Innspill fra Nasjonalt fagskoleråd

Innspill statsbudsjett 2025 fra Nasjonalt Fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd er glad for at Kunnskapsdepartementet er tydelig på at fagskolene er viktige i arbeidet med livslang læring og tilgang til utdanning i hele landet. For at høyere yrkesfaglig utdanning skal spille en enda viktigere rolle i å møte fremtidens kompetansebehov, krever det at politikken på området blir utviklet videre. Nasjonalt fagskoleråd ser derfor frem til at regjeringen legger frem sin melding om høyere yrkesfaglig utdanning til Stortinget i februar 2025.

Nasjonalt fagskoleråd har gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om rådets prioriteringer. I statsbudsjett for 2025 har Nasjonalt fagskoleråd særlig vært opptatt av å få på plass et nasjonalt studentombud, styrking av studentøkonomien, fullfinansierte studieplasser og reduksjon av akkrediteringskøen i NOKUT. Nasjonalt fagskoleråd har blitt hørt i alle disse sakene.

Regjeringen vil videre videreføre de to sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning på Fagskolene i Viken og i Rogaland. Departementet vil sende ut på høring forslag til vilkår for institusjonsakkreditering. Nasjonalt fagskoleråd håper dette skjer innen kort tid; fagskolesektoren er utålmodig etter at NOKUT faktisk skal komme i gang med institusjonsakkreditering. Departementet varsler samtidig en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som skal legges frem våren 2025.

Fullfinansierte studieplasser

I statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen 1,6 mrd. kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, og forslaget er en økning på 12,9 pst. Det foreslås 1000 nye studieplasser på fagskolene og utviklingsmidler slik at fagskolene kan gi ny kompetanse til et arbeidsliv i omstilling. 100 av studieplassene skal gå til utdanningstilbud innenfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordningen Industrifagskolen, som en oppfølging av frontfagsoppgjøret i 2024. Det varsles en videre opptrapping i statsbudsjett for 2026.

Høsten 2023 var det registrert 31 400 fagskolestudenter og det er 8 200 flere enn i 2020. Fra 2022 er veksten 3 400, og det utgjør en vekst på 12 pst. 2023-tellinga viser at det er ca 16 600 fagskolestudenter på private tilbud, og 14 800 studenter på offentlige fagskoletilbud. Gjennom tildelingene av nye studieplasser har regjeringen bidratt til en opptrapping for fagskolene, men det mangler fortsatt 3 000 heltidsbaserte studieplasser for å komme i mål med løftet i Hurdalsplattformen.

Regjeringen foreslår også 5,2 mill. kr. til fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte, for å sikre bedre karriereveier for helsefagarbeidere. Dette er i tråd med tidligere innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og forslag fra Helsepersonellkommisjonen for å løse fremtidige utfordringer med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

Nasjonalt fagskoleråd vil påpeke at flere har vist til at studieplassene ikke er fullfinansierte, og at det kun opereres med en type kostnadskategori i finansieringssystemet. I tillegg er Nasjonalt fagskoleråd bekymret for signaler om budsjettkutt i de frie midlene for de fylkeskommunale fagskolene.

Nasjonalt fagskoleråd ber om at budsjettene styrkes, slik at fagskolene kan levere kompetanse i regionene i tråd med det samfunnsoppdraget de har – og slik arbeidslivet i økende grad etterspør. Fagskolene er helt avgjørende for å styrke høyere yrkesfaglig kompetanse og for å gi arbeidstakere etter- og videreutdanning.

Nasjonalt studentombud

Nasjonalt fagskoleråd er svært god fornøyd med at regjeringen bevilger midler til et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. Dette har vært en kampsak for både Nasjonalt Fagskoleråd og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) i flere år og det er godt at et slikt ombud nå vil bli ble etablert fra 1. august 2025.

Et studentombud vil styrke fagskolestudentenes rettsikkerhet styrkes vesentlig når ombudet kommer på plass. En enstemmig Utdannings- og forskingskomite skal ha honnør for å endre fagskoleloven slik at et nasjonalt studentombud kunne etableres. 

Akkrediteringskøen i NOKUT

Nasjonalt fagskoleråd er svært god fornøyd med at det foreslås midler til å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger i NOKUT. Nasjonalt fagskoleråd har forventninger til at søknadskøen hos NOKUT nå håndteres. Dersom fagskolene skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag om å levere arbeidslivsnær utdanning i takt med arbeidslivets behov, trenges et NOKUT som leverer effektiv saksbehandling med veiledning underveis i søknadsprosesser, effektive tilsyn og som forholder seg til klare frister for egen saksbehandling og tilsyn.  

Styrking av FoU

Regjeringen foreslår midler til Norges forskningsråd til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og til fag- og yrkesopplæring.

Nasjonalt fagskoleråd er svært glad for denne satsningen. Vi har tidligere spilt inn dette i flere høringsinnspill fordi vi mener at fagskolene driver utstrakt utviklingsarbeid og kunnskaping i tett samspill med arbeidslivet. Fagskolene er nøkkelinstitusjoner i utdanning av kvalifiserte tekniske fagarbeidere som spiller en viktig rolle for innovasjonsprosesser og står derfor sentralt i utviklingsarbeid. Forskning og utvikling (FoU) er også avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt og har stor betydning for fremtidig verdiskaping, omstillingsevne og konkurransekraft. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor økonomien og samfunnet skal gjennom en grønn og digital omstilling.  Samtidig er det viktig å minne om at 80 % av forskning og utvikling i næringslivet, handler om utviklingsprosesser forstått som eksperimentelt, systematisk og kreativt arbeid hvor utfallet er forbundet med usikkerhet. En styrking av fagskolenes utviklingsarbeid, kunnskaping og videreutvikling av samarbeidsarenaer mellom fagskoler og næringslivet, kan derfor også være et element i en strategi for å styrke FoU-innsatsen i næringslivet.  

Studentøkonomien

Regjeringen foreslår å øke studielånet frå 151 690 til 156 090 kroner. Det innebærer en økning på om lag 4 400 kroner (1,22 G). I 2023 var gjennomsnittlig gjeld etter avsluttet utdanning 427 000 kroner. Nasjonalt Fagskoleråd mener at det studielånet i det minste må reguleres i tråd med KPI. Det er ikke tilfelle nå og innebærer en reell nedgang i studiestøtten.

Det er alvorlig at regjeringen ikke forbedrer studentøkonomien i en tid hvor mange studenter sliter økonomisk. Flere studenter må jobbe stadig mer ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Mange har en total arbeidsbelastning på mellom 43 og 50 timer i uken, noe som både kan gå utover studiekvaliteten og føre til helseproblemer og frafall fordi det ikke er tid til hvile.

Regjeringen endrer omgjøring av lån til stipend. Stipendomgjøringen vil fremdeles utgjøre 40 %, men nå skal 25 % knyttes til fullføring av grad og 15 % til fullføring av studiepoeng. Dette vil føre til at studiegjelden vil øke for de studentene som skifter utdanning eller av andre grunner ikke fullfører en grad. Regjeringen vil også innføre en studieavgift for de som tar opp igjen fag fra universitetene og høyskolene for å forbedre karakteren. I 2024 var det rundt 30 000 som tok opp igjen fagene sine. Et slikt forslag utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning.