peker forskningen på at vi må beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030. Det må innebære å etablere et nasjonalt nettverk av marine verneområder hvor områdene beskyttes mot alle former for ødeleggende industriell virksomhet. Marine verneområder er den mest kostnadseffektive måten å reversere den pågående miljøkrisen i havet, gjennom å restaurere ødelagte økosystemer og ved å styrke havets motstandsdyktighet. Marine verneområder tjener også fiskerinæringen gjennom positive spillover-effekter som følge av styrkede fiskepopulasjoner.

Grunnet viktigheten av tilstrekkelig marint vern, etterlyser Greenpeace et langt sterkere fokus på dette i stortingsmeldingen. En helhetlig plan for marint vern burde være en integrert del av forvaltningsplanene, og ikke frikobles på forvaltningsplanene gjennom en nasjonal, marin verneplan. Arbeidet med den nåværende marine verneplanen har pågått siden 2004, uten ønskede resultater. 

For å sikre etableringen av et nettverk av marine verneområder mener Greenpeace at:

• Det må vedtas en marin arealplan for norske havområder innen 2026, som siden oppdateres jevnlig innen forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

• Det må settes et nasjonalt mål om å verne 30 prosent av nasjonale havområder innen 2030, og at dette målet følges opp i forvaltningsplanene for de ulike havområdene.

• Det må som hovedregel ikke meldes inn fiskeriforvaltningstiltak som marint vern. I flere områder stengt for bunnfiske har man for eksempel tillatt ankring av oljeplattformer, som uthuler effekten av og intensjonen med vern.

• Det må nedsettes et offentlig utvalg (NOU) om forvaltningsplansystemet og muligheten for å lovfeste de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene som verktøy for helhetlig forvaltning og arealplanlegging til havs.

Gruvedrift på havbunnen 

Gruvedrift på havbunnen kan bli det største naturinngrepet i norsk historie. Norge har forpliktet seg til føre-var-prinsippet gjennom både internasjonale avtaler og nasjonal miljølovgivning. Det er bred enighet om at man ikke har kunnskapen som behøves for å vurdere konsekvensene av mineralutvinning til havs i nasjonalt og internasjonalt farvann. Det sårbare naturmangfoldet må utredes for vern basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag før Norge eventuelt tillater at denne industrien starter aktivitet.

Forhandlingene om et utvinningsregelverk i den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) er langt fra ferdige, blant annet som følge av omfattende kunnskapshull. Havrettskonvensjonen § 145 forplikter statene, deriblant Norge, til «å sikre effektivt vern av det marine miljø mot skadelige virkninger». Å vedta et utvinningsregelverk basert på dagens kunnskapsnivå vil være direkte i strid med Norges overordnede posisjon om at robuste miljøstandarder og føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Den eneste måten å effektivt beskytte havmiljøet mot gruvedrift på havbunnen, er gjennom et internasjonalt moratorium mot industrien. 

For å sikre at dyphavsnaturen forvaltes på en ansvarlig måte mener Greenpeace at: 

• Norge må arbeide aktivt for et nasjonalt og globalt moratorium, et midlertidig forbud, mot mineralvirksomhet på havbunnen på minimum 10 år, og inntil kunnskapen er tilstrekkelig for å kunne sikre at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen. 

• Det sårbare naturmangfoldet i dyphavet skal utredes for vern basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag med informasjon om dyphavets økosystemfunksjoner og om kumulative virkninger av påvirkning, både i dyphavet og oppover i vannsøylen, før Norge eventuelt tillater at industriaktiviteter starter.

• Det kan ikke deles ut noen lisenser til havbunnsmineralvirksomhet før det er vitenskapelig bevist at gruvedrift på havbunnen kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen

• Norge kan ikke jobbe for å sikre at regelverket for utvinning i ved den internasjonale havbunnsmyndigheten ikke ferdigstilles før det er tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap til å vurdere konsekvensene av virksomheten og man kan sikre effektivt vern av det marine miljø mor skadelige virkninger i tråd med Havrettskonvensjonen. 

Olje og gass

SVO Iskantsonen må defineres i tråd med tilrådningen fra Faglig forum

Greenpeace mener at hele SVO iskantsonen må etableres som petroleumsfritt område, i tråd med det utvetydige forslaget fra Faglig forum om å sette grensen for SVO iskantsonen ved maksimal isutbredelse (0,5%). Allerede tildelte oljelisenser innenfor dette området må trekkes tilbake. 

Det er skuffende og alvorlig at regjeringen har falt på en egen definisjon av SVO iskantsonen, heller enn å følge de miljøfaglige anbefalingene. Vi minner om at iskantsonen er et naturfenomen, og at den ikke vil kunne flytte seg etter regjeringens vedtak. Oljeboring, og annen menneskelig aktivitet i dette området, utgjør en akutt risiko for økosystemet bestående av tusenvis av arter i området. Vi kan ikke se at regjeringen en gang har begrunnet hvorfor de ikke lytter til forslaget fra Faglig forum om definisjon av iskantsonen. Derfor oppfordrer vi Stortinget til å definere SVO iskantsonen i tråd med forslaget fra Faglig forum, og holde hele området fritt for petroleumsaktivitet. 

Det igangsettes ikke petroleumsvirksomhet i SVO Bjørnøya

SVO Bjørnøya er et svært sårbart og verdifullt område langt fra land og i ekstreme værforhold. En ulykke forbundet med petroleumsvirksomhet i området vil være katastrofalt. Også den kontinuerlige lokale forurensningen forbundet med all oljeproduksjon vil sette sårbar og verdifull natur i fare. Regjeringen foreslår å vern SVO Bjørnøya, men ikke området som i dag er innlemmet i TFO-området. Det er ingen naturvitenskapelig begrunnelse for unntaket. Greenpeace oppfordrer Stortinget til å verne hele området. 

Forvaltningsplanen må realitetsorienteres etter klimadommen i Oslo tingrett

Greenpeace gjør oppmerksom på at dagens regelverk hverken er i tråd med norsk eller europeisk lov. Nylig fant Oslo tingrett at PUD for tre oljefelt ble ulovlig godkjent av regjeringen, blant annet fordi de globale klimaeffektene ikke var blitt konsekvensutredet. Den samme saksbehandlingsfeilen hefter ved alle PUD-søknadene som er blitt godkjent etter 22. desember 2020, et faktum regjeringen ikke har tatt innover seg. Greenpeace oppfordrer regjeringen på det sterkeste å sette en midlertidig stans i utbyggingen av oljefelt godkjent etter Høyesteretts dom i Klimasøksmålet, og til å bruke forvaltningsplanen som et verktøy for å sikre en grønn og rettferdig overgang inn i en bærekraftig framtid, i tråd med klimavitenskapen og norsk og europeisk lov.