Styrking av krisesentertilbudet

Krisesentersekretariatet er en nasjonal medlemsorganisasjon for krisesentre. Vi drifter også Vold- og overgrepslinjen – den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner og ROSA – det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel. Vi ønsker å understreke viktigheten av å styrke krisesentertilbudet i statsbudsjettet for neste år.

I 2024 har vi gang på gang sett de fatale konsekvensene av vold i nære relasjoner. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner, vi har fått voldtektskommisjonens utredning, lovendringer for økt bruk av omvendt voldsalarm har trått i kraft og det har blitt nedsatt en permanent partnerdrapskommisjon. Vi ser at det settes i gang tiltak for å forhindre den dødelige volden. Samtidig har kommunestyrer vedtatt å legge ned krisesentrene i Halden og Brønnøysund. Det er for dyrt for å kommunene å opprettholde driften av dette lovpålagte tilbudet lokalt. Krisesentertilbudet er under press, og trenger en finansiell styrking.

Derfor er det bekymringsfullt at statsbudsjettet kun setter av 10 millioner til oppgradering av krisesenterbygg. Dette er lite penger fordelt på dagens 43 krisesentre. Like bekymringsfullt er det at det legges opp til at kommuene skal ta 50 % av kostnadene ved oppgraderinger. Det er ikke en slik innretning krisesentrene har etterspurt. Vi ønsker at Husbanken tar de fulle kostnadene, for vi frykter at kommunene ikke kan eller vil ta seg råd til å dekke dette. Konsekvensene kan da bli at ordningen i praksis vil føre til få forbedringer at krisesenterbygg. Dette er svært uheldig da Menon Econoics sin gjennomgang av krisesenterbygg fra 2024 viser at 40 % av krisesentrene har bygg som ikke er universelt utformet.

Rammevilkårene for krisesentrene er i endring med den pågående revideringen av krisesenterloven. Den nye loven skal tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi et krisesentertilbud til de ulike brukergruppene. For å kunne gjøre dette er krisesentrene avhengig av tilrettelagte bygg. Derfor er det så viktig med en sterkere tilskuddsordning enn den som nå foreligger i forslag til statsbudsjettet.

Overordnet mener vi at det er et stort behov for en annen finansiering av krisesentertilbudet. Konsekvensene av at krisesentrene er underlagt kommuneøkonomien er store variasjoner i tilbudet og antall kroner brukt pr. innbygger, og et tilbud under stadig press. Krisesentersekretariatet ønsker seg øremerkede midler til drift av krisesentrene, og mener at dette er et nasjonalt ansvar.   

Avslutningsvis ønsker vi også å gi ros til budsjettet som er lagt fram. Departementet har fulgt opp den ekstra bevilgningen som Krisesentersekretariatet fikk i revidert nasjonalbudsjett. Dette er vi svært takknemmelige for da det er mer enn nok å ta tak i, og de ekstra midlene gjør det mulig for oss å styrke sekretariatets innsats på feltet.