Dette er ikke et abortlovforslag for framtida

Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for norsk kvinnebevegelse. For oss i kvinnebevegelsen har abortkampen vært sentral i mer enn 100 år.  De seinere år har abortkampen vært formulert som en kamp for kvinners fulle menneskerettigheter.

Menneskerettigheter og svangerskapsavbrudd.

Norges kvinnelobby ser på kvinnen som en person som skal ha fulle menneskerettigheter. Hennes menneskerettigheter kan ikke innskrenkes på en måte som mannens menneskerettigheter ikke blir. Bare (biologiske) kvinner blir gravide, og kvinner over hele verden blir utsatt for sosial kontroll knyttet til hennes svangerskapsavbrudd. De norske abortnemdene er ikke noe vesensforskjellig fra andre lands sosiale kontroll og skammeliggjøring av kvinners svangerskapsavbrudd.

Menn blir ikke gravide og slipper denne sosiale kontrollen og skammeligjgøringen etter sex. Vi kan ikke si vi har likestilling etter loven så lenge vi har innskrenkete abortrettigheter. Dette er et prinsipielt spørsmål.

I proposisjonen drøftes hvor langt det er anledning til å avkorte kvinners rettigheter, ut fra bla den europiske menneksrettskonvensjonen. Det er forstemmende at proposisjonen velger et ståsted om hvordan en kan gjøre kvinners rettigheter så små som mulig.  

Respekten for det ufødte liv skal gjennomføres med kontroll mot de svakeste kvinnene. 

Det enkelte foster gis ikke rettigheter etter forslaget, en er klar over at foster ikke har menneskerettigheter. Nå skal kvinnens konkrete liv utsettes for nemd av hensyn til den totale respekten for det ufødte liv i samfunnet. Her reduseres altså tilfeldige kvinner for sosial kontroll i form av nemd fordi samfunnet sies å ha behov for respekt for livet. Disse kvinnene som søker abort etter uke 18, kan ofte ha fostre med alvorlige tilstander, er selv alvorlig syke, har tunge rusproblem, er utsatt for vold og voldtekt, er kaotiske. De er i menneskenød. Mange av graviditetene hvor en søker abort etter uke 18 er ønska men kan ikke gjennomføres. I rettferdighetens navn burde en, hvis en må innskjerpe respekt for det ufødte liv i hele samfunnet ved inngripen ovenfor noen få av oss kvinner, kanskje heller ha plukket ut et antallsmessig tilsvarende tilfeldig utvalg av abortsøkende kvinner til nemd, isteden for å ta de som står i de verste situasjonene. 

18 uker

Dagens forslag utvider kvinners selvbestemmelse til 18 uker. Dette er på høy tid. Denne rettigheten ble innført i Sverige på 1970-tallet, uten økning i aborttallet. Gjennom studier på tvers av land er det nå trygt å si: aborttallet stiger ikke med lovligheten. 18 uker er også i tråd med praksis i dag, siden svært få får avslag i nemd før uke 18. Det er også svært få avslag mellom 18 og 22 uke. Nemdene er derfor unødvendige ekstrarunder for særlig sårbare kvinner. De påfører kvinner skyld, skam og betydelig angst for om de får medhold.

Den beste nemda er kvinnen selv 

Dagens forslag viderefører ordningen med abortnemder. De skal bestemme over kvinnen. Nemder er en underkjenning av kvinnens kjennskap til egen og fosterets situasjon, og kvinnens etiske vurderinger. En kan si at den beste nemda er kvinner selv. Ingen kjenner situasjonen bedre og ingen kan foreta de moralske avveiningen bedre. Ingen andre bærer heller følgene av en beslutning, om hun vil avbryte eller fullføre svangerskapet.

Alle medlemsorganisasjonene i Norges kvinnelobby er mot nemder. Nemder har vært kritisert fra de ble innført i 1964, fra kvinnebevegelsen og fra arbeiderbevegelsen. Vi vil oppfordre Stortinget til å finne andre løsninger i loven. Norsk kvinnebevegelse vil kjempe videre for en ny lov som gir kvinner fulle rettigheter og ingen nemdmøter.

