Redd Barna vil med dette takke for at vi får mulighet til å komme med innspill til Meld. St. 22 (2023-2024) – Statens pensjonsfond 2024. Vi vil i innspillet argumentere for at Norges Bank umiddelbart må trekke Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer i selskaper som bidrar til krigshandlingene i Gaza grunnet både fare for mulig folkemord og krigsforbrytelser.[1]   

1. Folkeretten og Norges ansvar til ikke å bidra til krigsforbrytelser og folkemord

Den internasjonale domstolen (ICJ) konkluderte i sin kjennelse av 26. januar 2024 med at det er fare for (plausibelt) folkemord i Gaza og besluttet derfor å pålegge Israel å innføre flere hastetiltak for å unngå dette. En ankedomstol i Nederland[2] har også konkludert med at det er risiko for at det blir begått brudd på humanitærretten av Israel i Gaza siden de ikke tar tilstrekkelig hensyn til sivile. De har derfor stanset eksporten av komponenter til F-35 til Israel. I tillegg har ulike FN-organer samt nasjonale myndigheter uttalt at mange av de lidelsene vi er vitne til i krigføringen i Gaza kan skyldes krigsforbrytelser.

Ifølge folkeretten har stater en plikt til også å hindre både folkemord og krigsforbrytelser i Gaza selv om de ikke er part i selve konflikten.[3] Dette innebærer både en plikt for statene til å sørge for at de ikke selv bidrar til disse handlingene. I tillegg skal de sikre at enkeltindivider og juridiske personer (typisk selskaper) ikke bidrar til disse handlingene hvor det er mulig. Ifølge folkemordskonvensjonen og Genève-konvensjonene har stater en forpliktelse til å hindre krigsforbrytelser eller folkemord når det er en klar risiko for at dette kan forekomme  Det er således ikke et krav at internasjonale eller nasjonale domstoler har konkludert med at det foreligger krigsforbrytelser eller folkemord for at stater skal hindre disse forbrytelsene.[4] Redd Barna mener at staters investeringer i selskaper som bidrar til mulig folkemord og krigsforbrytelser også vil kunne rammes av deres ansvar om å hindre disse forbrytelsene.     

Utenriksministeren uttalte i etterkant av kjennelsen i ICJ at Norge skal se på samhandlingen med Israel. Så langt har ikke noe skjedd. Det haster å sikre at Norge ikke bidrar til krigshandlingene på Gaza blant annet via investeringene til Statens Pensjonsfond Utland i utenlandske selskaper.

2. De etiske retningslinjene for utelukkelse

Stortinget vedtok i 2021 et nytt adferdskriterium om utelukkelse av selskaper som selger våpen som brukes til å begå alvorlige og systematiske brudd på krigens folkerett. Redd Barna har ved flere anledninger påpekt at vi mener vilkårene for utelukkelse etter dette kriteriet ble satt for høyt i 2021. Det vi nå ønsker å påpeke i denne høringen er at barna i Gaza ikke har tid til å vente på at Etikkrådet kommer med anbefalinger og Norges Bank vedtar nedsalg i våpenselskaper som leverer våpen som brukes i Gaza. Som påpekt av medlem i Etikkrådet Cecilie Hellestveit til VG[5] kan denne prosessen ta opptil ett år.

3. Anbefaling om risikobasert nedsalg av Norges Bank

Det haster med å få stoppet mulig folkemord og krigsforbrytelser på Gaza. Det er derfor viktig at stater nå hinder salg av blant annet våpen og annet forsvarsmateriell til partene i denne konflikten. Reglene for anbefalinger og nedsalg som følger av Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland er ikke egnet i dette tilfellet siden det tar for lang tid.  Det er derfor helt nødvendig at Norges Bank nå gjør egne risikobaserte nedsalg i selskaper som bidrar til krigshandlingene på Gaza.

