Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2025, Prop 1. (2024-2025) Kap. 760, 761, 762

Helse og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2025  

Vi ser med skuffelse og bekymring på mye av det som foreslås i budsjettforslaget. 

Det første som blir tydelig, er hvor liten plass frivilligheten har fått. Frivillighet nevnes totalt 21 ggr i løpet av hele proposisjon, og begrepet helsefrivillighet er ikke brukt overhodet. Til sammenligning benyttes ordet frivillighet 176 ggr i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag for 2025 (Prop.1 S (2024-2025)). 

Med et helsevesen hvor ressursknapphet og stramme budsjetter er normen, vil helsefrivilligheten være av økende betydning i kommende år og bør prioriteres.  

I NOU 2023:4 anerkjennes helsefrivillighetens betydning og bidrag i å løse ulike samfunnsutfordringer (s.123). Budsjettforslaget viser lite tegn til samme anerkjennelse. Til gjengjeld foreslås det å flytte post 71 Frivillig arbeid mv. under kap. 761 Omsorgstjeneste til post 70 Tilskudd, under det nye kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop.1 S (2024-2025) s.238). Da fjernes den eneste posten som kan knyttes direkte til frivillighet som ikke er relatert til rus eller psykiske lidelser.   

Dette forstås som at frivillighet innen helse ikke prioriteres til tross for at det er en generell oppfatning om at samfunnet vil være avhengig av helsefrivilligheten for å kunne løse morgendagens utfordringer med en kommende eldrebølge på vei. For å sikre helsefrivilligheten et godt fundament, bør tiltak for anerkjennelse, opprettholdelse og bred deltakelse settes inn allerede nå.     

En satsing på en mangfoldig og sterk helsefrivillighet  

Det ønskes en mangfoldig frivillighet med økt deltakelse, og statlig frivillighetspolitikk skal tilrettelegge gjennom økonomiske tilskuddsordninger (Meld. St.10 (2018-2019),s.8). Helsefrivilligheten er en del av mangfoldet, men eksisterende støtteordninger er til hinder ved å være mangelfulle, spissede og tilpasset spesifikke tiltak. Hensikten med endringen som ble gjort var å skape større rettferdighet, like forutsetninger og gjennomsiktige prosesser (Prop.1 S (2024-2025) s.18). Dessverre har det hatt motsatt effekt for mange. Det er f.eks ingen tilskudd Ønsketransporten (ØT) kvalifiserer for, og vi ekskluderes fra det som skal være en rettferdig søknadsprosess. ØT´s situasjon er påpekt av repr. Hjemdal, Fiskaa og Bollestad i skriftlige spørsmål til helseministeren. I besvarelsene fremkommer det ønske om at flest mulig frivillige organisasjoner skal kunne søke om tilskuddsmidler, og hvordan dette fordrer åpne og tilgjengelige prosesser, men disse prosessene som ikke er tilgjengelige for oss som faller utenfor de spissede kriteriene. Hvordan er det tenkt at nye initiativ skal kunne utvikles og ha livets rett?     

ØT deltok i vår på innspillsmøte om den nye tilskuddsordningen. Når det nå fremkommer at ordningen ikke vil evalueres før neste budsjett, undrer vi oss over om møtet er avholdt uten hensikt om endring og forbedring (Prop.1 S (2024-2025) s.202). For mange kan 2026 være for sent, ØT inkludert. 

 Frivillighetens betydning, også i et folkehelseperspektiv  

Frivillighet er mer enn deltakelse og bidrag, den er også kompetanseformidlende, tradisjonsbærende og helsefremmende (Meld. St.10 (2018-2019), s.22). Helsefrivilligheten er tosidig. Det omhandler hvordan frivilligheten kan være bidragende til å løse utfordringer i det offentlige, og de positive helseeffektene det kan ha for mennesket å være frivillig. De fysiske og psykiske gevinstene er mange, som reduksjon av inaktivitet, opplevelse av fellesskap og meningsfull aktivitet, relasjonsbygging og økt livskvalitet (Meld. St.10 (2018-2019) s. 31).     

Blant våre frivillige er mange pensjonerte arbeidstakere og mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv. Deres tilbakemeldinger er hvordan ØT er viktig i deres liv ved å være en sosial arena, samt hvordan det er av stor betydning å bruke tid og livserfaring på noe meningsfullt. Dette fremkommer også gjennom spørreundersøkelsen vi sender ut til frivillige etter oppdrag.

Vi har et stort antall helsepersonell som bidrar. De muliggjør videreføring av behandling og ivaretakelse av medisinske behov under oppdrag, og blir en forlengelse av helsevesenet. Noen har falt utenfor arbeidslivet, men besitter store ressurser som de benytter som frivillig.    

Vår holdning er at alle kan bidra med noe, og at frivillighet i ØT i utgangspunktet er for alle. I tillegg til deltakelse på oppdrag har vi frivillige som utgjør de lokale rådene, som arrangerer ulike arrangement og sosiale møtepunkter, som profilerer organisasjonen på stand eller via presentasjoner, som bidrar med praktiske gjøremål rundt biler og utstyr, og som deltar på strikkekafé hvor de lager bamser som gis ut til syke barn og barn som pårørende. Stadig flere aktiveres på ulike arenaer og de fleste kommer igjen når de først har vært med én gang. Mange bringer også med en ny frivillig.   

Vi anser ØT for å være en viktig bidragsyter til frivilligheten, i tillegg til å ha et unikt tilbud.

Helhetlig og holistisk omsorg  

Helsevesenet er tuftet på et verdigrunnlag om en helhetlig tilnærming til mennesket som innebærer de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov (Meld. St. 38 (2020-2021),s.17). En utfordring i et presset helsevesen med et økende effektivitetskrav. Å ivareta alle behov er vanskelig og består gjerne i opphold utenfor institusjonens fysiske rammer. Eksempler vi kjenner til er gravferd i nær familie, skolestart, bryllup, dåp, konfirmasjon, skoleavslutning, kulturelle og sportslige begivenheter, en tur hjem eller på hytta. Som syk kan det medføre behov for ivaretakelse av det medisinske, samt transport med ambulanse. Det er det hverken tradisjon for eller ressurser til i offentlig helsevesen.   

ØT er en forlengelse av helsevesenet, utenfor lovfestet sørge-for ansvar, med mulighet til å ivareta pasientens behov. Vi skreddersyr hvert oppdrag med nødvendige ressurser. Det gir muligheter til å være sosial og delaktig i eget liv tross sykdom. Dette kan gi påfyll og livsmot for den syke, også for de som er rundt.   

Finansiering og kostander   

ØT finansieres nå på pengegaver, donasjoner, sponsorater, grasrotandel og medlemsavgift. Det dekker langt på vei kostandene i forbindelse med oppdrag, lokal frivillighet og arrangement i den sammenheng. Vi har også utgifter som ikke dekkes, som administrasjonen på totalt 2,25 årsverk og store kostnader knyttet til kjøretøy. Bilene er gamle og utrangerte fra spesialisthelsetjenesten, med lang kjørelengde. De er vårt hovedverktøy som vi er avhengig av.     

Frivillighet koster. Det melder seg stadig nye frivillige, i gjennomsnitt 0,57 per døgn. Dette medfører over 900 frivillige registrert i ØT. Å aktivere disse, krever tid og ressurser. De må tilbys en trygg opplæring og innfasing i organisasjonen.

For å skape ildsjeler som driver tilbudet fremover er det fundamentalt å ha en forutsigbar økonomi og trygghet i forhold til organisasjonens videre eksistens. En konstant trussel om nedleggelse er demotiverende på administrasjon og frivillige.

  Vi regner en operativ kostnad på ca. 5000,- per oppdrag. I offentlig regi ville dette kostet langt mer. ØT´s hovedkostnader er administrative, hvor drift ivaretas via mottak, samhandling, kartlegging og planlegging av oppdrag, ivaretakelse og opplæring av frivillige og lokalavdelingene med deres rådsmedlemmer og aktiviteter. Selv om ØT tuftes på frivillighet, kreves det en tilretteleggende, oppfølgende og ansvarsbærende administrasjon. Til dette trenger vi en offentlig grunnfinansiering.

Ønsketransporten foreslår:  

1. At man parallelt med sammenslåing av kap. 761 og 762 til et nytt kap. 760, reetablerer kap. 761 hvor man tilfører midler til helsefrivillighet for å tydeliggjøre at helsefrivilligheten anerkjennes og ønskes i fremtiden.  
2. At det i årets budsjett avsettes øremerkede midler på kr. 5.000.000,- til Ønsketransporten, evt. at dette legges i en egen søknadsbasert ordning i gjennom «Tilskudd til drift, etablering og utvikling av Ønsketransporten».