Innspill fra LO
Innspill statsbudsjett 2025 fra LO
Årets budsjett bærer preg av en omfattende og varslet satsning på tiltak for økt kompetanseutvikling i utdanning og i arbeidsliv på tvers av nivåer og bransjer/sektorer.
Barnehage og grunnopplæring
LO er grunnleggende opptatt av at fellesskolen ivaretas på en best mulig måte i en tid med store samfunnsmessige endringer og utfordringer for fellesskolen. Regjeringen tematiserer dette i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole og understreker at det er behov for en større og grundig gjennomgang av fellesskolen som samfunnsinstitusjon. Dette er noe LO støtter. LO er positiv til at regjeringen faser inn et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole fra 2025. Det foreslås det 165 flere plasser for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, styrket veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan bli bedre i tett dialog med Sametinget. LO støtter også tiltak mot ungdomskriminalitet, styrking av digital kompetanse og satsing på mer læring om realfag.
Videregående fag- og yrkesopplæring
LO er glad for videreføringen av tiltakene for økt gjennomføring i videregående opplæring, med flere læreplasser og rekvalifisering for voksne. Videre å bygge ut tilbudet om videregående opplæring i tråd med den nye fullføringsretten og økt bruk av ordningen med «Fagbrev på jobb». Arbeidslivet har et stort behov for flere fagarbeidere og tiltakene må inngå i en planmessig utvikling av hele det yrkesfaglige løpet fra videregående til høyere yrkesfaglig utdanning. Vi må også bygge bedre overganger og ha bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv.
Det er derfor positivt at foreslås å prøve ut ulike modeller for organisering av samarbeid mellom karrieresentrene, ungdomsskoler og videregående skoler, en ny ordning på utprøving med tilskudd for virksomheter som tar inn voksne med ulike utfordringer i opplæringsløp, «Læreplass-sjansen» slik at flere kan komme i arbeid. Målet er læreplass og fag/svennebrev.
På nasjonalt nivå er LO spesielt glad for at regjeringa foreslår etablering av et nytt nasjonalt senter for yrkesfag som skal ligge i Molde, og at WorldSkills Norway får økt tilskudd for å arrangere Skole NM og yrkeskonkurranser i 2025. Disse tiltakene er med på styrke en planmessig utvikling av yrkesfaglig kompetanse. Men samtidig som det foreslås gode utviklingstiltak både regionalt og nasjonalt, er vi bekymret for at disse positive tiltakene kan miste effekt når vi får meldinger om fylkeskommunale kutt i utdanningsbudsjettene som særlig rammer yrkesfagene. Da står vi igjen på stedet hvil, og det gir ikke flere fagarbeidere med en kompetanse som arbeidslivet etterspør.
Studiefinansiering og studentboliger
Regjeringen foreslår å øke studielånet frå 151 690 til 156 090 kroner. Det innebærer en økning på om lag 4 400 kroner (1,22 G). I 2023 var gjennomsnittlig gjeld etter avsluttet utdanning 427 000 kroner. LO mener at det studielånet i det minste må reguleres i tråd med KPI. Det er ikke tilfelle nå og innebærer en reell nedgang i studiestøtten.
Regjeringen endrer omgjøring av lån til stipend. Stipendomgjøringen vil fremdeles utgjøre 40 %, men nå skal 25 % knyttes til fullføring av grad og 15 % til fullføring av studiepoeng. Dette vil føre til at studiegjelden vil øke for de studentene som skifter utdanning eller av andre grunner ikke fullfører en grad. Regjeringen vil innføre en studieavgift for de som tar opp igjen fag fra universitetene og høyskolene for å forbedre karakteren. I 2024 var det rundt 30 000 som tok opp igjen fagene sine. Et slikt forslag utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning. LO støtter satsningen på flere studentboliger, men vil vise til at boligsituasjonen er vanskelig for mange studenter. Det tilsier enda sterkere satsning på studentboliger.
Høyere yrkesfaglig utdanning
Det foreslås 1,6 mrd. kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, og forslaget er en økning på 12,9 pst. Regjeringen foreslår 1000 nye studieplasser på fagskolene. Det innebærer at det mangler 3 000 studieplasser slik det ble lovet i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil videreføre de to sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning på Fagskolene i Viken og i Rogaland. Departementet vil sende ut på høring forslag til vilkår for institusjonsakkreditering og varsler samtidig en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som skal legges frem våren 2025. Regjeringen foreslår også midler til fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte, for å sikre bedre karriereveier for helsefagarbeidere. Dette er i tråd med forslag fra Helsepersonellkommisjonen for å løse fremtidige utfordringer med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. ‘
Regjeringen foreslår midler til NOKUT for å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger. Regjeringen foreslår også midler til etablering av Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, med virkning fra 1. august 2025. Endelig foreslår regjeringen midler til Norges forskningsråd til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og til fag- og yrkesopplæring.
Høyere utdanning og forskning
LO er bekymret over realnedgang i budsjettene til høyere utdanning og forskning. Det foreslås 46,5 mrd. kroner i tilskudd til universitetene og høyskolene (UoH) i 2025. Dette er en økning på 1,1 mrd fra 2024, inkludert ulike inndekninger og omprioriteringer. Dette utgjør 1,3 prosent i realnedgang og vil føre til en vanskeligere økonomisk situasjon, med nedskjæring og oppsigelser. Antall studieplasser foreslås økt med omtrent 325 i budsjett for 2025. Det satses på flere byggeprosjekter som Prosjektet Livsvitskapsbygget, Blått bygg, Campussamlingsprosjektet ved NTNU og Noregs arktiske universitetsmuseum. Regjeringen foreslår å bruke 48,5 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) og oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette plasserer Norge høyt oppe på offentlig finansiert utdanning og forskning, men totalt utgjør budsjettet en realnedgang på 3,5 %. FoU som andel av BNP blir anslått til 0,89 prosent ekskludert Skattefunn, og 0,96 prosent inkludert Skattefunn.
Kompetanse og livslang læring
Regjeringen varsler en ny kompetansereform for arbeidslivet. Utvalget består av hovedsammenslutningene i arbeidslivet og skal levere en rapport desember 2024. Utvalget skal se på muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge, og hvordan partene i arbeidslivet kan legge til rette for læring i arbeidslivet. Bransjeprogramma for kompetanseutvikling ble opprettet i 2020 etter avtale med partene i frontfaget. I 2025 foreslås det opprettelse av to nye bransjeprogram innen helse- og omsorgssektoren og innen solkraftbransjen. I tillegg til de to nye bransjeprogrammene blir tre andre bransjeprogram videreført innen industri- og byggenæringen, informasjonssikkerhet og IKT og for finansnæringen. Det foreslås også en ny låneordning, kompetanselån. Det skal gå til arbeidstakere som ønsker å kombinere arbeid med kortere utdanningstilbud, og som har behov for å kompensere for inntekstbortfall i en periode.