Som påpekt i finansministerens svar til Stortinget av 14.03.2024[6], er regjeringens fraråding til næringslivet om handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene også rettet mot investeringene til SPU. Norges Bank er pålagt å utarbeide prinsipper for ansvarlig forvaltning av SPU i tråd med retningslinjene for ansvarlig næringsliv fra FN (UNGP) og OECD som anbefaler nedsalg i selskaper som bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd i konfliktområder.[7] Etikkrådet innrømmer i sin årsmelding at de kan ha trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte områder[8]. Det er derfor viktig at finansministeren fremhever det selvstendige ansvaret Norges Bank har etter OECD og UNGP til å trekke seg ut av investeringer som bidrar til å opprettholde de ulovlige bosetningene selv om dette ikke er anbefalt av Etikkrådet.

Redd Barna mener at UNGP og OECDs retningslinjer også innebærer at Norges Bank kan ha et ansvar for å selge seg ned i våpenselskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at deres produkter brukes til å begå krigsforbrytelser eller folkemord. I tråd med de avgjørelsene og uttalelser som nå foreligger fra både ICJ, nasjonale domstoler og nasjonale myndigheter om mulig folkemord og krigsforbrytelser, mener Redd Barna det haster med at Norges Bank gjør risikobasert nedsalg i selskaper som bidrar til krigshandlingene i Gaza selv om dette ikke (foreløpig) er anbefalt av Etikkrådet.

Et slikt umiddelbart nedsalg i selskaper som leverer utstyr til krigføringen i Gaza ligger innenfor mandatet til fondet i lov om Statens pensjonsfond hvor det står at fondet skal forvaltes forsvarlig. Dette fremgår likevel ikke tydelig av Stortingsmeldingen at det foreligger planer om et slikt nedsalg fra hverken Finansdepartementet eller Norges Bank sin side. Redd Barna ber derfor Stortinget å vedta følgende:

• Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank å foreta et risikobasert nedsalg i selskaper i SPU som bidrar til krigshandlingene i Gaza. [9]

[1] Redd Barna har ikke gjort en egen gjennomgang av hvilke selskaper dette er. Det vises imidlertid til denne oversikten over selskaper som leverer utstyr som brukes i krigføringen på Gaza og hvor SPU skal ha investeringer i flere av disse selskapene: https://afsc.org/companies-2023-attack-gaza.

[2] Hentet fra det nederlandske nettstedet De rechtspraak, 12. februar 2024. URL: https://www.rechtspraak.nl/Organisatie-en-contact/Organisatie/Gerechtshoven/Gerechtshof-Den-Haag/Nieuws/Paginas/The-Netherlands-has-to-stop-the-export-of-F-35-fighter-jet-parts-to-Israel.aspx

[3] Se Folkemordskonvensjonen av 1948 artikkel 1 og fellesartikkel 1 til de 4 Genève-konvensjonene av 1949

[4] Nærmere om innholdet i plikten til å hindre krigsforbrytelser finnes i kommentarene til blant annet 1. Genève-konvensjon. Se også Se dom fra Den internasjonale domstolen (ICJ) 2007 Genocide (Bosnia v. Serbia)par 430 i 2007 om det nærmere innholdet i handlingsplikten for stater etter folkemordskonvensjonen artikkel 1 hvor «due diligence» vil stå sentralt og som også uttaler i par 431 følgende om når denne handleplikten inntreffer: “State’s obligation to prevent, and the corresponding duty to act, arise at the instant that the State learns of, or should normally have learned of, the existence of a serious risk that genocide will be committed.”

[5] VG, 8. mars 2024. «Oljefondets etikkråd: Snakker med selskaper om Israel-investeringer». URL: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jl6AGn/oljefondets-etikkraad-snakker-med-selskaper-om-israel-investeringer

[6] Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren, 14. mars 2024. 

[7] Se UNGP 7 om staters ansvar for å hindre at selskaper bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd i konfliktområder samt OECDs særlige veiledningsdokument for investorer: https://mneguidelines.oecd.org/RBC-for-Institutional-Investors.pdf. I Stortingsmeldingen er det også fremhevet flere steder i meldingen at Norges Bank bruker risikobasert nedsalg i selskaper hvor selskapene ikke retter seg etter de forventninger som er satt av Norges Bank.

[8] Se Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland Årsmelding 2023, side 25.

[9] En slik instruks vil innebære en fullmakt for Norges Bank til å fravike referanseindeksen mer enn 1,25 prosentpoeng om det skulle være nødvendig.