Forsvaret trenger kunnskap om klima- og naturendringene i nordområdene

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til utenriks- og forsvarskomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

1. Regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. UiT er klare for å bruke systemet til å gi Forsvaret nødvendige prognoser for å tilpasse aktiviteten, øvelser og bruken av materiell i nordområdene, der klima og natur endres raskt.
2. UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste. Dette vil være nødvendig for at Norge og allierte trygt og forutsigbart skal kunne bruke rombaserte løsninger i nordområdene.
3. UiT er den viktigste leverandøren av høyere utdanning i nord og har med det unike muligheter til å bidra til å bygge kompetanse i Forsvaret. Vi er nå i dialog med Forsvaret for å tilby flere fleksible utdanningsløp. 

Forsvaret trenger kunnskap om klima- og naturendringene i nord

UiT vil understreke budsjettforslagets del 2.2.3 Klima og tryggleik, der regjeringen peker på at klimaendringer i Arktis vil «kunna påverka militære installasjonar, kapasitetar og operasjonar».

I en akutt og akselererende klima- og naturkrise er oppdatert status og gode prognoser nødvendig for at Forsvaret skal kunne planlegge aktivitet og bruke materiell i Arktis. Norge har bygd opp observasjonssystemet COAT nettopp til dette formålet. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold.

UiT har på invitasjon fra Garnisonen i Porsanger møtt hærsjefene i Norge, Sverige og Finland for å orientere om hvordan COAT kan være et redskap i planleggingen av Norges og alliertes aktivitet i nord. I dialogen blir det klart at COAT kan gi den nordiske landmakten status og prognoser for både akutte farer knyttet til is, snøforhold og dyreoverførte sykdommer – og mer langsomme prosesser som gjengroing og tining av permafrost. Forsvaret var svært tilfreds med å bli kjent med at COAT også kan gi landmakten kunnskap som minimerer risikoen for at deres infrastruktur og aktivitet, kombinert med klimaendringene, gir til en større samlet belastning på sårbar natur.     

I årets statsbudsjett har Stortinget sikret driften av COAT med 20 millioner kroner. En forutsigbar drift ville gjort det mulig for COAT å ta denne dialogen videre og innlede samarbeid med Forsvaret. COAT har allerede slike samarbeid med forvaltningsorgan som Miljødirektoratet, Sysselmesteren på Svalbard og Finnmarkseiendommen.

UiT må derfor gjøre komiteen oppmerksomme på at regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT etter bare ett år. Uten finansiering kan ikke COAT tilby Norge eller allierte kunnskap eller prognoser om klimaendringene og klimaendringenes konsekvenser i nord. Vi må her understreke at plasseringen av COAT på den arktiske tundraen i Øst-Finnmark gir Norge og allierte innsikt i endringer i klima og natur som påvirker operasjoner og aktivitet også på den andre siden av grensen.

Komiteen kan understreke at Forsvaret trenger et løpende oppdatert kunnskapgrunnlag for å tilpasse aktiviteten, øvelser og bruken av materiell i nordområdene, der klima og natur endres raskt. Komiteen kan vise til at COAT er et system for å dokumentere og håndtere klimakrisen og klimakrisens effekter i nordområdene. Komiteen kan si at de er kjent med at COAT allerede gir forvaltningsorgan som Finnmarkseiendommen oppdatert status og løpende prognoser om endringer i arktisk klima og natur, og vil kunne gi Forsvaret det samme. Komiteen kan peke på at et slikt samarbeid med Forsvaret ikke vil være mulig uten stabil finansiering av COAT.

Permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste

Videre vil UiT understreke det regjeringen sier i budsjettforslagets del 2.4.1: «Rombaserte kapabilitetar vert stadig viktigare for å halde oppe Noreg og NATO sin handlefridom i nordområda». I den forbindelse vil UiT gjøre komiteen oppmerksom på at romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt, er en naturbasert trussel for bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord.

Siden både sivilsamfunnet og Forsvaret er sårbare for romvær, ønsker UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket å bygge opp en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste. Denne tjenesten skal til enhver tid ha full situasjonsforståelse og varsle sårbare, nasjonale aktører ved større romværhendelser. I denne tjenesten vil Meteorologisk institutt ha førstelinjetjenesten med en digital brukerportal og døgnkontinuerlig overvåking. Ekspertsenteret, som lager daglige romværvarsel og støtter førstelinja, vil ligge i andrelinje hos Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT. Kartverket vil med sin ekspertise innen GNSS-systemer ligge i tredjelinje.

Komiteen kan understreke at romvær er en naturgitt trussel for bruk av rombaserte kapasiteter i nordområdene. Komiteen kan peke på at de er kjent med at UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger å etablere en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste og at denne vil være viktig for Norge og alliertes bruk av rombaserte kapasiteter til aktivitet og situasjonsforståelse i nord.

UiT kan bygge kompetanse i sektoren

UiT deler målet i budsjettforslagets del 8.2 om å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Som den viktigste leverandøren av høyere utdanning i nord, med 11 studiesteder som sammenfaller med tyngdepunktet for Forsvarets virksomhet, har vi unike muligheter til å bidra til å bygge kompetanse i Forsvaret. UiT ønsker derfor å gjøre komiteen kjent med at vi er klare for å bidra til en langsiktig strategi for å dekke Forsvarets kompetansebehov.

Forsvaret har særlig behov for kompetanse innen fremvoksende teknologi. UiT har en bred portefølje av utdanninger innen disse områdene. Våre studier innen droneteknologi, satellitt- og jordobservasjon, samt kunstig intelligens og sensorteknologi og autonome systemer, er spesielt relevante for Forsvarets fremtidige kompetansebehov. Videre tilbyr vi allerede en rekke fleksible, desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er svært populære blant forsvarspersonell, og som gjør det mulig for dem å kombinere tjeneste med videreutdanning. I dag har vi mange studenter fra Forsvaret blant annet på våre erfaringsbaserte mastergrader i ledelse, samt bachelorgrader i sikkerhet og beredskap og statsvitenkap.

Et nytt og skreddersydd tiltak er utviklingen av en bachelor i menneskelig yteevne i samarbeid med Hæren. Denne utdanningen er designet for å møte behovene til Forsvarets personell og vil være et viktig bidrag til å styrke kompetansen innen fysisk og mental yteevne, som er sentrale elementer i moderne militær operasjonsevne.

UiT er også i dialog med Forsvaret for å tilby flere fleksible utdanningsløp. Gjennom dialogen utforsker vi også hvordan kompetanse oppnådd gjennom Forsvarets egne utdanninger og praksis kan innpasses i våre studieprogrammer. Ved å anerkjenne tidligere ervervet kompetanse kan utdanningsforløpet forkortes, og vi kan minimere det funksjonelle fraværet i Forsvaret.

Forsvarets forskningsinstitutts satsing - en mulighet for nord

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å understreke at Forsvarets forskningsinstitutts satsing i nord vil øke sikkerhet og beredskap, og samtidig skape nye muligheter for mange FoU-miljø og nordnorsk næringsliv. UiT støtter den foreslåtte faglige profilen og vil kunne bidra i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor disse områdene. UiT vil særlig understreke verdien av det regjeringen skriver i budsjettforslagets kapittel 1760, post 45 om at satsingen skal tydelig utadrettet profil mot næringslivet og bygge videre på flere steder i regionen. Her ønsker UiT å trekke fram Andøya, Narvik og Bardufoss spesielt.

 

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor