Høringsinnspill fra FN-sambandet

Høring: Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - utenriks/bistand)
Innspillsdato:

Stopp de dramatiske FN-kuttene

FN-sambandet har informert om FN og FNs arbeid i over 75 år. Vi jobber for en regelstyrt og bærekraftig verden, som er FNs mål.  

Norge har i flere år redusert kjernestøtten til FN, noe som undergraver vårt bidrag til en regelstyrt verdensorden. Nå er det Stortingets ansvar å rette opp regjeringens forslag til videre kutt i FN-systemet. 

Stopp de dramatiske FN-kuttene 

  • Stopp Norges budsjettkutt for FN-organisasjoner, FN-systemet og FNs arbeid 

Norge har i statsbudsjettene nedprioritert FN i flere år. Det store flertallet av partiene er tydelig på at Norge ønsker en regelstyrt verdensorden, som er enda viktigere i en verden der konflikt øker. Da må Norges bistand til FN øke, i stedet for kutt.  

I direkte FN-poster i statsbudsjettet, utenom Verdensbanken, har Stortinget vedtatt store kutt fra 2022 fram til regjeringens forslag til statsbudsjett 2025. 

  • Vedtatt 2022: 4 510 millioner kroner 
  • Vedtatt 2023: 4 406 millioner kroner 
  • Vedtatt 2024: 4 396 millioner kroner 
  • Forslag 2025: 4 377 millioner kroner 

Med inflasjon iberegnet vil Norge gi over 9 % mindre nå enn vi gjorde i 2023 i kjernestøtte og andre direkte FN-poster, om regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. 9 % kutt over bare tre år. 

På grunn av endring av budsjettposter bruker vi 2023 som grunnlag, men det var store kutt fra 2022 til 2023 også.

Gi effektiv bistand - kjernestøtte 

For å ha et sterkt FN må kjernestøtte prioriteres. Det har komiteen støttet i flere enstemmige merknader. Som Multimeldingen Meld. St. 27 (2018–2019) påpeker, og forskning underbygger, vet vi at kjernestøtte gir bedre resultater. Kjernestøtten definerer den økonomiske grunnstammen for FN: 

[…] kjernebidrag […] sikre[r] at multilaterale organisasjoner kan fungere etter hensikten. Dette understøttes også av forskning som viser at multilaterale organisasjoner med høy grad av autonomi (og dermed betydelig kjernefinansiering) leverer bedre enn organisasjoner som har lav autonomi (Lall 2017; Heinzel et al. 2023) 

FN-organisasjoner må få tilstrekkelig kjernestøtte, uten noen føringer. På denne måten kan organisasjonene selv avgjøre hvor og hvordan deres operasjoner og programmer skal følges opp. Det er behovene som skal prioriteres, ikke donorlandenes interesser.   

Norges kjernestøttebidrag til FN, i andel av all FN-støtte, har blitt lavere, som bryter Stortingets uttalte ønske. En oversikt fra Norad, med siste tall fra 2023, viser at Norge ikke har fulgt opp Stortingets ekspressive beskjed om at kjernestøtte skal prioriteres: 

  • 2020: 32,4 % er andelen av kjernestøtte i andel av all FN-støtte fra Norge
  • 2021: 34,9 %
  • 2022: 33,1 %
  • 2023: 28,9 %  

Med forslag til statsbudsjett 2025 fra regjeringen ser det ut som om det vil bli enda verre.

Regjeringen skriver i budsjett at regjeringen [vil] holde kjernestøtten på et høyt nivå og regjeringen vil motvirke en internasjonal trend i retning av stadig mer øremerking av finansieringen til multilaterale organisasjoner. Regjeringens forslag til budsjettposter for statsbudsjettet 2025 strider mot hva regjeringen selv skriver. Vi håper Stortinget vil følge hva regjeringen skriver, ikke hva som er foreslått i budsjettpostene. 

