Høringsinnspill fra LANDSORGANISASJONEN I NORGE

Høring: Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - forsvar)
Innspillsdato:

Kommentarer til Prop. 1 S (2024-2025) Forsvarsdepartementet

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking.

 Årets budsjettforslag gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står ovenfor, samt ambisjoner nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP 2025-2036). Krigen i Ukraina har endret de sikkerhetspolitiske rammene i overskuelig fremtid, også i Norges nærområder.  

LO har notert seg at forslaget styrker budsjettet i henhold til vedtatt LTP. Dette gjør at Norge er over NATOS mål om to prosent av BNP skal brukes på foresvar. Inkludert midler til Nansen-programmet bruker nå Norge 2,16 prosent. Dette er helt i tråd med det et enstemmig Storting gikk inn for tidligere i år, og viser at regjeringen innfrir forutsetningene som er lagt til grunn i langtidsplanen.

Det er positivt at årets budsjettforslag gir økt mulighet for fornyelse og oppgradering av Forsvaret. LO er fornøyd med at det setter av midler til investeringer i bygg- og anlegg, materiellinvesteringer og re-anskaffelse av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

LO støtter regjeringens mål om at forsvarsbudsjettet skal være i tråd med NATOs mål om å bruke to prosent av BNP til forsvar. Det er imidlertid avgjørende at midlene brukes riktig for å oppnå ønsket effekt.

LO understreker viktigheten av at forhøyede kostnader ikke må gå på bekostning av aktivitetsnivået i Forsvaret. LO er bekymret for nivået til driftsmidlene i Forsvaret og har merket seg usikkerheten rundt om driftsbudsjettet er tilstrekkelig og tar hensyn til økt kostnadsnivå. Dette må derfor overvåkes nøye for å sikre at aktivitets- og driftsnivå opprettholdes på et forsvarlig nivå.

LO påpeker også viktigheten av at det ikke innføres nye effektiviseringstiltak i kommende periode, da sektoren allerede står overfor store utfordringer med pågående prosesser. Disse utfordringene vil ikke bli mindre i fremtiden, ettersom det skal gjennomføres en omfattende styrking av forsvarssektorens strukturer, samtidig som støttefunksjonene skal omstilles og omorganiseres. LO mener det bør gis politiske føringer på hvordan personellveksten skal anvendes for å oppnå best mulig effekt og sikre en god start på den nye langtidsplanen.

Personell og kompetanse

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. LO har merket seg at det er satt av 460 millioner kroner for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Selv om det er positivt at dette arbeidet er igangsatt, stiller LO spørsmål ved om dette vil være tilstrekkelig for å dekke Forsvarets fremtidige behov. Forsvaret må starte arbeidet nå for å sikre nødvendig bemanning også om 5-10 år.

Det er samtidig viktig at disse midlene brukes på de riktige områdene. Å beholde tilstrekkelig personell og sikre evnen til kompetanseproduksjon er to av de største utfordringene som Forsvaret står ovenfor og må adresseres.

LO ser positivt på at regjeringen anerkjenner behovet for å styrke støttestrukturen, inkludert FMA (Forsvarsmateriell), FB (Forsvarsbygg) og ulike staber. Samtidig er det viktig at oppbemanningen i den operative strukturen fortsetter.  

Nordområdene

Nordområdene har vært og er fremdeles i en særstilling. LO støtter derfor regjeringens uttalte prioriteringer der Forsvarets innsats skal prioriteres mot nord, og særlig prioritere det maritime domenet.

 Klima og miljø

LO mener det er positivt at arbeidet med klima- og miljøtiltak styrkes gjennom handlingsplaner, at det settes av økonomisk midler, og at forsvarssektoren følger opp FNs bærekraftsmål.

Heimevernet

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet (HV) med 277 millioner kroner slik at HV får mulighet til å bli større, øve mer og få mer utstyr. LO mener dette er en bra prioritering av HV. Opprettelsen av et nytt HV-distrikt i sør vil gi god dekning også i den sørlige delen av landet.

Privatisering i Forsvaret:

Når det gjelder samarbeid med private aktører ser LO at dette i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke istedenfor den kompetanse og kapasitet som Forsvaret selv skal ha.

LO viser til Hurdalplattformens målsetting om en utredning som klargjør hva som er forsvarlig grad av bortsetting, sett ut fra operative krav, og ikke kun økonomiske vurderinger. LO forventer å bli involvert når regjeringen starter gjennomgangen av dette.

Norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er en fundamental del av vår forsvarsevne og nasjonale beredskap. LO mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er avgjørende at Forsvaret bidrar til høy selvforsyningsgrad for produksjon av forsvarsmateriell i Norge.

LO viser til Sjøforsvarets plan om anskaffelse av nye fregatter, ubåter og standardiserte fartøy. Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse skal realiseres gjennom en nasjonal skipsbygningsstrategi, som har som mål å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap. LO forutsetter at konseptet utvikles og bygges av norskkontrollerte selskaper, noe som vil gi ringvirkninger langs hele norskekysten.

LO kan imidlertid ikke se at budsjettforslaget inneholder en plan for fremdrift i en anskaffelsesstrategi for en standardisert fartøyklasse. LO mener at det vil være fornuftig å se anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse i sammenheng. Dette betyr at valg av leverandør av standardfartøy må gjøres før valg av partnerland for fregatt. Dette vil sikre muligheten for å inngå et forpliktende industrisamarbeid med myndighetene i valgte leverandørland for fregatter om både fregatter og standardiserte fartøyer tilsvarende det strategiske samarbeidet om ubåter og missiler mellom Norge og Tyskland.

FoU og EU-initiativer

LO vil understreke viktighetene av at regjeringen satser på forskning og utvikling. FoU er avgjørende for at Norge skal ha en forsvarsindustri som kan utvikle nye systemer og produkter som kan bli hyllevare i NATO. Dette er samtidig viktig for nyskaping og arbeidsplasser.

LO viser til Eldring-utvalget (NOU 2024:7) som peker på at utviklingen på det forsvarsindustrielle området i økende grad må settes i sammenheng med utviklingen av EUs indre marked. Norge er i dag tilknyttet samtlige av EUs forsvarsindustrielle programmer. LO mener at norske myndigheter aktivt må arbeide for å bli en del av også fremtidige programmer og initiativer fra EU på det forsvarsindustrielle området.

I Forsvarskommisjonens utredning ble viktigheten av å samarbeide med EU på alle områder som angår sikkerhet- og forsvarspolitikken vektlagt 

LO mener derfor at det er positivt at norske myndigheter i mai i år inngikk en avtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge. Intensjonen i avtalen er blant annet å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid, kritisk infrastruktur og hybride trusler. Dette vil gi et godt grunnlag for det samarbeidet Norge allerede har med EU, samtidig som det pekes på områder hvor en bør samarbeide videre fremover.