NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL STORTINGETS BEHANDLING AV STATSBUDSJETTET FOR 2025
Vi vil her primært beskrive Naturvernforbundets innspill som angåer finanskomiteen direkte. Et helhetlig forslag til endringer som viser Naturvernforbundets forslag til endringer på hele statsbudsjettet, oversendes partigruppene. Noen hovedpunkter er nevnt nederst i dette notatet. Naturvernforbundets helhetlige forslag forbedrer budsjettbalansen med om lag 1250 mill. kroner.
Skatter og avgifter står sentralt i arbeidet med å omstille samfunnet over på grønne løsninger. Prinsippet om at forurenseren skal betale, bør ligge til grunn.
Vi foreslår følgende konkrete endringer i avgiftene i 2025, med følgende anslåtte provenyeffekt (mill. kroner):
Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72): 600
CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70): 3000
CO2-avgift i petroleumssektoren (kap. 5543 post 70): (tilfaller SPU)
Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70): 550
Merverdiavgift (kap. 5521 post 70) (fritak for reparasjon, utleie m.m.): -450
Avgift på deponi av mineralske masser (NY): 750
Sum endringer i inntekter: 3180
Drivstoff- og CO2-avgifter
Regjeringens grønne bok viser at vi ligger langt etter i arbeidet med å kutte landets klimagassutslipp innen 2030. Virkemiddelbruken må forsterkes kraftig, også miljøavgiftene. Det er bra at CO2-avgiftene økes noe, men den må økes mye mer fram mot 2030 – sannsynligvis opp til 3000–4000 kroner/tonn. Samtidig er det feil at veibruksavgiftene senkes, og vi går imot dette.
Naturvernforbundet kan ikke støtte ytterligere opptrapping av biodrivstoffbruken, som kan gi økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og/eller mangel på råstoff som bør brukes til andre formål. CO2-avgiften på mineralske produkter er derimot et viktig virkemiddel for å innfri Norges klimamål og -forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor. Som nevnt må den heves betydelig framover, og vi foreslår at den i 2025 økes med 50 prosent i forhold til 2024-nivå (reelt), altså fra 1176 til 1817 kroner per tonn.
CO2-avgiften i petroleumssektoren er viktig for å få til grønn omstilling og senke utslippene på sokkelen på en kostnadseffektiv måte. Vi ber om at avgiftssatsen der settes til samme nivå som den generelle satsen for CO2-avgiften på mineralske produkter i ikke-kvotepliktig sektor (altså 1817 kroner per tonn), i tillegg til kvotepris. Dagens mål om 2400 kroner i 2030 (i 2025-kroner) er ikke tilstrekkelig for å kutte utslipp, og det er sårbart for svingninger i kvotepris. Inntekten herfra tilfaller Statens pensjonsfond utland, og vi regner den derfor ikke inn som et proveny som kan brukes til andre formål i dette statsbudsjettet.
Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader om nye avgiftsgrep som må utredes:
«Stortinget ber regjeringen innføre en form for klimabonus. Hensikten er å øke oppslutningen om klimapolitikken ved at det økte provenyet betales tilbake til landets innbyggere med et likt beløp. Dermed vil folk som ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder klimapåvirkning, ikke få noen netto avgiftsendringer. Videre vil et slikt prinsipp unngå at offentlige budsjetter gjøres avhengig av inntekter fra høye utslipp, noe som kan gi uheldige virkninger. Utredningen må bl.a. se på prinsipper for tilbakebetaling samt hvilke avgifter eller økninger i avgifter som skal omfattes av ordningen.»
Flypassasjeravgiften
Regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften for reiser i Europa. Dette er ikke det vi trenger når samfunnet må omstilles i grønn retning. Om en er redd for at billettprisene på distriktsflyrutene blir for høye, er det bedre å heller subsidiere disse mer enn å gjøre det billigere med shoppingturer til europeiske storbyer. Vi ber derfor om at avgiften opprettholdes på 2024-nivå og prisjusteres.
Avgiftsendringer for en sirkulær økonomi
For å løse miljøutfordringene må vi gjøre noe drastisk med overforbruket.
I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, da det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Det er derfor nødvendig å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og nye tjenester som utdaterer bruk-og-kast-samfunnet ved å gjøre det enkelt, behagelig og lønnsomt for både privatpersoner og selskaper å låne, leie, gjenbruke og selge videre. Fritak for merverdiavgift (altså nullsats) på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk vil bidra i riktig retning, og vi ber om at dette innføres. Vi baserer provenyeffekten på at avgiftsendringen innføres 1. april 2025.
Naturvernforbundet foreslår at det innføres en ny avgift på deponi av mineralske masser på f.eks. minimum 50 kroner/tonn for å redusere både avfallsproblemer, arealinngrep og klimagassutslipp og bidra til en mer sirkulær økonomi. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. I første omgang foreslår vi en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall. Avgiften kan eventuelt skaleres fra f.eks. 35 til 150 kroner/tonn, avhengig av massens innhold av miljøgifter og andre skadelige stoffer samt av deponiløsning. Vi baserer provenyeffekten på at avgiften innføres 1. april 2025.
Torvuttak gir betydelige klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Grønn skattekommisjon har anbefalt at det innføres CO2-avgift på klimagassutslipp fra omdisponering av større arealer, f.eks. avskoging, drenering, grøfting og nedbygging av myr samt uttak av torv. En miljøavgift på omsetning av torv, som skal speile både klima- og miljøkostnadene, vil være en god løsning. Det vil synliggjøre de egentlige samfunnskostnadene, og en slik løsning vil sikre at det ikke blir forskjell på om produktet kommer fra norske eller utenlandske uttak. Provenyeffekten vil neppe bli stor, da avgiften forhåpentlig vil fortrenge de miljøskadelige løsningene. Avgift vil fremme andre og mer miljøvennlige typer jordforbedringsmaterialer, som kompostbasert jord. Vi foreslår at en slik avgift innføres 1. april 2025.
Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader om nye avgiftsgrep som må utredes:
«Stortinget ber regjeringen utrede materialavgift på jomfruelige materialer, i første omgang for plastemballasje, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2026. Avgiften skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgiften samt skalering er blant temaene som må utredes.»
Omstillingsavgift for petroleumssektoren
Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad om nytt avgiftsgrep som må utredes:
«CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten har til hensikt å motvirke negative eksterne kostnader som følge av utslippene fra utvinning av olje og gass. De store utslippene kommer imidlertid fra forbrenning. Olje og gass selges på et verdensmarked hvor store deler ikke omfattes av CO2-avgift eller et effektivt kvotesystem. For å kompensere for manglende klimavirkemidler ber Stortinget derfor regjeringen om å utrede en omstillingsavgift inspirert av forslag fra klimaomstillingsutvalget samt Hoel & Holden (Samfunnsøkonomen 2024). En slik avgift vil stimulere til nødvendig omstilling og skape nye langsiktige arbeidsplasser og skatteinntekter. Arbeidet med å utrede en slik avgift må starte umiddelbart, med tanke på innføring 1. januar 2026. Inntekten fra en slik avgift vil tilfalle Statens pensjonsfond utland.»
Utarbeidelse av statistikkgrunnlag for naturregnskap (kap. 1620 post 01)
Det er bra at det er satt av økte midler til naturregnskap på Klima- og miljødepartementets kap. 1410 post 21. Dette vil også kreve mer penger utarbeidelse av statistikkgrunnlag for naturregnskap hos Statistisk sentralbyrå. Vi foreslår derfor 25 mill. kroner ekstra til dette i 2025.
Viktige endringsforslag på andre komiteers ansvarsområder
Drastiske kutt i skogvern og andre natur- og klimatiltak på Klima- og miljødepartementets budsjett er uakseptabelt. I tillegg trengs det mer penger til energieffektivisering. Vi foreslår derfor nær 2,7 mrd. kroner ekstra til dette.