Spires høringsinnspill til Oljefondet

Finansdepartementets ambisjon om at oljefondet skal være «ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning» er ikke oppnådd. Oljefondet er investert i selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten i konfliktområder, miljøødeleggelser og menneskerettigheter generelt. Hvorfor er dette mulig?

Oljefondet har i dag investert 45, 6 milliarder kroner i internasjonal våpenindustri som forsyner Israel med bomber og missiler, og 13,9 milliarder amerikanske dollar i de 50 viktigste selskapene som er med på å bygge opp ulovlige bosetninger på den okkuperte vestbredden. Vi lurer på hvordan dette stemmer over ens med kriteriene for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper når paragraf 4 sier at utelukkelse kan skje på bakgrunn av “grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner og salg av våpen til stater i væpnede konflikter”. Realiteten er at paragraf 4 og investeringene ikke går overens.

En kan også være kritisk til om denne ambisjonen om ansvarlig forvaltning kan sies å oppfylles når det kommer til miljøskade, også i henhold til paragraf 4. For eksempel kan man se på Shell og Eni sine virksomheter i Nigeria, da mellom 9 og 13 millioner fat med råolje har lekket ut i Nigerdeltaet i løpet av de 50 siste årene. Dette tilsvarer oljesøl på linje med Exxon Valdez-utslippet i 1989 hvert eneste år i over 50 år. Forurensningen har totalt ødelagt jordsmonnet, vannet og luften i området og bidratt til fratakelse av menneskers rett til god helse, mat og vann, og retten og slett levebrødet deres. Oljefondet er den tredje største investoren i Shell, og har derfor stor påvirkningskraft her. Men Finansdepartementet valgte fortsatt å se bort fra etikkrådets anbefaling i 2013 om å sette Shell under observasjon som følge av de alvorlige konsekvensene av virksomhetene deres. 

Spire mener at det er nødvendig å tydeliggjøre og styrke Etikkrådets rolle. For å nå målene i parisavtalen er vi nødt til å stoppe miljøødeleggelser, ikke bidra til dem. Det samme gjelder for menneskerettighetsbrudd. I dag er etikkrådets rolle begrenset slik at styret i den norske bank selv kan velge når de ønsker å lytte til dem. Det kan se ut som mandatet om “høyest mulig avkastning” blir et mål som går foran etiske premisser for investeringer. Men dette vet vi som sivilsamfunn ikke nødvendigvis så mye om, da åpenheten til fondet er svært begrenset. Derimot, når man ser hvor sjeldent Oljefondet trekker seg ut av selskaper grunnet etiske premisser lagt fram av etikkrådet, så er kanskje ikke dette en helt urealistisk slutning å ta? NBIM er tydelige på at de kun tar i bruk identifisering av ESG-risiko hos selskaper i mindre investeringer, da aktivt eierskap får denne rollen i de større investeringene. Men vi lurer på om dette har noen effekt, og hvordan en kan få innsyn i disse prosessene, spesielt dersom en ikke skal bruke “utelukkelse og observasjon” som pressmiddel. I tillegg, dersom det aktive eierskapet ikke fungerer som planlagt, vil en da fortsette å være investert i sterkt uetiske selskaper? 

I dag har etikkrådet altfor få ressurser til å ivareta rollen sin effektivt. Dette gjør at terskelen for å granske selskaper blir høy, og Etikkrådets mulighet for å anbefale observasjon eller utelukkelse for den norske bank blir svært begrenset. For at SPUs etiske arbeid skal fungere ideelt er man helt avhengig av å styrke etikkrådets posisjon. 

Vi ser tydelig at mekanismene som skal hindre uetiske investeringer på bekostning av menneskerettigheter og store miljøskader, ikke fungerer optimalt. Spire anser det at fondet i dag er “ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning”, som usant. Det finnes smutthull og andre strukturelle problemer som gjør at selskaper som Statens Pensjonsfond Utland er investert i, ikke endrer atferd. Derfor krever Spire at:

• Terskelen for observasjon og utelukkelse endres, slik at SPU ikke lenger kan investere i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene generelt.
• Fondet utøver åpenhet knyttet til kriterier for risikobasert nedsalg hvor terskelen settes for videresendelse av saker til Etikkrådet. 
• Finansdepartementet må gis en orientering om hvordan fondet ligger an med det planlagte 25-30% nedsalget i fondets referanseindeks og rapportering på oppfølging av forventningsdokumenter må finne sted
• Det tydeliggjøres at etikkrådet skal ettergå de største investeringene i fondet. 
• Budsjettet til Etikkrådet skal økes.