Forskningsrådets innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt helse- og omsorgskomiteen)
Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024. Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa.
Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.
De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå med årets budsjett. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.
Kvinnehelse trekkes frem som en satsning i årets budsjett. Regjeringen har signalisert et ønske om økt satsning på forskning på kvinnehelse, og har nylig lagt frem en strategi for feltet. Dette gjenspeiles ikke i midlene til Forskningsrådet. Forskning på kvinners helse er viktig for samfunn og arbeidsliv, kunnskapsbehovene er store, sykdomsbyrden høy, og forskningsaktørene i Norge er rede og har vist høy kvalitet
Det er svært positivt at oppbyggingen av KSF (kommunenes samarbeidsorgan for forskning) videreføres i samarbeid mellom HOD og KD. KSF skal styrke forskning, innovasjon og implementering i primærhelsetjenestene. Svak eller tilnærmet ikke-eksisterende organisering av forskning og innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har i en årrekke hemmet kunnskapsbygging, -spredning og -implementering. Det er derfor viktig at satsningen på 103 millioner kroner i 2024-budsjettet videreføres. Forskningsrådet har hatt en første utlysning og interessen fra kommunene til å jobbe sammen med forskningsmiljøene er svært høy – dette er det aller beste grunnlaget for det videre arbeidet.
Det er også positivt at Pilot Helse, som knytter sammen de offentlige helsetjenestene med det innovative næringslivet, videreføres. Her skapes tjenester og løsninger som løser problemstillinger for helsetjenestene samtidig som at vi utvikler et innovativt, verdiskapende næringsliv. Innovasjon Norge kommer nå også inn i arbeider med fire millioner kroner til et akseleratorprogram der samarbeid med Pilot Helse er særlig nevnt.
Forskning på helsedata er viktig. En av flaskehalsene er utlevering av data, og det er derfor positivt at det nå bevilges 10 millioner kroner til en videreutvikling av de sikre analyserommene på universitetene i samarbeid med FHI. Dette vil komme helseforskningen og dens brukere til gode.