Husleielovutvalget, oppfølging av anmodningsvedtak nr. 88, 1. desember 2022
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått at ingen del av Husleielovutvalget sitt arbeid vil bli behandlet av departementet i inneværende stortingsperiode. Vi er sterkt kritiske til at en lovproposisjon ikke skal leveres til Stortinget før i neste periode.
Hensikten med å dele opp Husleielovutvalgets arbeid, og levere en første delrapport 31. januar 2024 med høringsfrist 30. april, var at denne delen av den ferdigstilte NOUen som ble levert 18. oktober skulle behandles av departementet i inneværende stortingsperiode. Denne forutsetningen fremgår også klart av anmodningsvedtaket som Stortinget fremmet, hvor det fremgår at utvalget blir sammensatt våren 2023 og at "ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode."
Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen egenrådig har besluttet å fravike Stortingets anmodningsvedtak. Behovet for en ny husleielov har ikke blitt mindre siden Stortinget fattet anmodningsvedtaket. I 2023 behandlet husleiegruppa hos Jussbuss 663 husleiesaker. Dette var en økning i antall husleiesaker på over 10 prosent fra 2022. En svært stor andel av disse sakene knytter seg til temaene som tas opp i Husleielovutvalgets første delrapport, herunder kontraktslengde og oppsigelsesvern. I denne delrapporten har et samlet lovutvalg blant annet foreslått at bindingstid skal forbys, og at minstetiden for husleiekontrakter skal forlenges. Dette er forslag som er av fundamental betydning for leietakernes botrygghet.
Vi erfarer at et presset leiemarked fører til at leietakere blir presset til å inngå husleieavtaler de ellers ikke ville inngått, bare for å sikre seg tak over hodet. Jussbuss får mange saker hvor leietakere har signert kontrakter med bindingstid der leieobjektet avviker fra det som er lovet av utleier. Flere klienter har fortalt at de blir boende i et leieforhold med bindingstid på tross av helseskadelig mugg, mobbing i kollektiv, eller andre forhold som påfører dem fysiske eller psykiske plager. Selv om leietaker potensielt kan ha rett til å heve avtalen, er det flere som ikke tørr å heve kontrakten. Dette fordi de ikke har økonomi til å betjene to leiekontrakter samtidig, og dermed ikke har råd til å ta risikoen av å heve urettmessig. Slike situasjoner er svært krevende for leietakere å stå i. Jussbuss ønsker å fremheve at leietakere stort sett har dårligere råd enn utleiere, og at de i dagens dyrtid har vesentlig større betalingsutfordringer enn huseiere.[1] Det er med andre ord liten tvil om at det er leietakerne som sliter mest i dagens dyrtid. Departementet skriver at de "ser behov for å sjå alle lovforslaga til utvalet i samanheng. Dette er viktig for å forstå verknadane dei har på marknaden og for butryggleika til leigarane". Vi ønsker å påpeke at det i husleielovutvalgets første delutredning er innhentet empiriske undersøkelser som tilsier at de foreslåtte endringene i liten grad vil påvirke markedet og utleieres ønske om å leie ut sine boliger.[2] Når dette er tilfellet ser vi ingen grunn til å utsette behandlingen av utvalgets første delutredning".
At dagens leiemarked er svært presset fører også til en ytterliggere skjevhet i ett allerede skjevt kontraktsforhold. Det skyldes at leietakere står uten en reell forhandlingsmulighet overfor utleiere ettersom utleiere i stor utstrekning kan velge og vrake leietakere. Dette viser seg særlig ved at leietakere kupper leieobjekter før visning til overpris.[3] Dette fører igjen til et ytterligere press på leiemarkedet ved at leieprisene øker stadig mer enn KPI. Det siste året har leieprisen økt med 7,7 prosent på landsbasis.[4] Dette vitner om et usunt marked og et skrikende behov for ytterligere ufravikelige reguleringer i husleieloven. Arbeidstakere har fått tilkjent et slikt utstrakt vern i arbeidsmiljøloven ved stor grad av ufravikelige rettigheter for arbeidstakerne. Det er ingen grunn til at dette ikke også skal tilkjennes leietakere.
I dag er det ca. 1 million leietakere i Norge. Med stadig økende boligpriser er det overveiende sannsynlig at andelen leietakere i Norge også vil øke i årene som kommer. Det er dermed strengt nødvendig at leietakernes botrygghet og rettigheter sikres bedre i lovsform enn de er i dag. Det burde vært gjort for lenge siden. Dagens dyrtid og galopperende leiepriser viser at det er et prekært behov for å få til endringene omgående. Dette har Stortinget vedtatt, og vi forlanger at regjeringen følger opp på anmodningsvedtak nr. 88 fra 2022 om å behandle forslagene til endring i husleieloven i inneværende stortingsperiode.
Vennlig hilsen
Vebjørn Hegdal & Casper Onstad Wethal
Jussbuss v/Husleie og ID-svindelgruppa
[1]https://www.dn.no/privatokonomi/leiemarkedet/leiepris/boligbygging/inkassotrobbel-for-leietagere-en-ond-spiral/2-1-1712481?fbclid=IwY2xjawF8onlleHRuA2FlbQIxMAABHe5N1_BBQEMq0yR83rT8xI8VdwHWBw2Nfb2428bclO_6wU5hB7hSIAn4Fw_aem_6tdneK-ulmummIpe3PzDKA
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/96ba3c51cfdd4935838bba340d35ad4c/kontraktslengde-og-oppsigelsesvern-i-boligleieforhold.pdf kap. 9
[3]https://www.finansavisen.no/bolig/2024/05/21/8132968/to-10-kvadrats-hybler-i-oslo-sentrum-kuppet-for-visning?zephr_sso_ott=kiAs75
[4]https://www.estatenyheter.no/aktuelt-bolig-utleieboliger/oslo-overrasker-lav-vekst-i-husleieprisene/408520