Høringssvar: UNICEF Norge - Programområde 03 Internasjonal bistand

Programområde 03 Internasjonal bistand

Bistandsprosenten

Det er svært skuffende at regjeringen ikke klarer å opprettholde målet om 1 prosent bistand, men lander på kun 0,92 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2025. Regjeringen uttrykker at de ønsker å nå 1-prosenten, men viser nok en gang at dette i realiteten ikke er en prioritet.

Som verdenssamfunn har vi de siste årene sett en økning i vold og konflikt. Aldri før har så mange mennesker vært på flukt og hatt behov for humanitær hjelp. Klimaendringene fører til økt ekstremvær og naturkatastrofer, flere smittsomme sykdommer og økt kamp om ressurser. Dette går hardest utover barn og unge.  

Den globale humanitære oversikten (GHO) for 2024 ber om 49 milliarder dollar for å bistå 187,6 millioner mennesker i nød påi 73 land gjennom 43 koordinerte responsplaner. Verden er ikke i nærheten av å nå dette. Gapet mellom hva som trengs og det som har kommet inn av finansiering er for øyeblikket på over 32 milliarder dollar.

Norge er i en særstilling globalt, med ufattelige inntekter på olje og gass. Hvis ikke Norge kan øke bistanden til verdens fattigste, hvem kan da gjøre det?

Vi merker oss at Regjeringen vil øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Vi ber om at dette oppfylles raskt. Aldri har så mange hatt behov for humanitær hjelp. Norge har enorme inntekter. UNICEF ber om 1% BNI i bistand for budsjettet i 2025.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70

Utdanningskuttene er kritiske! UNICEF er kritisk til 150 millioner kutt i den fattigdomsbekjempende posten i utdanning, kapittel 161, post 70. UNICEF Norge er sterkt kritiske til at regjeringen fortsetter å kutte i utdanningsbistanden og at det skjer for fjerde år på rad. I løpet av denne regjerings perioden har utdanningsstøtten blitt mer enn halvert. Dette tilsvarer 1,8 millioner skoleplasser for barn i de fattigste landene.

Dette er et svik mot neste generasjon oppvoksende barn og unge. Det globale læringsgapet i verden vokser. Ifølge UNESCO står 250 millioner barn fremdeles utenfor skole i verden. 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland er i dag ikke i stand til å forstå en enkel skriftlig tekst.

Utdanning er en barnerettighet: I henhold til barnekonvensjonens artikkel 28 har hvert barn rett til utdanning. Grunnskole skal være obligatorisk og fritt tilgjengelig for alle. Utdanning er avgjørende for alle menneskers fremtid. Det gir oss kunnskap, ferdigheter og livsmuligheter, og fremmer sterkere, mer rettferdige samfunn. Utdanning fører til bedre helse. Utdanning sikrer bærekraftig utvikling og motvirker sosial ulikhet.

Å investere spesielt i jenters utdanning forvandler lokalsamfunn, nasjoner og verden. Utdannede jenter gifter seg senere, lever sunnere liv, får høyere inntekter og former bedre fremtider for seg selv og sine familier. Jenters utdanning styrker økonomier, reduserer ulikhet og bygger sterkere, mer motstandsdyktige samfunn der alle, inkludert gutter og menn, kan nå sitt fulle potensial.

De siste årene har vi også sett urovekkende rapporter om økning i barneekteskap og barnearbeid flere steder i verden – noe en bedre tilgang til utdanning kan være med på å forebygge.

I tillegg ser vi et et digitalt klasseskille: To tredjedeler av verdens barn i skolealder har ikke internettilgang hjemme.

Kutt i utdanning har irreversible konsekvenser. Brå stopp i prosjekter og tematiske programmer fører til nedleggelser, nedbygging og oppsigelser og det er noe man ikke kan raskt starte opp igjen. Å restarte utdanningsprogrammer er kostbart og tar lang tid, og den tapte skolegangen får barna heller aldri tilbake. Kuttene til utdanning vil ikke bare gi konsekvenser for verdens barn, men også i stor grad ramme lærere og selve utdanningssystemet. Selv midlertidige kutt vil gi permanente og uopprettelige konsekvenser i mange barns liv, fordi de trolig aldri vender tilbake til skolen.

