Høringsinnspill - Dovrefjell nasjonalparkstyre

Dovrefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder, der hovedformålet er ivaretakelse av villreinens leveområder. Nasjonalparkstyret består av et politisk styre oppnevnt av Miljødirektoratet og sekretariat med forvaltere med kontorsted på forvaltningsknutepunktet Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. Vi arbeider med arealforvaltning, motorferdsel og kanalisering av besøkende - med mål om å styrke og ivareta verneverdiene, øke forståelsen for vern og samtidig skape gode opplevelser for de besøkende.

 

Høringsinnspill

Forvaltningen av verneområdene skal gjennomføres i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskrifter. Verneområdene forvaltes på vegne av hele nasjonen. Vern av nasjonalparker skal bidra til å ta vare på større intakte økosystemer slik at disse også kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv. Friluftsaktivitet som går på bekostning av verneverdiene, vil ikke være i tråd med verneformålet.  Kanalisering og regulering av menneskelig aktivitet er derfor viktig for å ivareta villreinens leveområder i våre verneområder.

I samarbeid med DNT Oslo har vi fjernet både stimerking og vinterstikking for å hensynta villreinen. Samtidig har annen sti- og løypemerking fått stå, slik at besøkende fremdeles kan ha gode naturopplevelser.

Regjeringa vil samarbeide med sentrale friluftsorganisasjoner for å sikre bedre kanalisering av ferdsel i villreinområdene. Vi er enige i at det er positivt med god dialog og støtter dette, men mener det er avgjørende at et slik samarbeid for felles løsninger må skje i tett samarbeid med verneområdeforvaltningen der dette er aktuelt.

Nasjonalparkene har attraksjonskraft bare i kraft av å være nasjonalpark. Dovrefjell-Sunndalsfjella har i tillegg en stor attraksjonsverdi ved at dette området er det eneste i Europa hvor det finnes en livskraftig og viltlevende moskusbestand som er lett tilgjengelig. Dette har ført til en betydelig økning av ferdselen, noe vi har registrert gjennom ferdselstellinger og rapporteringer fra guidefirmaer. I nasjonalparken har andel utenlandske besøkende økt med 21 prosent de siste 12-13 årene, mens andelen førstegangsbesøkende i samme periode har økt med 12 prosent (Brukerundersøkelse 2022). Økt ferdsel og sterkere «turistifisering» krever aktive tiltak, god informasjon og styrt ferdsel for å unngå at aktiviteten påvirker villreinens trekkområder på en negativ måte. Gjennom å ha god dialog med moskusguidefirmaer og legge til rette for årlige møter mellom forvaltning, oppsyn og reiselivet på Dovrefjell, ønsker vi å støtte opp under denne formen for organisert ferdsel. Vi fremmer også guida  moskusturer gjennom våre SoMe kanaler. Ved å bruke moskusguide som har tillatelse til slik virksomhet fra oss, formidles sporløs ferdsel og hvordan hensynta dyreliv og andre naturverdier.

I Stortingsmeldinga vises det til moskusstien og veiledninga som sommeren 2023 ble gjennomført her. Flere aktører på forvaltningsknutepunktet var med på dette nybrottsarbeidet. Forvaltningsknutepunktet på Hjerkinn har blitt akkurat den samarbeidsarenaen som regjeringen i sin tid hadde som mål. Og når det gjelder naturveiledninga på moskusstien så er dette en type kanaliserings- og informasjonstiltak som virker! Tiltaket er bra for villrein og bra for folk. Sammen har miljøet på Hjerkinn fått til et noe som treffer godt. Vi ønsker å fortsette å bruke folk for å kanalisere folk, og har trua på at slike møter mellom mennesker gir noe mer enn det en informasjonsplakat gjør.

Vi har behov for økte ressurser for å skape mer forståelse for tilrettelagte tiltak og begrensninger i de mest sårbare områdene, på den mest sårbare tiden på året der villreinen trenger ro.

Allemannsretten står naturlig sterkt i Norge. Vi ser likevel positivt på at Regjeringa i Stortingsmeldinga legger opp til å utrede forslag til nye virkemiddel for å kunne innføre både tidsavgrensa og varige ferdselsrestriksjoner ved behov. Det er avgjørende at virkemiddelene kommer raskt på plass og følges opp med ressurser.

Moskusstien ble etablert etter initiativ fra forvaltninga i 2017 og har, sammen med informasjon og veiledning, bidratt til reduksjon av ferdselen lenger inn i mer sårbare områder der villreinen trekker. Ferdselstellinger som har pågått siden 2006 forteller oss dette. Særlig påvirkes det økende antall dagturbesøkende til å velge å gå moskusstien.  Dette viser at positiv tilrettelegging kan gi gode resultater. Ytterligere kunnskapsformidling, informasjon og veiledning er derfor avgjørende for å få til en mer villreinvennlig ferdsel. Skal vi komme i mål med dette, vil det være nødvendig med fortsatt godt samarbeid og ikke minst tilstrekkelig personellressurser med gode kunnskaper om natur og kommunikasjonskompetanse. Formidling med god kvalitet og utadretta kommunikasjon vil være avhengig av profesjonalitet, forutsigbarhet og stabilitet for å kunne gi uttelling også over tid. Vi ser et tydelig behov i vår hverdag for en helhetlig og langsiktig satsing på informasjon og kunnskapsformidling for å kunne bidra til ivaretakelsen av leveområdene for Europas mest opprinnelige villreinbestander.