​​Innspill til Stortingsmelding 35 fra Norges Skogeierforbund

Vi mener det er bra at man har fått på plass et nytt globalt rammeverk for naturen og at avtalens implementering i Norge følges opp med en egen Norsk handlingsplan for naturmangfold.  

Selv om mange omtaler natur- og klimakrisen i samme åndedrag og mener de er like viktige, så er de også grunnleggende forskjellige. Mens behovet for kutt i klimagassutslipp er det samme uavhengig av hvor det skjer i verden, vil både tilstanden i naturen og tiltakene for å ivareta naturmangfoldet være svært forskjellig fra land til land. Dette både fordi naturen og artene har forskjellige egenskaper og fordi den menneskelige påvirkningen av naturen er forskjellig. Slike forhold må man ta hensyn til når avtalen skal følges opp nasjonalt og avveies mot andre viktige samfunnshensyn.  Det er derfor viktig at handlingsplanen tilpasses norske forhold. 

Det er grunn til å minne om at presset mot naturen i Norge relativt sett er lavt både i europeisk og global sammenheng, og at både myndighetene og norsk næringsliv systematisk har arbeidet for å ivareta det biologiske mangfoldet i de siste tiårene.    

Overordnet vurdering av handlingsplanen   

Regjeringen skriver i Naturmeldinga at målene best kan nås om man lykkes med en balanse mellom både en bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Vi mener at man i meldingen har klart denne balansegangen på en god måte.   

Økologisk tilstand i skog  

Det er positivt at regjeringen anerkjenner resultatene skognæringens miljøarbeid gjennom miljøsertifisering av skogbruk og bevaring av skog gjennom ordningen med frivillig vern av skog.  Disse ordningene har som det beskrives i meldingen, bidratt til en markant bedring av den økologiske tilstanden i skog. Vi støtter også regjeringens tilnærming om at det må være forskjellige mål for økologisk tilstand i skog der det skal drives et bærekraftig skogbruk og skog som er vernet eller på annen måte er avsatt av hensyn til det biologiske mangfoldet.   

Meldingen foreslår en rekke konkrete tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i skog gjennom «meny av tiltak for skog». Disse tiltakene er basert på Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratets utredning i 2023. De fleste forslagene innebærer en styrking av allerede etablerte hensyn gjennom lov og sertifiseringskrav som stilles til skogbruket. Det er klokt å gjøre mer av det vi vet virker. Utredningen av meny av tiltak for skog som ble gjennomført i 2022-2023, ble i stor grad gjennomført før revisjonen av PEFC i 2023. Utredningen har i liten grad fanget opp de store endringene som har skjedd i ny PEFC skogstandard og betydningen dette vil ha for det biologiske mangfold og den økologiske tilstanden. i skogen. Eksempler på endringer er krav om kartfesting av 5 % biologisk viktige områder på eiendommer over 1500 dekar, innskjerpede krav til hekkende fugler, kantsoner mot vann og myr og gjeninsetting av døde  trær. Det er også en klar ambisjon om økt bruk av lukkede hogstformer, som vil gi et mer variert skogbilde og være fordelaktig for skyggekrevende arter. Innskjerping i krav i sertifiseringsordningene i skog har kommet blant annet med bakgrunn i naturpanelets rapport i 2019. Vi ber om at regjeringen utreder hvilken effekt nye og forsterkede tiltak i PEFC skogstandard (som trådte i kraft 01.03. 2023) har og vil ha for utviklingen i økologiske tilstanden i skog og ivaretakelse av truede arter.   

Vi imøteser også en dialog om hvilke ordninger som kan etableres, for komme videre i arbeidet med «meny av tiltak for skog».  

Frivillig vern av skog   

Som meldingen også understreker, er skogvern et viktig verktøy for å sikre ivaretakelsen av biologisk mangfold i skog og styrke den økologiske tilstanden. Gjennom ordningen frivillig vern av skog, er konflikt- og kostnadsnivået rundt skogvern redusert betydelig, og skogvernet har skutt fart. En rapport fra NIBIO i 2023 viser at vernet er treffer godt på bestillingen fra miljømyndighetene. Vi verner stadig mer gammel skog, mer produktiv skog og mer naturskog. Omleggingen fra tvangsvern til frivillig vern har vært en suksesshistorie.   

