Brannfaglig Fellesorganisasjon - BFO, høringsinnspill Meld.St.16 (2023-2024)

Innledning

Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) ble stiftet i 2003. Bransjeforeningen ble stiftet pga. behov man opplevde etter innføringen av Forskrift Om Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn (FOBTOB) i 1990 og Teknisk Forskrift av 1997. Begge disse forskriftene revolusjonerte måten man fulgte opp brannteknisk tilstand på byggverk i hhv. Brannlov og Plan- og Bygningslov regime.

Etter katastrofen med skipsbrann på Scandinavian Star 1990 ble de innført egen utdanning for branningeniører på høyskolen i Haugesund, i dag ligger under Høyskolen på Vestlandet

Siden den tid har det blitt bygget mer og mer kompetanse i samfunnet innenfor det branntekniske området. I stor grad ledet an av lovmaker – og de som har tilegnet seg kompetanse på området.

Brannbransjen har siden 1997 forskriften tredde i kraft stått for all prosjektering og byggevirksomhet på nybygg samt all oppgradering av eksisterende byggverk. Alle former for vedlikehold og kontroll på sikkerhetstekniske installasjoner er det brannbransjen som gjennomfører.

Når det nå lages en stortingsmelding på området brann og sikkerhet innenfor byggverk, så er det viktig å forstå at her har det vært en ganske voldsom utvikling – og det er også viktig at vi bruker den kunnskapen vi har tilegnet oss som samfunn til å drive utviklingen videre.

Stortingsmelding nr 16 nevner ikke branningeniøren og heller ikke brannbransjen som i alle prosjekter med nye og eksisterende bygg og anlegg har gjort en viktig jobb i ca 30 år. Disse sitter på betydelige kunnskaper om hvordan regelverket fungerer og hvordan man kan oppnå forbedret brannsikkerhet i bygg- og anlegg.  

Kommentarer 5 Nasjonale mål

For at ingen skal omkomme i brann, helseskader skal reduseres og materiell skader minimeres så er det nødvendig både med styrket slokkeberedskap og at bygg og anlegg er brannsikret både med aktive og passive tiltak som gir tid for rømming, begrenser spredning og gir brannvesen bedre premisser.

I tillegg forslår vi at siste punkt også tar inn et miljøfokus som er viktig i denne sammenhengen. De enorme kostnadene som det store antall branner medfører gir et voldsomt forbruk av materialer til gjenoppbygging som genererer store klimagassutslipp, ikke bare verditap.

7.1.1 Byggeregelverket – brannregelverket

Det krever noe kompetanse for å forstå og se det samspillet som lovmaker legger opp til i disse to lov regimene. Disse lovene forholder seg til ulike myndighetsregimer, godkjenninger, tilsyn, osv. Etter vår oppfatning, bør det fokuseres mer på å bygge opp kompetanse og forståelse for regelverket og det samspillet som dette legger opp til.

Viser i denne anledning også til den kompetansen som brannbransjen kan bidra med inn i bla. Fagskolen. Bransjen har måttet forholde seg til begge disse lov regimene og samspillet mellom disse i mange år og har bygget opp en god forståelse for samspillet mellom disse.

Bransjens erfaringer er at et særlig viktig punkt er fokus på å ivareta brannsikkerheten i byggets levetid. Vår erfaring er at det er meget store mangler i dagens bygningsmasse. Samtidig blir det feil å anta at et nybygg er korrekt utført mht. brannsikkerhet når det tas i bruk. Manglende kontroll og oppfølging i byggeperioden er hovedårsak til at vi erfarer store mangler og feil. Vårt forslag er å innføre «EU-kontroll» på bygg.

8.4.1 Forskning på brannområdet

Det forskes på for lite på brannområdet generelt og spesielt på det som faller utenfor den branntekniske forskningen.

Vi mener at man bør sette av eksempelvis 300 millioner de neste 10 årene for forskning innenfor brannområdet, det vil da være viktig at disse midlene tildeles gjennom en søknadsprosess – gjerne gjennom Forskningsrådet.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at det finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø innen brann med brannforskningsinfrastruktur, som ikke er nevnt i stortingsmeldingen. Det finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø og forskningsmiljø innenfor brannsikkerhet på Høyskolen i Vestland (HVL) – dette har vært her siden 1995. På HVL finnes det et aktivt nasjonalt kunnskapsmiljø med professorer, doktorer, stipendiater og studenter innen brann både på Bachelor og Master nivå innen brannsikkerhet.

Det er også en infrastruktur med brannlaboratorium, egen testhall «Hall of Flame» på ResQ testsenter og nyinnkjøpt instrumentering som konkalorimeter og TGA for brannforskning og brannforsøk. Hele denne infrastrukturen er og har alltid vert tilgjengelig for norske myndigheter, næringslivs- og forskningsaktører. Dette vises godt i de samarbeid dette kompetansemiljøet har hatt med noen av Norges største bedrifter (for eksempel Equinor).

Bevillinger over statsbudsjettet for slik forskning bør lyses ut og ikke tildeles private virksomheter direkte, slik det gjøres i dag.

Dette mener vi må fremkomme mye tydeligere i stortingsmeldingen.

8.4.2 Brannetterforskning - læring etter branner

Det er en kjensgjerning at politiet i dag ikke etterforsker branner på en tilfredsstillende måte – heller ikke etter riksadvokatens rundskriv gjeldende for brannetterforskning.

Det er også en kjensgjerning at politiet ikke innehar særlig kompetanse innen hverken Brannloven eller Plan- og Bygningsloven samt praktisk anvendelse av disse. Brannvesenet innehar heller ikke kompetanse innenfor Plan- og Bygningsloven og praktisk anvendelse av denne.

Innenfor andre sektorer i samfunnet har man innsett at det ikke er formålstjenlig at politiet alene utreder uønskede hendelser, men at man har opprettet Statens havarikommisjon for å ivareta utredning som en undersøkelseskommisjon i forbindelse med ulykker og alvorlige hendelser.

BFO er en aktør som i flere år har tatt til orde for at Statens havarikommisjon[3] også burde gjennomføre undersøkelser om branner som oppstår og som enten får eller kan få betydelige konsekvenser – eller som av andre årsaker er viktige å få undersøkt på en fagkyndig god måte. Har også være omtalt som en «Brannkommisjon» [4].

I dag er læring av brannhendelser nærmest fraværende. Det er viktig at ikke bare årsak, men også grad av spredning og svikt i forventet brannsikkerhet etterforskes og evt. får konsekvenser.

8.1.3 Etter- og videreutdanning

Det er i dag svært lite samarbeid mellom det som tidligere var Brannskolen – i dag en Fagskole og aktører på utsiden av brannvesenet. Herunder kompetansemiljøet både i Haugesund (HVL) og Trondheim (RISE) samt private og offentlige aktører med det som etter hvert har blitt en betydelig brannteknisk og ikke minst real kompetanse. Dette samarbeides bør bedres

Avsluttende kommentar

Vi stiller oss undrende til at man i forarbeider som skal være styrende for hvordan fremtidens brann- og redningsvesen skal utvikle seg i framtiden, i liten grad involverer bransjens eneste uavhengige organisasjon som representerer en betydelig medlemsmasse inklusive blant annet HVL og RISE. Våre medlemmer som representerer hele bransjen og som til daglig jobber med disse spørsmålene og er/blir direkte berørt av stortingsmeldingens innhold. BFO har medlemmer i alle sektorer inkludert kommunal forvaltning og nybygg, statlig forvaltning og nybygg, private entreprenører, rådgivende selskaper og forvaltere – og ikke minst aktører innen brannteknisk forskning og høyere utdanning. Hvis det er ønskelig, så stiller vi gjerne på møte for å utdype dette, samt å besvare eventuelle spørsmål dere måtte ha.

[1] Se https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging/#forebyggende-plikter-for-eieren-av-byggverk

[2] Se https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging/#forebyggende-plikter-for-brukeren-av-byggverk

[3]https://havarikommisjonen.no/Om-oss

[4]https://www.bfobrann.no/images/dokumenter/Hva_jobber_BFO_med/Minister_Anundsen_vedr_brannkommisjon_oppf%C3%B8lging_inkl_vedlegg.pdf