Nemdene i lovforslaget

Nemdene er foreslått å øke fra to til tre medlemmer hvorav den ene skal være jurist. Vi er mot dette. Hvis Stortinget velger å påtvinge kvinner nemder vil vi at overtallet skal være så lite som mulig, altså 2 mot kvinnen, og vi ønsker ikke jurister men leger/helsepersonell til å ta avgjørelsen. Disse har trening i å møte pasienter og vil kunne forstå hennes situasjon bedre. Vi vet det gir bedre gjennomslag når kvinnen møter i nemd og vi er derfor skeptisk til sentralisering av nemdene. Dette kan bety svakere rettigheter for kvinnen der det er langt til nemd. 

I foreslått lovtekst om ankenemd § 19, er kjønn på nemdsmedlemmene ikke omtalt. Lobbyen mener Stortinget må rette opp dette ved å ta inn tilsvarende tekst om dette som i § 11 om nemdene: minst 50% må være kvinner. Vi går ut fra at dette er en forglemmelse. 

Abortbehov etter uke 22 ved straffbare forhold

I svært få tilfelle har jenter og kvinner behov for abort etter uke 22. Det kan gjelde ved  voldtekt og incest.  Dette åpner ikke lovforslaget for. Dette blir vurdert opp mot torturkonvensjonen, og vi forstår ikke hvordan proposisjonen kan forvare dette etter sin drøfting. Barnekonvensjonen kan også være riktig å trekke inn her, da jenter ned i 11-12 år, voldtatt av slektning, har måttet reise til USA for abort, da de ikke har fått i Norge etter uke 22. Slike svangerskap blir jo ofte oppdaget sent. Vi ber Stortinget lage rom i loven for abort i særlige tilfelle etter uke 22 når graviditeten er resultat av straffbar handling. 

Svangerskapsavbrudd er vanlig i alle land- bør være trygt og gratis for alle.

Både aborter og fødsler er vanlige deler av kvinners liv i fertil alder i alle land, og aborter forekommer uavhengig av lovlighet, trygghet og teknologisk nivå. Aborter bør gjennomføres trygt og med like rettigheter for kvinner med og uten økonomiske ressurser. Derfor bør abort være lovlig, trygt og gratis. Dette bør også gjelde papirløse- og tilsvarende med svangerskapsoppfølging og fødsel. Vi ber Stortinget gå for gratis svangerskapsoppfølging, abort og fødsel for alle kvinner som er i Norge. Dette er viktig kvinnehelse.

WHOs anbefalinger og Norge- som langt fra er i spiss for SRHR. 

WHO oppfordrer landene til dette: fulle abortrettigheter uten forsinkelser og grenser. Nå vil Norge for første gang ikke følge WHOs anbefalinger. Mange land i verden har nå utvidet lovlighet for abort sammenlignet med Norge, og vi kan ikke med troverdighet gå i spissen for kvinners seksuelle og reproduktive retter internasjonalt. 

Formålsparagrafen bruker begrepet "respekt for det ufødte liv"

Vi vil oppfordre Stortinget til å drøfte dette begrepet: Hva menes her; er det den  definisjonen som er brukt i USA og i proLife-bevegelsen hvor embryoer blir regnet som liv og ødeleggelse av dem regnes som mord? Et mer nøytralt begrep er foster. Hvilket begrep vil Stortinget bruke?

Kjønnsnøytralitet i språket i loven

Abort er en kvinnerettighet og abortkampen en kvinnekamp for kvinners likestilling med menn. Forslagets bruk av begrepet "den gravide" gjør det utydelig at den sosiale kontrollen i nemdene gjelder det ene kjønn og ikke det andre. Vi viser til at FN har kritsert Norge for kjønnsnøytral lovtekst flere ganger og ber Stortinget endre begrepsbruken ved å erstatte den gravide med kvinne gjennom hele lovteksten, men med en passasje som sikrer de få biologiske kvinner som er juridiske menn og søker abort samme rettigheter. 

Vi viser forøvrig til våre medlemsorganisasjoners syn og argumentasjon., både i denne høringsrunden og i den tidligere.