Det vil ha direkte innvirkning på regjeringens rapportering på Norges oppfølging av den nye globale naturavtalen.   

Skogeierne har per dags dato tilbudt over 600 områder med et samlet areal på 1,1 millioner dekar til frivillig vern. For å holde fremdriften i skogvernet oppe, er det derfor viktig at bevilgningen til skogvern opprettholdes på et høyt nivå.  Skogeierforbundet mener at bevilgningen til frivillig vern av bør ligge på minst en milliard kroner. 

I 2024 gikk store deler av bevilgningen til frivillig vern til utbetaling i forbindelse med vern av Østmarka nasjonalpark og vern av skog på statsgrunn (Statskog). Skogeierforbundet mener at utbetalinger til vern av nasjonalparker og annen offentlig eid skog bør dekkes gjennom en egen bevilgning, slik at den ikke går på bekostning av det ordinære frivillige vernet.  

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper   

I meldingen løftes det som et aktuelt tiltak å velge ut flere arter som prioritert art og flere naturtyper som utvalgt naturtype. Ustrakt bruk av disse «tvangsvirkemidlene» for å verne natur vil fort komme i konflikt med arbeidet med frivillig vern. Prosessen med å velge ut hvilke arter og naturtypene som skal omfattes av forskriftene må derfor sees i sammenheng med de føringer som er gitt for dette ved stortingsbehandlingen av naturmangfoldloven. Det forventes at man ved videre arbeid med dette følger opp innstillingen fra energi- og miljøkomiteen på følgende punkt:   

”Komiteen viser til at det før etablering av økologiske funksjonsområde for ei prioritert art skal vere gjort ei vurdering av om prioritering er det hensiktsmessige verkemidlet eller om andre verkemidlar er betre eigna. Det kan være bruk av anna lovverk eller frivillige løysningar.»   

Det er viktig at det i hvert enkelt tilfelle utredes alternativer til bruk av juridiske virkemidler. Det betyr konkret hvilke frivillige løsninger som er satt i verk eller om det kan settes i verk ytterligere frivillige tiltak.  

Klima og klimatilpasning av skog   

Det er bra at man i meldingen erkjenner at klimaendringene etter all sannsynlighet vil føre til store endringer i levevilkårene for arter i skog innen mot år 2100. Klimaendringer er i dag den tredje største og den raskest voksende trusselen mot det biologiske mangfoldet. Skogeierforbundet mener derfor at det er viktig at man gjør alt man kan for å begrense klimaendringene. Skogen bidrar med tre viktige effekter i klimakampen: binding av CO2 i skogen, biomasse som erstatter fossilbaserte produkter og lagring av CO2 i ferdige produkter. Skogen i Norge binder årlig om lag 40 prosent av hele Norges utslipp. Klimakampen og med det kampen mot endringer i levevilkår for arter, kan ikke vinnes uten at skogens opptak av CO2 og skogens evne til å levere tømmer styrkes. Norge har, som et stort skogland, et viktig ansvar for å utnytte muligheten som skogen gir på en bærekraftig måte.   

Uavhengig av om vi når klimamålene vil vi måtte forberede skogen på de klimaendringene som måtte komme. Det er behov for mer forskning på klimatilpasning av skogen og det må utvikles verktøy for å sette skogeierne i stand til å treffe riktig valg i sin skog.   

Nedbygging av skog   

Som omtalt i meldingen skjer størstedelen av nedbyggingen i Norge i skog.   

Redusert avskoging er et klokt tiltak, både for å ivareta det biologiske mangfoldet og redusere klimagassutslipp.  Nedbygging av skog bør unngås ved at man benytter allerede nedbygde arealer (grå arealer). Der nedbygging av tungtveiende, samfunnsmessige årsaker må legges til skogarealer, bør man velge lavproduktive og artsfattige arealer, og nedbyggingen bør kompenseres gjennom å plante skog på tilsvarende areal. Kostnadene med dette bør dekkes av utbygger.  Her må man erstatte det som avskoges.