Manglende bevilgning til Veikart universelt utformet nærskole - nok en gang

Kap. 220, post 70: Tilskot til læremiddel 

Unge funksjonshemmede støtter den foreslåtte bevilgningen til tilskudd til læremidler. Læremidler er ferskvare og helt avgjørende for alle elever. Med økende bruk av digitale læremidler, og fornyelse av ikke-digitale læremidler, har det blitt et stort etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler. Elever med funksjonsnedsettelser må ha tilgang til læremidler i de formater den enkelte trenger, og læremidlene må være tilgjengelig på samme tidspunkt som læremidlene til andre elever. En økning i bevilgning vil bidra til at flere elever får læremidlene de trenger, og det er et riktig steg på veien i å sikre at alle elever har tilgang til og kan bruke alle læremidlene som benyttes ved sin skole. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde den foreslåtte bevilgningen til tilskudd til læremidler, og presisere at minimum halvparten av bevilgningen må benyttes til universelt utformede læremidler og særskilt tilrettelagte læremidler. 

Kap. 225: Tiltak i grunnopplæringa 

Unge funksjonshemmede er svært skuffet over at det nok en gang ikke bevilges noen midler til arbeidet med å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole», til tross for at analyser viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette veikartet, som har vært klart siden 2018, er ikke bare et dokument. Det er et løfte om en fremtid hvor alle barn, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne delta på lik linje i vår felles grunnskole. 

FNs barnekomité og FNs høykommissær for menneskerettigheter har tydelig påpekt betydningen av universell utforming i skolen, og har bedt norske myndigheter om å sikre at alle skolebygg oppfyller disse kravene. Å sikre universell utforming er avgjørende for at elever med funksjonsnedsettelser skal få oppfylt sin rett til opplæring på nærskolen. 

Ett av regjeringens mål i Hurdalsplattformen er å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole» innen 2030. For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter må det faktisk skje noe. Hva hjelper løfter om de ikke følges opp med handling? I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader og behov for å inkludere flere i arbeidslivet, er det viktigere enn noensinne at vi begynner der alt starter: i skolen – for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig med en reell satsning på dette. 

I budsjettet for 2025 foreslås det en satsning på læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring, noe som er i tråd med Stortingsmelding 34 – En mer praktisk skole. Vi mener en tilsvarende modell kan være en god løsning for finansiering av veikartet. Vi er enige i at det er viktig å tilby en praktisk og variert undervisning for alle elever. Samtidig stiller vi oss spørrende til hvordan man skal få til dette dersom man ikke sikrer universell utforming og tilrettelegging i skolen. 

Uavhengig av finansieringsmodell må den kombineres med en forskrift som setter 2030 som absolutt tidsfrist for når alle landets skoler skal være universelt utformet. Velger man en rentekompensasjonsordning må det stilles klare krav om universell utforming i denne. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Etablere en tilskuddsordning på 400 millioner kroner over kap. 225 til gjennomføringen av Veikart Universelt utformet nærskole.  

Gjennom et anmodningsvedtak be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler, og at fristen settes til 2030. 

Kap. 226, post 21: Særskilte driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede er positive til at bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis videreføres. Samtidig er vi bekymret over progresjonen i kompetanseløftet og vi får fortsatt signaler på at det trengs mer midler til Kompetanseløftet. Dette med bakgrunn i evalueringer som viser at omstillingsprosessen ikke har fungert etter hensikten i mange kommuner. En gjennomgang av tilsyn utført av Statsforvaltere i 2023 har avdekket store kommunale forskjeller i hvordan individuelt tilrettelagt opplæring og spesialpedagogisk hjelp gis til elever som trenger det. Mange elever får ikke sine rettigheter oppfylt. En vanlig utfordring er at elever får undervisning fra assistenter eller ansatte uten lærerutdanning, og at de ikke får det antallet undervisningstimer de har krav på. 

Det er behov for en minimumsbevilgning på 170 millioner kroner for å fortsette kompetanseløftet lokalt i kommunene, særlig innenfor spesialpedagogikk. Videre etterlyser vi en tydeliggjøring i det kommunale ansvaret, slik at PPT får tydelige føringer på hvilken kompetanse og arbeidsoppgaver de skal ha fra og med årsskiftet. Det er også et særskilt behov for en uttalt styrking av PPT, for å sikre at de har kapasitet og kompetanse til å utøve sine oppgaver.  

Unge funksjonshemmede støtter forslaget om bevilgningen på 89 millioner kroner til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Særlig viktig er det at midlene går til å sikre universell utforming. Det er behov for økt kompetanse innen universell utforming, samt få på plass gode systemer for å sikre universell utforming av ressurser, læremidler og verktøy.  

Videre er det en pekelek i hvem som har ansvaret for å sikre at elever med behov for universelt utformede læremidler faktisk får dette. Dette går direkte utover den enkelte elev. Det er behov for et tydelig regelverk for utforming av læremidler og digitale ressurser, samt en nasjonal kontroll av universelt utformede læremidler og en nasjonal godkjenningsordning for å sikre et system kommunene og skoleeier kan bruke. 

Vi er positive til forslaget om å videreføre bevilgningen på 5 millioner kroner for å sikre finansiering av små og spesialiserte utdanninger innenfor spesialpedagogikk. Dette vil blant annet være viktig for å sikre at tilbudet i erfaringsbasert master i syns- og audiopedagogikk kan videreføres og videreutvikles. Dette er en viktig utdanning for å kunne ivareta utdanningstilbudet til flere elever i vår målgruppe.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen til kompetanseløftet med minimum 5 millioner kroner, til en totalbevilgning på minimum 170 millioner kroner.  

Beholde bevilgningen på 89 millioner kroner til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule, og presisere at universell utforming må særlig prioriteres.  

Beholde bevilgningen på 5 millioner kroner til finansiering av spesialiserte utdanninger innenfor spesialpedagogikk.  

Kap. 230, post 01: Driftsutgifter, Statped 

Unge funksjonshemmede er fornøyde med at det, i likhet med 2024, ikke foreslås kutt i bevilgningen til Statped i budsjettforslaget for 2025. Det er nødvendig å videreføre finansieringen i 2025 uten videre kutt for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever.  

I 2024 ble totalt 20 millioner av bevilgningen til Statped avsatt for å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging. Dette var en riktig og viktig prioritering for å sikre at elever med særskilt behov for tilrettelegging får de læremidlene de har rett på. Unge funksjonshemmede erfarer at det fortsatt er et stort etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler og mener det er helt nødvendig å videreføre prioriteringen fra 2024 også i 2025. Riksrevisjonen konkluderer i NOU 2023:20 Tegnspråk for livet at det er vanskelig å gi et godt opplæringstilbud med god kvalitet uten tilstrekkelige læremidler. Kun med læremidler eleven faktisk kan benytte får man mulighet til å lykkes i utdanning slik at man kan delta i samfunnet og være med på å skape fremtidige løsninger og forme morgendagens samfunn.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Presisere at minimum 20 millioner av bevilgningen til Statped skal benyttes til å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging.