Høringsinnspill fra ANSA til Meld. St. 19 (2023-2024)
ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet, vi takker for muligheten til å komme med skriftlig høringsinnspill til Meld. St. 19 (2023-2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet.
Overordnet
Profesjonsutdanningene i Norge skal holde høy kvalitet for å forberede studenter på det ansvaret som møter dem i velferdssamfunnet. ANSA vil i denne sammenhengen understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid og studentmobilitet for kvalitetsutviklingen i høyere utdanning. Når både Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Meld. St. 7 (2020-2021) En verden av muligheter slår fast at internasjonalisering er et fundament for kvalitet i høyere utdanning, reagerer vi på at stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene ikke i større grad anerkjenner dette.
Kapittel 3 Nok arbeidskraft
ANSA savner en anerkjennelse av de studentene som tar hele profesjonsutdanninger i utlandet, særlig når det kommer til dimensjonering av utdanning. Meldingen peker for eksempel på at det tar tid å bygge opp nye fagmiljøer. Norske studenter i utlandet tar utdanninger som ikke er tilgjengelige i Norge, tilegner seg kunnskap gjennom nye perspektiver og styrker personlige egenskaper som selvstendighet, tilpasningsdyktighet og samarbeidsevne. Ved å tenke dimensjonering internasjonalt vil Norge sikre at studenter kan hente viktig kunnskap fra utlandet og dermed styrke kompetansen innenfor profesjonene.
Godkjenning og anerkjennelse av utdanning fra utlandet er helt essensielt i denne sammenheng. Det er fint å se at regjeringen peker på behovet for å styrke informasjonsarbeidet om godkjenningsordningene til de som søker godkjenning. ANSA vil derimot bemerke at informasjon om godkjenning må kommuniseres både til studenter, institusjoner og til arbeidsgivere. Overfor arbeidsgivere må det tydeliggjøres hva som faktisk ligger i de forskjellige godkjenningsordningene og når det eventuelt er et reelt behov for å be kandidater søke godkjenning, særlig innenfor ordningen om generell godkjenning. Vi er bekymret for at arbeidslivet går glipp av gode kandidater fra utlandet som følge av unødvendige godkjenningsprosesser.
ANSA reagerer på at når godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet blir trukket frem er ordningen med faglig jevngodhetsvurdering forbigått. Dette er særlig relevant for ingeniørstudenter, da kandidatene uten en jevngodhetsvurdering risikerer å ikke bli anerkjent for kompetansen sin, som kan gå utover tilgangen til å utøve deler av yrket. ANSA viser til vårt høringssvar til Prop. 126 L (2022-2023) om viktigheten av å presisere prinsippene i Lisboakonvensjonen og UNESCOs globale konvensjon når det kommer til faglig jevngodhetsvurdering i universitets- og høyskoleloven. Vi viser videre til utdanning- og forskningskomiteens merknad i innstilling Prop. 169 L (2023-2024), og at dette ikke er inkludert i loven som trer i kraft 1. august 2024.1
Kapittel 4.8 Internasjonalt samarbeid og studentmobilitet
Som påpekt i Meld. St. 7 (2020–2021) er det innenfor flere av profesjonsutdanningene vi finner den laveste graden av internasjonal studentmobilitet. ANSA er glade for å se at profesjonsmeldingen tar for seg utfordringene knyttet til fleksibilitet i rammeplanene hva gjelder godkjenning av emner i utlandet. Vi stiller oss bak at det er nødvendig å se på hvordan styringen av profesjonsutdanningene bedre kan bidra til å fremme internasjonal studentmobilitet. Vi mener dog regjeringen må være tydeligere på oppfølgingen av universitet og høyskoler, med hensikt å sørge for at de utnytter mulighetene til økt studentmobilitet best mulig og ikke skaper hindringer for studenter som ønsker et studieopphold i utlandet.
For å oppnå ønsket grad av internasjonal studentmobilitet må det oppfordres til å reise utenlands. Det er viktig med tilrettelegging, men studentene trenger også motivasjon og oppfordring, i tillegg til god informasjon. Dessverre er det en oppfatning blant mange profesjonsstudenter at utvekslingsopphold ikke er mulig som en del av utdanningen. En undersøkelse utført av SSB i 2018 viste at en av fire lærerstudenter opplever at utveksling ikke passer inn i utdanningen.2 God informasjon fra tidlig i studieløpet er essensielt for å snu denne oppfattelsen, og det er viktig at studentene blir møtt med en positiv holdning til det å reise på utveksling.
Det kommer frem i meldingen at en streng praksis for godkjenning av emner fra utlandet kan skyldes en bekymring for at studenter ikke vil få godkjent utdanningen sin og dermed ikke få autorisasjon. Her mener vi det ligger usikkerhet og misforståelser rundt arbeidet med godkjenning og autorisasjon. Lisboakonvensjonens prinsipper tydeliggjør at utdanning fra utlandet skal godkjennes så lenge det ikke foreligger vesentlige forskjeller, altså forskjeller som gjør at kandidaten ikke kan utøve yrket. Merverdien av å ta et opphold i utlandet i løpet av utdanningen må vektlegges, heller enn et fokus på at studenten skal ha nøyaktig det samme læringsutbyttet ute som hjemme. Usikkerhet knyttet til godkjenning av utdanning gjør at flere vegrer seg fra å studere i utlandet. ANSA er skuffet over at regjeringen i denne meldingen ikke har fulgt opp tiltaket i mobilitetsmeldingen om forhåndsgodkjente emnepakker for studenter i profesjonsutdanninger.
Et eksempel på velfungerende mobilitetsopphold i en profesjonsutdanning, er rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Her reiser nærmere 50 % av jusstudentene på utveksling. Universitetet beskriver det selv som uhyre verdifullt nettopp fordi jusstudiet er så nasjonalt rettet. Når studentene reiser på utveksling får de andre perspektiver, både knyttet til juridisk metode og enkeltregler.3 ANSA mener det er realistisk å ha ambisjoner om lignende tall også på andre profesjonsutdanninger og at verdien av nye perspektiver er like relevant for utdanningene i denne meldingen.
Mange av profesjonsutdanningene har obligatorisk praksis som en del av utdanningen. ANSA mener det er store mulighetsrom for å utnytte praksisperiodene innenfor de rammeplanstyrte utdanningene bedre, slik at flere studenter får et opphold i utlandet. Dette vil ikke bare frigi flere praksisplasser i Norge, det vil også sørge for at studenter innen ulike profesjoner får med seg verdifull kompetanse fra andre læringsmiljø tilbake til Norge. Det er også viktig å påpeke andre verdifulle aspekter ved praksisopphold i utlandet, som for eksempel språk- og kulturforståelse. Det er ingen tvil om at perspektiver fra internasjonale forhold er med på å heve kvaliteten og bidra til utvikling i samtlige profesjonsutdanninger i Norge.
ANSA ber om at:
- Regjeringen sørger for bedre veiledning og informasjon om mulighetene for studentmobilitet.
- Regjeringen gjennomgår det eksisterende regelverket med hensikt å skape færre hindringer for studenter som vil reise på utveksling.
- Profesjonsutdanningene legger bedre til rette for praksisopphold i utlandet.
Noter
1. https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=37270&h=10004981; https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-169l/?m=2
2. SSB (2018). Studieopphold i utlandet. Hva hindrer studenter i å dra på utveksling? (Analyse 2018/16).
3. https://www.uib.no/jur/123672/viktig-budskap-fra-dekanen-reis-ut