Kirkens Nødhjelps høringsinnspill Statsbudsjettet 2025: Energi- og miljøkomiteen

Kirkens Nødhjelp takker Energi- og miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025.    

 

Klimafinansiering 

De internasjonale behovene for klimafinansiering er enorme, og tiden på å kutte utslipp både i Norge og resten av verden, er svært knapp. I 2018 regnet Stockholm Environmental Institute på Norges rettferdige andel av å innfri Parisavtalen. I tillegg til nasjonale utslippsreduksjoner, må vi bidra med 65 milliarder kroner i klimafinansiering årlig frem til 2030.  

I 2023 ga Norge ifølge regjeringen 16,6 milliarder kroner i klimafinansiering, hvorav 3 milliarder var mobilisert privat kapital utløst gjennom klimainvesteringsfondet i Norfund. På den måten mente regjeringen å ha overoppfylt deres mål om dobling av klimafinansieringen fra 2020-nivået på 7 milliarder.  

Regjeringen skriver under programkategori 12.70 i KLDs proposisjon, at ettersom klimafinansieringen beregnes etterskuddsvis, kan ikke totalen for norsk klimafinansiering leses direkte ut av budsjettet. De skriver videre at da mobilisert privat kapital vil variere fra år til år, vil de ikke garantere for at Norge når måltallet på 14 mrd. kroner i 2025. Kirkens Nødhjelp mener at dette fremhever svakheten i måten Norge gir, og beregner klimafinansiering i dag. Regjeringen må øke både private investeringer og de offentlige gavebidragene til utslippskutt, klimatilpasning, og tap og skade i utviklingsland, og planlegge dette i en opptrappingsplan. Vi mener man må skille på offentlig og privat finansiering og sette seg tydelige, separate finansieringsmål for de to formålene.   

Kirkens Nødhjelp etterlyser en oversikt over den totale offentlige klimafinansieringen det budsjetteres for i 2025. Ved å legge sammen kap. 162 og 163 i UDs budsjett, og kap. 1482 Post 73 i KLDs budsjett, kommer vi fram til en total på 12,34 milliarder kroner. Det antyder en nedgang på nesten en milliard sammenlignet med 2023.  

Kirkens Nødhjelp noterer seg også at regjeringen med dette budsjettforslaget holder bevilgninger til klimainvesteringsfondet likt og ikke inflasjonsjusterer beløpet. Dette betyr altså en reell nedgang. Dette er synd da klimainvesteringsfondet har vist seg både effektive i å kutte utslipp og i å gjøre lønnsomme investeringer.  

I 2024 bevilget regjeringen 270 millioner til det nyopprettede fondet for tap og skade under Parisavtalen, men lover ingen penger for 2025. Kirkens Nødhjelp mener denne bevilgningen bør videreføres.    

Kirkens Nødhjelp ser svært positivt på regjeringens satsing på klimarobust landbruk for småbønder, og støtter oppskaleringen av klimatilpasningsprosjekter. Vi deler regjeringens oppfatning om at dette bekjemper fattigdom og sult i møte med klimaendringene. 

De større satsningene i dette budsjettet, som grønn garantiordning og matsikkerhet, skjer på direkte bekostning av annen klimafinansiering. I en tid der behovene er rekordhøye, må Norge heller øke sin støtte. Offentlige gavebidrag er en viktig forpliktelse rike land har påtatt seg gjennom Parisavtalen, og er spesielt viktig for å møte behovene for klimatilpasning, som det er svært vanskelig å mobilisere private aktører til.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å;  

• Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2025 

• Øke støtten til internasjonal klimafinansiering som gavebidrag  

• Be regjeringen om å lage en opptrappingsplan for klimafinansieringen, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering som øker over tid 

• Bevilge penger til fondet for tap og skade for budsjettåret 2025 

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell  

Kirkens Nødhjelp ser med bekymring på hvordan klimafinansieringen spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn.  

Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen – som innebærer at klimafinansiering ikke skal gis istedenfor, men i tillegg til bistandsforpliktelser. Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å:  

• Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand.    

 

Grønn garantiordning – risikoen og kostnadene må ikke legges på verdens fattige  

Tilrettelegging for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland er svært viktig både for utviklings- og klimaformål. Derfor støtter Kirkens Nødhjelp en grønn garantiordning, som kan utløse store fornybarinvesteringer der det i dag er vanskelig å få på plass slik finansiering. Dette kan gjøres uten at klimafinansieringen behøver å gå på bekostning av annen bistand. Garantiordningen slik regjeringen foreslår den, har derimot flere elementer vi ønsker å advare mot. (UD Prop. Kap. 162, Post 72)  

Først og fremst mener Kirkens Nødhjelp at garantiordningen må finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Tapsavsetningen må settes på andre budsjetter, som for eksempel under KLD eller NFD dersom norske aktører er med i prosjektene.  

Det er også kritikkverdig at regjeringen legger opp til en maksgrense på 30% av garantivolumet som kan gå til lavinntektsland. Vi mener andelen bør være betydelig høyere, og at flere investeringer i lavinntektsland bør være et mål i seg selv. Denne maksgrensen understreker behovet for at garantiordningen bør tas ut av bistanden, og hører hjemme under andre poster på statsbudsjettet. 

Kirkens Nødhjelp mener det er viktig at det ikke legges opp til at mottakerland må stille motpartsgarantier. Risikoen må utelukkende deles mellom Norge og den profesjonelle parten – garantimottakeren. Dette er viktig for å ikke bidra til å forsterke gjeldskriser mange utviklingsland allerede står i. Det må stilles strenge krav til menneskerettigheter, natur og hensyn til lokale forhold i gjennomføringen av ordningen.  

Forslaget til garantiordning slik den nå foreligger er ikke godt innrettet for verdens fattige. Vi kan ikke la de betale vår klimaregning ved å ta disse pengene fra bistanden. Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å;  

• Sikre at tapsavsetningen ikke tas innenfor 1 prosent til bistand   

• Be regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet.   

 

Mangel på tilstrekkelige klimatiltak 

I Regjeringens klimastatus og -plan ser vi at gapet mellom utslippene vi må gjennomføre for å nå klimamålene våre, og utslippene vi faktisk planlegger for, øker. Regjeringen avlyser sitt eget omstillingsmål ved å legge opp til klimakutt som kun tar oss til 26,4% kutt i 2030, mot målet på 55%. Budsjettforslaget ligger milevis unna det vi må kunne forvente av klimainnsats fra et ressurssterkt land som Norge. 

Regjeringen kutter flere hundre millioner i grønne skatter som flypassasjeravgiften og veibruksavgiften på bensin og autodiesel. Samtidig unnlater regjeringen å øke den samlede CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten. Der den i fjorårets klimastatus og -plan samlet sett var anslått til 1760kr per tonn, er den for 2025 anslått å bli på 1640kr per tonn. Vi mener regjeringen må jobbe for en raskere grønn omstilling, og at det å gjøre utslipp fra sokkelen billigere er feil vei å gå. I tillegg til en økning i CO2-avgiften på sokkelen, ønsker Kirkens Nødhjelp en ny produksjonsavgift på olje og gass, som kan framskynde omstillingen bort fra fossil energi.  

Det er behov for en helhetlig gjennomgang av regjeringens klimapolitikk før behandlingen av klimameldingen. Derfor bør komiteen be om at Stortinget behandler regjeringens klimastatus og -plan som en egen sak høsten 2024.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å: 

• Reversere kuttene i grønne skatter og avgifter 

• Øke CO2-avgiften på sokkelen i tråd med økningen i CO2-avgiften for økonomien for øvrig 

• Innføre en produksjonsavgift på olje og gass