Vi trenger et vedlikeholdsløft og verdiskapingsprogram for verdensarven

Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for de åtte norske verdensarvområdene som er innskrevet på UNESCOs liste for kultur- og naturarv. Disse er: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros Bergstad og Circumferensen, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap, fire målepunkter for Struves meridanbue og industriarven Rjukan-Notodden. Norges Verdensarv arbeider for å styrke samarbeidet mellom verdensarvområdene og bidra til å ivareta deres fellesinteresser og være en ressurs i utviklingen av en god verdensarvpolitikk. Et viktig mål er videre bidra til økt kunnskap om og engasjement for den norske verdensarven og økt lokal verdiskaping. Vi har syv fylkeskommuner, 19 kommuner og et tyvetalls organisasjoner som våre medlemmer.

 I Kulturmiljømeldingen: Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken ble det formulert og videreført høye ambisjoner og mål for verdensarvpolitikken. Målene gjentas også i det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2025. Dette er viktige mål, men de siste årene har vi sett en gradvis nedgang i støtten til verdensarv. Uten tilstrekkelige midler bremser arbeidet opp. Det er nå et stort gap mellom de høye ambisjonene som er satt for forvaltningen av verdensarven som skal fyrtårn for beste praksis for innenfor kultur- og miljøforvaltning og den økonomiske støtten som gis til arbeidet.  Vi ber derfor om at tilskudd til arbeidet med å bevare og forvalte verdensarven økes.

Vi vil rope et varsko om at verdensarven i Norge nå utfordres på flere måter og foreslå tre nødvendige tiltak:

1 Vi trenger et økonomisk vedlikeholdsløft

Det er i dag et stort misforhold mellom de høye ambisjonene som satt for forvaltningen av verdensarven og det faktum at støtten til arbeidet med å bevare og forvalte verdensarven i budsjettpostene i kap. 1429 Post 79 og ny Post 76 (tidligere Post 80) har stått stille over flere år. Vi vil derfor foreslå en dobling av støtten til arbeidet med verdensarv på disse postene.

Det er et betydelig og alvorlig vedlikeholdsetterslep på flere av verdensarvstedene. For de aller fleste stedene gjelder at klima- og naturkrisen fører til at verdensarven i enda større grad trenger nødvendig vedlikehold. Det er nå behov for et større økonomisk vedlikeholdsløft for verdensarven og det haster med å komme i gang med dette. 

Tilskuddsordningen i kap 1429 Post 79 skal medvirke til å oppfylle forpliktelser Norge har etter Unescos verdensarvkonvensjon og bidra til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Derfor er det svært uheldig at det i forslaget til budsjett foreslås kun en nominell videreføring av bevilgningen på Post 79 på 56,8 mill. kroner. Mens tilskudd til verdensarv på Post 79 og på Post 76 (tidligere Post 80) på statsbudsjettet har hatt en gradvis nedgang er det et stort og økende behov for å øke budsjettrammene for å sikre, ivareta og videreutvikle verdensarven. Støtten skal fordeles på alle de åtte norske verdensarvområdene og når vi kjenner omfanget og betydningen av den norske verdensarven så er dette et begrenset tilskudd. I regjeringens forslag til budsjett anføres det også at: «Det rapporteres om et stort og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse på de åtte norske verdensarvområdene». Vi ser derfor et stort behov for at tilskuddene økes.  

Verdensarven tilhører oss alle og skal bringes videre til kommende generasjoner. Uten tilstrekkelige midler og tiltak risikerer vi at verdensarven forringes, og det på vår vakt. Det er nå et presserende behov for et betydelig økonomisk løft for at vi skal kunne overholde de forpliktelser som Norge har påtatt seg med i henhold til Verdensarvkonvensjonen. Vi foreslår derfor en dobling av støtten til arbeidet med verdensarv over kap 1429 Post 79 og ny Post 76 (tidligere Post 80).

Vi vil videre anbefale at komiteen ber om at det igangsettes en kartlegging av nå-situasjonen i de åtte norske verdensarvområdene for å kjenne vedlikeholdsbehovene fremover. Som følge av kartleggingen bør det etableres en langsiktig plan for å løse det store etterslepet av vedlikehold som vi i dag ser. Planen må inneholde et langsiktig program for både vedlikehold og videreutvikling av verdensarven. Forarbeidet må starte nå. 

