Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2025 fra Norges Handikapforbund

Notat til høring om statsbudsjettet for 2025 til Utdannings- og forskningskomiteen   

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der funksjonshindrede får oppfylt våre menneskerettigheter og kan være fullverdige og likestilte borgere. I forslaget til statsbudsjett finner vi knapt noen satsinger på funksjonshindredes likestilling, tvert imot går det på mange punkter i feil retning.     

Kapittel 225, Post 65   
Mange av grunnskolene har dårlig tilgjengelighet. Dette fører til at flere barn ikke får gått på nærskolen, eller får gjennomført en skolehverdag på lik linje som sine medelever. Det har vært et klart mål at norske grunnskoler skal være universelt utformet, og det er en forutsetning for at alle barn skal få innfridd grunnleggende rettigheter. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å sikre barns rett til skolegang og som er ansvarlig for å verne barn mot diskriminering og utestenging.   

Nærskoler ivaretar mange funksjoner. Manglende tilgjengelighet for nærskoler kan hindre deltakelse i kultur og idrettsaktiviteter, i arbeidslivet, i valg og i sosiale sammenkomster. En universelt utformet nærskole vil derfor ha betydning for en stor del av befolkningen.  

  I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den skal “Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.”  

I post 65 foreslås å bruke 280 millioner kroner til å innfri tilsagn fra årene 2002-2016. Ordningen gjenåpnes ikke. Ordningen burde vært gjenåpnet, i tråd med lovnaden i Hurdalsplattformen.   

Norges Handikapforbund ber om at det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre gjennomføringen av Veikartet en universelt utformet nærskole innen 2030, og ber Stortinget vedta følgende:   

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. 

 

Kap 253 Folkehøyskoler 

Regjeringen foreslår tilskudd på 1 151 691 000 kr til folkehøgskolene. Folkehøgskoleutvalet la i oktober 2022 fram NOU 2022: 16 “En folkehøgskole for alle”. Utvalget hadde mange gode forslag for å innfri målet om at folkehøgskolene skal være et tilbud for alle. Blant annet at eksisterende folkehøgskoler må arbeide målrettet for å oppdatere eksisterende bygningsmasse til å møte kravene om universell utforming innen en tidsfrist. Departementet avviser imidlertid dette i sin høring, og i tillegg senker ansvaret som høgkolestyrene har for å sikre universell utforming. Dette vil medføre at flere funksjonshindrede fortsatt ikke kan søke på de skoler og linjer de ønsker. Når staten gir tilskudd på over 1 mrd kroner til folkehøgskolene, må man kunne stille krav til større satsing på universell utforming.  

• Stortinget ber regjeringen stille krav om at tilskuddet til folkehøgskolene skal bidra til økt universell utforming av skolebyggene og internatene, og fremme nødvendige forslag for å oppnå dette. 

  

Studiestøtte (Utdanningsstøtte)  

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 

De fleste studenter opplever at det er trangt økonomisk å leve utelukkende på stipend og lån fra Lånekassen. Basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse for studenter og leiemarkedsundersøkelser har Norsk Studentorganisasjon (NSO) regnet ut at studiestøtten ikke strekker til. Med dagens studiestøtte er dermed mange studenter helt avhengige av deltidsjobb ved siden av studiene for å klare seg økonomisk, hvis de ikke får økonomisk støtte av familien sin. Funksjonshindrede studenter blir tilhørende to grupper med dårlig økonomi, som både student og funksjonshindret. De havner derfor ofte i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det er av flere årsaker utfordrende for funksjonshindrede å få deltidsjobber med videregående opplæring som eneste kvalifikasjon, ikke minst fordi denne typen (ofte) ufaglærte stillinger i all hovedsak er av praktisk og fysisk art, slik at det blir umulig for eksempelvis bevegelseshemmede å utføre arbeidsoppgavene.  

Lånekassen administrerer et tilleggsstipend funksjonshindrede studenter kan søke om, som pr dags dato er på 4443kr/mnd. Likevel går funksjonshindrede studenter med underskudd på 2300kr hver måned, ifølge utregninger fra NSO i 2023. NSOs regnestykke har ikke tatt høyde for de økte utgiftene man ofte har som funksjonshindret, så det reelle underskuddet er trolig høyere. I tillegg bidrar regler for omgjøring av lån til stipend ofte til at funksjonshindrede studenter ender opp med høyere studielån enn sine medstudenter. Lån som kan gjøres om til stipend, kalles omgjøringslån. Det er bare borteboere som får omgjøringslån. Ordningen innebærer at du får omgjort inntil 40 prosent av studielånet ditt hvis du fullfører en grad.  

Hovedkriteriene for å få gjort om lån til stipend er at du består utdanningen din og har inntekt og formue under grensene i forskriften. Forskjellsbehandlingen oppstår fordi Lånekassen har ulike grenser for hvor mye man kan tjene i lønn uten at det påvirker omgjøring av lån til stipend, og for hvor mye man kan få i trygdeytelser uten at det samme skjer. Grensen for lønn er 214 213 kr når du får stipend og lån hele året. For trygdeytelser, som AAP, er grensen 114 617 kr. Det vil si at en funksjonshindret student som består alle sine eksamener og tar en grad på normert tid, vil kunne ha opptil 40 prosent mer i lån etter endt grad enn sine medstudenter, selv om de har hatt akkurat samme studieprogresjon og inntekt i kroner i perioden – fordi den ene mottar en trygdeytelse og den andre lønn. Minstesatsen på AAP (arbeidsavklaringspenger) som mange funksjonshindrede studenter får, er 168 761 kroner i året til den dagen man fyller 25. Dermed kuttes stipendandelen deres i sin helhet, mens en medstudent som tjente akkurat samme sum, 168 761 kr, på sin deltidsjobb på dagligvarebutikken ville fått beholdt sitt stipend i sin helhet. 

• Tilleggsstipendet for funksjonshindrede studenter må økes, slik at total utdanningsstøtte utgjør 2,5 G årlig 

• Stortinget bør vedta følgende: Stortinget ber regjeringen likestille inntekter fra folketrygden med lønnsinntekter, ved fastsettelse av inntektsgrenser knyttet til studiefinansiering. 

 

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder 
Bjarne Kristoffersen, generalsekretær  

Norges Handikapforbund