Redd Barnas innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)
Øke nivået på trygdeytelser og sosialhjelpssatser for barnefamilier
I dag lever over 100 000 barn i Norge i familier med vedvarende lav inntekt.[1] Mer enn 70 000 barn bor i familier som mottar sosialhjelp, og 112 000 barn bor i en familie som mottar mer enn halvparten av sin samlede inntekt gjennom offentlige overføringer.[2] Dyrtid med økte levekostnader har gjort situasjonen vanskelig for mange barnefamilier. Ifølge SSB økte antallet sosialhjelpsmottakere med 9,8 % fra 2021 til 2022, og en fjerdedel av disse forsørger barn. Dyrtiden har tredoblet antallet husholdninger i alvorlige økonomiske vanskeligheter,[3] og mange barnefamilier kutter strømforbruket, reduserer måltider og avstår fra helsebehandling. Fafo har påvist at en betydelig andel av familiene i matkøer mottar offentlige ytelser, men disse er for lave til å dekke økende kostnader. Vi møter familier som befinner seg i en fastlåst livssituasjon, der utfordringene virker direkte inn på barnas levekår og livskvalitet.
Sifo har på oppdrag fra AID vurdert de veiledende satsene for sosialhjelp og konkluderer med at dagens veiledede satser er for lave for at samtlige målgrupper skal kunne opprette et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp.[4] Sifo finner at mange sosialhjelpsmottakere sliter med å dekke behov som sunn mat eller erstatning av klær ved behov. En tilsvarende utredning bør gjennomføres for statlige ytelser til barnefamilier, med vurdering av satsene opp mot barns rettigheter og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Det er godt dokumentert at offentlige støtteordninger er for lave, og myndighetene bør heve satsene for barnefamilier over fattigdomsgrensen. Barnefamilier må sikres midler til å dekke grunnleggende behov gjennom velferdssamfunnet.
Redd Barna anbefaler:
- Stønader og ytelser fra Nav til barnefamilier må økes, slik at de sikres en samlet inntekt over fattigdomsgrensen.
Barneperspektiv på Nav
Grunnloven §104 og barnekonvensjonen forplikter også Nav til å ha et tydelig barneperspektiv. Barns beste skal vurderes i alle avgjørelser som berører dem, og Nav må ta hensyn til barnas behov når tjenestemottakere har barn. En barnerettighetsvurdering er nødvendig for å sikre at konsekvensene for barn kartlegges, og at deres beste blir vurdert og dokumentert i vedtakene. Veilederen "Barnets beste"[5] beskriver hvordan dette kan gjøres, men Redd Barna er bekymret for at veilederen ikke blir fulgt opp i praksis.
Navs avgjørelser påvirker barns livskvalitet, men manglende barnefaglig kompetanse hos Nav-ansatte gjør at barns behov ikke alltid blir ivaretatt. Dette har Helsetilsynet, Riksrevisjonen og Sivilombudet bekreftet i flere rapporter, som viser at kartleggingen av barns behov ofte er tilfeldig og usystematisk. Helsetilsynets tilsyn i 2022–2023 avdekket lovbrudd i 58 av 68 Nav-kontorer, der barns beste ikke ble tilstrekkelig vurdert i saksbehandlingen.[6] Ved mangelfull kartlegging kan ikke Nav-ansatte vite hvilke behov den enkelte familie har, og familiene vil ofte være uvitende om hvilke rettigheter de kan kreve. I praksis betyr dette at barn ikke får nødvendig utstyr til fritidsaktiviteter, klær til skoleturer, eller støtte til å reparere sykkelen. Det er en stor systemsvikt som ikke kan godtas. Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at et tilsvarende tilsyn i 2012 konkluderte med samme svikt, men på 10 år har det ikke blitt satt inn tiltak som har bedret situasjonen.[7]
Nav-ansatte forteller om manglende kunnskap og rutiner for å dokumentere barns behov, noe som gjør det vanskelig å inkludere barneperspektivet. Mange ansatte opplever usikkerhet rundt hvordan de skal håndtere barns rettigheter i praksis, og peker på behovet for bedre verktøy og mer konkret veiledning. Navs lovverk må styrkes slik at barns rettigheter prioriteres over økonomiske insentiver.
Redd Barna anbefaler:
- Lovfeste at barnets beste skal vurderes og dokumenteres i Navs møte med barnefamilier, med endringer i Sosialtjenesteloven, NAV og Folketrygdloven.
- Øremerke 20 millioner kroner til opplæring for Nav-ansatte, med fokus på barnefaglig kompetanse, metoder og verktøy for barnevennlige arbeidsmetoder. AID, kap. 621, post 21.
Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.
Med vennlig hilsen
Redd Barna
Thale Skybak Stina Eiet Hamberg
Seksjonsleder i Norgesprogrammet Spesialrådgiver Levekår og inkludering
[1] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-lever-i-familier-med-lavinntekt
[2] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/monitor/barnefattigdom
[3] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/det-er-ikke-over-enna
[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/695854ce10d842a78d91a266432a74ae/rett-rapport-5-2024-utredning-av-grunnlaget-for-sosialhjelpssatser.pdf
[5] https://www.nav.no/_/attachment/inline/8c452487-1e12-4bc2-b084-bf8b1e04bc07:e520eac15d0ddcac0733b644ccdc5f0a655fc761/Barnets%20beste%20-%20veileder%2020032024.pdf
[6] https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2024/samfunnets-siste-sikkerhetsnett-maa-ogsaa-fange-opp-barna/#
[7] https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/2013/glemmer-kommunene-barn-og-unge-i-mote-med-okonomisk-vanskeligstilte-familier/