2 Vi trenger et verdiskapingsprogram for verdensarven

Lav befolkningsvekst og fraflytting er en tydelig trend på de fleste norske verdensarvstedene. Dette er en uheldig utvikling som vi må snu. For å sikre verdensarv-verdiene trenger de 20 norske verdensarvkommunene og de syv fylkene som forvalter verdensarv hjelp til å legge til rette for livskraftige lokalsamfunn, lokal verdiskaping, bygdevekst og økt bosetning i distriktene. For å opprettholde bosettingen og slik ta vare på verdensarven må verdiskaping tuftet på en bærekraftig forvaltning av verdensarven finne sted. Vi foreslår derfor en større satsing i form av et nytt verdiskapingsprogram for verdensarv som kan bidra til at verdensarven blir en kilde til utvikling, både for de som bor og lever i verdensarven, og for det større samfunnet rundt oss. Forvaltningen av verdensarven krever et sektorovergripende samarbeid og et verdiskapingsprogram for verdensarv kan med fordel realiseres i samarbeid mellom flere departementer og direktorater. Den eksisterende ordningen Landbruk i verdensarven er et slik eksempel. 

3 Innsatsen for å bringe verdensarven ut til barn og unge må styrkes

Hovedmålene slik de er nedfelt i kulturmiljømeldingen Meld. St. 16 (2019-2020) er engasjement, mangfold og bærekraft. Dette er mål som vi i Norges Verdensarv ønsker å bidra til å realisere. De senere årene har vi initiert en stor satsing kalt «Verdensarvinger» for å bringe verdensarven ut til flere barn og unge. Satsingen består av et verdensarvtrainee-program, en nettside og utvikling av nasjonale undervisningsopplegg. Vi arbeider aktivt for å øke kunnskapen, kompetansen og engasjementet for verdensarven i Norge blant mange ulike målgrupper gjennom en rekke nye tiltak. Satsingen «Verdensarvinger» har til nå vært mulig ved hjelp av støtte fra Sparebankstiftelsen DnB og gjennom en betydelig egeninnsats. Å bringe verdensarven ut til nye generasjoner og til nye målgrupper nasjonalt og lokalt er i tråd Verdensarvkonvensjonen og målene for norsk kulturmiljøpolitikk. Dette er et viktig arbeid vi svært gjerne vil bidra til. Vi opplever nå en stor etterspørsel etter de tjenester og kompetanse som Norges Verdensarv tilbyr. Vi ber derfor om at driftsstøtten til Norges Verdensarv økes fra 1,1 mill. årlig til 2,2 mill. årlig slik at vi kan øke vår aktivitet tilsvarende.

Avslutningsvis vil vi anføre at det er svært positivt at det over Kultur- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for nasjonale kulturbygg, kap. 322, post 70 er gitt investeringsmidler til å realisere et nybygg på Ornes med verdensarvsenterfunksjoner for Urnes stavkirke. Videre er det gledelig at det er gitt et investeringstilskudd på 5 mill. kroner til utvikling av et verdensarvsenter og at dette for 2025 er øremerket utvikling av verdensarvsenteret for Rjukan-Notodden industriarv. Vi anser det som svært viktig at det nå settes av budsjettmidler for å autorisere verdensarvsenter i Nærøyfjorden (delområde Vestnorsk fjordlandskap) og for Bryggen i Bergen i videre budsjettprioriteringer slik at målet om at alle verdensarvsteder skal ha et verdensarvsenter kan nås så raskt som mulig.  

Forslag til merknad:    

Komiteen ber om at det igangsettes en kartlegging av nå-situasjonen på de åtte norske verdensarvområdene for å bedre kjenne vedlikeholdsbehovene fremover. Som følge av kartleggingen bør det etableres en langsiktig plan for å løse det store etterslepet av vedlikehold som vi i dag opplever på mange av verdensarvstedene. Planen må inneholde et langsiktig program for både vedlikehold og videreutvikling av verdensarven og forarbeidet i form av en større kartlegging må starte nå.