Innspill fra Foreningen !les

Regjeringen har lagt fram en leselyststrategi. Vi er glade for de 43,4 millionene som Kulturdepartementet har bevilget til denne strategien, og spesielt takknemlige over den foreslåtte økningen til Foreningen !les og Leser søker bok på 2 mill. kr hver og et tydelig signal om at regjeringen støtter opp om etableringen av en ny nasjonal leseorganisasjon. Men vi ønsker å etterlyse en breiere og tydeligere satsning i statsbudsjettet som helhet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet vårt, og vi er i en situasjon der bare hver tredje forelder leser for barna sine, og hvert femte barn avslutter skolen uten tilfredsstillende leseferdigheter. Hele regjeringen burde bidra til å sikre at Norges befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull.

Vi håper komiteen støtter regjeringens forslag til styrking av Kulturrådets litteraturarbeid, leseorganisasjonene, litteraturhusene og litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken gjennom bevilgninger på totalt 43,4 millioner kroner. Vi oppfordrer dere selvsagt til å gi mer, spesielt til litteraturhusene som mistet store inntekter ved bortfallet av gaveforsterkningsmidlene, og fortsatt ikke er kompensert, ytterligere styrking av skolebibliotekene og folkebibliotekene, som fortsatt er kraftig underfinansierte og stadig får nye samfunnsoppgaver.

Vårt hovedanliggende er å be komiteen legge inn merknader om en lesesatsning også under andre poster i de to budsjettene. I tillegg foreslår vi en ny felles post og en merknad til Barne- og familiedepartementets budsjett.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse, samt regjeringens uttalte mål om å utvikle en kultur for lesing. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Ny felles post. Bokstart

Foreningen !les har siden 2018 jobbet for å innføre det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge, og vi gir oss ikke. Bokstart finnes allerede i mange europeiske land og bygger på samarbeid mellom folkebibliotek, helsestasjoner og barnehager. Kjernen i prosjektet er utdeling av gratis bøker og informasjonsmateriell om høytlesning og språkutvikling til småbarnsforeldre. Sverige og Finland har 10 års erfaring med tiltaket og ser på Bokstart som en stor satsing mot lesekrisen.

Prosjektet har som mål å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling, fremme leselyst og sikre befolkningens lese- og skriveferdigheter. Det har potensiale til å nå hele den norske befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som et integreringstiltak.

Selv om prosjektet er enkelt å gjennomføre, krever det koordinering på statlig nivå og bevilgninger på rundt 20 millioner kroner. Et pilotprosjekt er gjennomført og videreført i Oslo, tjue kommuner har startet sine egne varianter, og Sametinget har sin egen samiske versjon. Dette tiltaket burde hele landet få ta del i.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til pilotprosjektet Bokstart gjennomført i Oslo 2019-2022 og nå videreført i tjue norske kommuner. Det er et prosjekt som bør inngå i denne nasjonale lesesatsningen, fordi det har potensiale til å treffe hele befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som integreringstiltak. Famile- og kulturkomiteen ber om at det opprettes en ny tverrdepartemental post i statsbudsjettet på 20 millioner kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring av Bokstart.

Kapittel 846. Familie- og oppveksttiltak, Post 61, Tilskudd til å inkludere barn og unge

Foreningen !les har gode erfaringer gjennom samtlige av sine prosjekter, men kanskje særlig prosjektene Bokprat og Les og lek, samt litteraturprisene Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris, som viser at leseprosjekter kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psykososiale miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Tilskuddsordningen Tilskudd til å inkludere barn og unge burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette som et minimum tas inn som et punkt i den kommende evaluering og vurderes inn i videreføringen av ordningen, men ber om en mer ambisiøs merknad.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og erfaringer med leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Familie- og kulturkomiteen ber om at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes som del av den nasjonale lesesatsningen.

Kapittel 326. Språk- og bibliotekformål, Post 73 Språktiltak

Det er foreslått 2 millioner kroner ekstra til Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samisk og minoritetsspråk. Når vi vet at alle språkene i Norge er under press fra engelsk, spesielt på grunn av ny teknologi, og nynorsk stadig taper terreng for bokmål, er 2 millioner en liten sum. En lesesatsning i Norge bør i større grad være bevisst at den skal styrke leseferdigheter og leselyst i hele den norske befolkningen. Her bør det gjøres kraftfulle grep, som vi håper de ulike organisasjonene spiller inn.

Hvis komiteen ønsker seg noe lite og konkret har vi et godt forslag. Nynorsk og bokmål er likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Foreningen !les har i ti år drevet det største nynorske leselysttiltaket i Norge, Tid for ti, som når ut til 20 000 elever i sjuende klasse hvert år. Dette tiltaket står nå i fare for å bli nedlagt fordi vi ikke får sikret en forutsigbar driftsstøtte til prosjektet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og mener at en lesesatsning i Norge i større grad bør ta inn over seg flerspråkligheten i den norske befolkningen. Familie- og kulturkomiteen ber om at rammen for språktiltak utvides med 500 000 kr slik at det nynorske leselysttiltaket Tid for ti kan videreføres.

Kapittel 352. Nedsatt funksjonsevne, Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet

Studier viser at en av tre voksne strever med å få med seg innholdet i en vanlig tekst. Det er et problem for den enkelte og en stor utfordring for samfunnet. Mange av de som leser i motvind har nedsatt funksjonsevne, enten det gjelder syn eller kognitive evner. Leser søker bok og Biblioteket for tilrettelagt litteratur er aktører som arbeider med universell utforming og økt tilgjengelighet av litteratur for disse gruppene, men de kan ikke dra lasset alene. Det burde opprettes en søknadsordning for norske forlag eller aktuelle interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og ønsker at en lesesatsning i Norge i større grad skal inkludere grupper med nedsatt funksjonsevne. Familie- og kulturkomiteen ber om at Post 71 utvides til å omfatte en søknadsordning for norske forlag og interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les