Kjernestøtte budsjettposter 

Disse er de konkrete FN-postene vi har brukt i utregningen som vi håper de folkevalgte vil øke: 

  • 116/70. Pliktige bidrag (vi bruker bare deler av posten som gir direkte til FN, som er FNs fredsbevarende operasjoner, FN – regulært bidrag, Internasjonalt energisamarbeid (IAEA, IEA, IRENA, NEA og ECT), FNs særorganisasjoner (FAO, ILO, WHO), Den internasjonale straffedomstol, FNs internasjonale straffedomstoler, Havrettsdomstolen og Den internasjonale havbunnsmyndigheten) 
  • 144/71. Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres 
  • 150/71. Verdens matvareprogram (WFP) 
  • 151/73. FN og globale utfordringer 
  • 151/74. Pliktige bidrag til FN-organisasjoner 
  • 152/71. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) 
  • 153/71. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 
  • 160/71. Verdens Helseorganisasjon (WHO) 
  • 160/72. FNs aidsprogram (UNAIDS) (regjeringen foreslår å fjerne punktet og flytter det til 160/70.) 
  • 164/71. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) 
  • 164/72. FNs befolkningsfond (UNFPA) 
  • 171/70. FNs utviklingsprogram (UNDP) 
  • 171/71. FNs barnefond (UNICEF) 
  • 171/73. FN og multilateralt samarbeid 

I budsjettet blir det nevnt at tre FN-organisasjoner får kjernestøtte i andre støtte poster: 

  • FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er foreslått å få 150 millioner kroner i kjernestøtte fra post 150/70. 
  • FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) får kjernestøtte fra post 153/72. Regjeringen har ikke skrevet hvor mye kjernestøtte de er foreslått å få. Forslaget for posten er 429,5 millioner kroner, en reduksjon på 290 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024. 

Forslaget er at UNAIDS vil miste sin egen post og bli bakt inn i 160/70. Regjeringen har ikke skrevet hvor mye UNAIDS vil få, men vi har fått beskjed fra deres kontor om at regjeringen vil gi 20 millioner kroner som i 2024, som var et kutt fra 45 millioner kroner i 2023.  

FN-sambandet støtter regjeringens forslag om å øke posten 172/70 til 1 415 millioner kroner som påfyller International Development Association (IDA), Verdensbankens reformagenda, hybridkapital i IBRD og mer. 

Om dere ønsker historikk for FN-postene, eller ønsker kontakt med FN-organisasjonene, kontakt vår politiske rådgiver på nicholas.wilkinson@fn.no 

Fjern kuttet for FN og globale utfordringer (151/73)

  • Øk støtte til posten FN og globale utfordringer (151/73) 

Internasjonale lover og regler (folkeretten) er avgjørende for små land som Norge. Størstedelen av denne posten er FNs fredsbyggingsfond, FNs generalsekretærs reformagenda, FNs arbeid for fredsbygging og forebygging av konflikt – i regi av The Department of Political and Peacebuilding Affairs (DPPA). Denne posten er helt sentral for å støtte opp om FN som institusjon og FNs arbeid med å forebygge og løse krig og konflikt verden over. Vedtatte budsjetter for denne posten er dramatisk i en tid preget av krig og konflikt, og vil i tillegg gjøre det vanskeligere for FNs generalsekretær å reformere FN, som Stortinget og regjeringen har sagt de ønsker å gjøre.  

Posten dekker også støtte til FN-sambandet.  Støtte til FN og internasjonalt samarbeid fordrer kunnskap og tillit i den norske befolkningen. Det er også samfunnskritisk å motvirke desinformasjon og myter om globalt samarbeid. Ingen andre norske organisasjoner bidrar til dette i en slik skala som FN-sambandet. Vi gjennomfører over 1000 aktiviteter og arrangementer hvert år over hele Norge. Samlet når vi over 100 000 mennesker de aller fleste på skoler og i lokalsamfunn utenfor Oslo. Vi drifter også nettstedet FN.no med 4,5 millioner besøk i året, over 20 millioner medberegnet Norden. Nettsiden og våre aktiviteter er spesielt mye brukt av lærere og elever. På grunn av et betydelig kutt har FN-sambandet mindre ressurser til å spre kunnskap, skape engasjement og framtidshåp blant barn og unge. Det i en tid hvor dette trengs mer enn noensinne.   

FN-sambandet er også kontaktpunkt mellom Stortinget og pressen, og FN-organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP), FNs befolkningsfond (UNFPA) og mange andre. Disses kobling til verdenssamfunnet blir lavere om kuttet består.  

Dette er saldert budsjett for denne posten 151/73: 

  • Vedtatt 2022: 318 millioner kroner 
  • Vedtatt 2023: 298 millioner kroner 
  • Vedtatt 2024: 268 millioner kroner 
  • Forslag 2025: 238 millioner kroner

Med inflasjon er dette enda verre. 

I en tid hvor verden er i krise og konflikt trengs et sterkt og velfungerende FN. Derfor må denne posten prioriteres høyere og FN-sambandets kutt over år snus.