Innspill fra Norsk brannfaglig landsforbund

 

Stortingsmelding om brann- og redningsområdet – høringsinnspill til Justiskommiteeen fra NBLF

NBLF forventer at stortingsmeldingen stiller tydelige krav som medfører en endring av brann- og redningstjenesten for å imøtekomme fremtidens utfordringer. Vi står i en alvorlig og skremmende klima- og sikkerhetspolitisksituasjon. Det er derfor av betydning at det gjøres umiddelbare grep som gir endring i håndteringsevne.   

NBLF er derfor av den generelle oppfatning at mye av ansvaret bør tilligge statsforvaltningen ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og ikke i kommunene. Rapporten – Fremtidens brann- og redningsvesen - viser til utviklingstrekk som påvirker brann- og redningsområdet frem mot 2040. Det vil være svært krevende for kommuneforvaltningen økonomisk og ressursmessig hvis ikke statsforvaltningen blir gitt og tar mer ansvar.

NBLF har derfor følgende kulepunkter som bør ivaretas i kommende stortingsmelding.  

Hjelpefigur for å skape forståelse for nivåinndelingen nasjonalt.
Skisse kunne ikke legges ved, vises på høringen.

Nasjonalt operasjonelt nivå – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (statsforvaltning) bør ha beslutningsmyndighet til å styre de samlede personell- og materiellressursene i en situasjon der det må prioriteres på tvers av 110-sentralenes ansvarsområde. Det er ingen per i dag som har den myndigheten.

• Statlige 110-sentraler (statsforvaltning underlagt DSB) med myndighet til å styre de samlede personell- og materiellressursene innenfor 110-sentralens ansvarsområde. I tillegg for å skape en likere tjenester i hele landet, både faglig og kostnadsmessig. I dag betaler kommunene svært forskjellig pris avhengig av hvor i landet din kommune er. En statlig overtakelse vil gi kommunene et større økonomisk handlingsrom for å kunne bruke penger på en bedre brannforebyggende- og beredskapsmessig tjeneste.
  
  
• Pliktmessig krav om at alle kommuner innenfor et 110-distrikt skal samarbeide om et brann- og redningsvesen da mandat er eksplisitt på at brann- og redning fortsatt skal være kommunalt anliggende. Brann- og redningsvesenet skal ha lokal tilknytning og være til stede der alle bor, som er et forskriftskrav. Dette er en viktig forutsetning for god beredskap alle kommuner, men vi må etablere større, mer profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen for å møte fremtidens utfordringer innen eget sektoransvar og i tett samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører. Heltids ledelse og erfaring i håndtering av større hendelser er helt nødvendig. Vi mener derfor at dagens regjering må fastsette størrelsen på brann- og redningsvesen gjennom lov og forskrift. Å følge dagens grenser for 110-sentraler vil være den mest fremtidsrettede tilpasningen. Det handler om profesjonalisering og ikke sentralisering.
  
  
• Utarbeidelse av nasjonal og regionale BRANN-ROS(er), forebyggende- og beredskapsanalyse(er) som grunnlag for opprettelse regionale- og nasjonale redningstekniske spesialressurser med lederstøtte som er strategisk plassert og gripbare. Disse spesialresursenes må være statlig finansiert og styres av DSB. Dette vil sikre en bedre forutsigbarhet økonomisk som igjen vil øke mulighetene for økt kontinuitet i drift og utvikling. Likere tjenester til innbyggeren i hele Norge.
  
  
• Krav om definert grunnportefølje innenfor administrasjon, forebygging og beredskap, og heltidsledelse.

Skisse kunne ikke legges ved; vises på høringen. 

Se hjelpefigur under til støtte for å se sammenhengen beskrevet ovenfor:

Kilde: egenkonstruert av NBLF

 Videre er følgende av betydning for å sikre gode effektiviseringstiltak og profesjonalisering av tjenesten.

• Felles nasjonalt innkjøps- og utviklingsarbeid – nasjonalt operasjonelt nivå DSB – for å gi enorme økonomiske innsparingsmuligheter og bedre kvalitet på innkjøpt materiell (biler, utstyr og uniformer etc)
• Nasjonal erfaringslæringsdatabase eid og driftet av nasjonalt operasjonelt nivå DSB – for å ivareta at brann- og redningsvesen vil kunne etterleve og faktisk være en nasjonal lærende kunnskapsorganisasjon og følge krav i forskrift.
• Nasjonalt krisehåndteringsverktøy – fullverdig lisens - Rayvn – må tilgjengeliggjøres for alle brann- og redningsvesen.
• Risikogrupper generelt (bl.a. rus/psykiatri), bør i tillegg til eldre spesielt, synliggjøres under «utviklingstrekk mot 2040». Disse gruppene er utfordrende med tanke på det forebyggende arbeidet, men også det beredskapsmessige med hensyn til risiko for trusler/vold. Her det det viktig å satse på kompetanseøkning for branningeniører og brannforebyggere (feiere).
• Digitalisering: også på dette området bør det på nasjonalt operasjonelt nivå gis mer ansvar til DSB for å utvikle og tilrettelegge med hensiktsmessige verktøy. Som et eksempel vil videreutvikling av BRIS på alle rapporteringsforhold være en vei å gå. Videre vil en felles kartplattform for beredskapsaktørene som er tilpasset nytt oppdragshåndteringsverktøy være ett viktig verktøy. Gjennom dette vil man også lettere få et system for nasjonale forebyggende Key Performance Indicators (KPI`er).
• Brann-Norge må settes i stand til å evne å ta imot og organisere den nye kompetansen fra brann- og redningsskolen for å sikre at kvaliteten på tjenestene leveres på forventet nivå! Dette er kanskje en av de grunnleggende og viktigste utfordringene for heltidsbrannvesen spesielt. Nasjonalt operasjonelt nivå - DSB bør ha en sentral rolle her.

 

Med vennlig hilsen

 Anders Løberg

Leder NBLF