Kutt i utdanning kan hemme økonomisk vekst i land. Utdanning gir høy avkastning, og ifølge UNESCO kan hvert ekstra skoleår øke en persons inntekt med opptil 10 prosent, samtidig som det styrker landets økonomiske vekst.

Allerede før COVID-19-pandemien var verden på feil kurs for å nå sine utdanningsmål. Hvis det ikke tas ytterligere tiltak, vil kun ett av seks land oppnå bærekraftsmål 4 (SDG4) og sikre universell tilgang til kvalitetsutdanning innen 2030.

 UNICEF ber om at kuttet i Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70 reverse kuttet som er gjort av denne regjeringen reverseres, sånn at posten blir 1,8 milliarder i 2025

Kap. 160 Helse, post 70

Det er skuffende at helse ikke prioriteres høyere. UNICEF Norge er bekymret for at Norge bygger ned sin innsats for global helse reduserer posten med over 100 millioner. Vi er også bekymret for at reduksjonen vil bli dekket inn gjennom reforhandling av avtalefestet støtte til langsiktige avtaler med de globale helsefondene, som utgjør størstedelen av budsjettet.

Ved at Norge prioriterer helseinvesteringer kan vi skape en mer rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.

Vi lever i en tid med kriser som får store konsekvenser for helse – barn er de mest utsatte. I tillegg ser vi spredning av smittsomme sykdommer og epidemier. Omtrent 4,5 milliarder mennesker, altså over halvparten av verdens befolkning, mangler tilgang til essentielle helsetjenester, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken​. Dette inkluderer både forebyggende og kurative helsetjenester, og situasjonen er spesielt utfordrende i lavinntektsland og konfliktområder.

FN har fremhevet helse som et bærekraftsmål, men vi er langt unna målet for 2030. Covid-19-pandemien har vist hvordan globale helsetrusler kan ramme alle, både rike og fattige nasjoner. Ifølge Lancet er det over 20 % sjanse for en ny pandemi med like mange dødsfall som Covid-19 innen det neste tiåret. Pandemier har enorme ringvirkninger på helsesystemer, særlig i fattige land, der to kvinner og barn døde for hvert Covid-dødsfall.

I 2021 var det over 25 millioner barn som ikke fikk rutinevaksinene. Altfor mange land når fortsatt ikke frem til et stort antall barn med vaksiner - noe som fører til økning i sykdommer som polio og meslinger.

Som en økonomisk rik nasjon er det både i vår interesse og vårt ansvar å prioritere global helse. Norge har vært ledende innen global helse og UNICEF hadde håpet at dette ville fortsette med økte investeringer. Millioner av liv avhenger av at Norge fortsetter sin innsats på global helse.

I denne situasjonen må Norge må styrke investeringene i global helse på bistandsbudsjettet, ikke redusere. Det er også viktig at støtten til vaksinealliansen Gavi økes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner. 

UNICEF ber om at Kap. 160 Helse, post 70 prioriteres og at posten øker kraftig, til over 4 milliarder allerede i budsjettet for 2025.

Kap. 150 Humanitær bistand, post 70 

UNICEF vil berømme regjeringen for den foreslåtte økningen i den humanitære bistanden med 435 millioner kroner. Gjennom 2024 har vi sett en økning i humanitære behov i flere land samtidig som nye kriser har rammet andre, og et voksende finansieringsgap.

Vi har sett økende fordrivelse og forsterket lidelser i land som Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Haiti, de palestinske områdene, Myanmar og Sudan, mens klimaendringer – inkludert flom, sykloner og tørke – har forårsaket kriser og tap i flere land. I tillegg til nye humanitære appeller i Bangladesh, Burundi, Zambia og Zimbabwe. Det er akutte humanitære behov i 72.

Humanitære kriser, som krig og konflikt, naturkatastrofer og sult, rammer akutt og barn rammes verst. Regjeringens økte innsats i neste års budsjett gir håp om at flere barn og unge har håp om hjelp i akutte kriser.