Høringsinnspill fra Akershus fylkeskommune til Meld. St. 35 (2023-2024)

Innspill til Energi- og miljøkomiteens høring om Bærekraftig bruk og bevaring av natur - Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2023-2024)

Akershus fylkeskommune har forankret arbeidet med å følge opp Naturavtalen i politisk plattform, og i regional planstrategi for Akershus 2024–2028 (RPS 24-28); Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vi skal bidra til at Norge når sine forpliktelser i Parisavtalen og Naturavtalen. Flere av delmålene i planstrategien støtter opp under denne målsettingen, herunder blant annet i planstrategiens delmål 6a; 

«Akershus skal vi arbeide sammen for å oppnå arealnøytralitet og bevare karbonrike områder og viktige naturtyper. Vi unngår unødvendig nedbygging av naturområder, matjord, kulturlandskap eller friluftsområder.»  

På bakgrunn av dette ønsker vi å fremme følgende høringsinnspill til komiteen: 

Naturavtalens mål 1: Arealforvaltning for å redusere tap av naturmangfold 

Naturmeldingen viser til flere foreslåtte tiltak og virkemidler under mål 1. På nasjonalt nivå foreslås det å fastsette følgende målsetning: 
«Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.» 

Innspill til nasjonal målsetting: Det er første gang det fastsettes et mål om nedbygging av natur i Norge, så dette er et skritt i riktig retning. Samtidig er målet som foreslås lite ambisiøst og følger ikke opp de ambisjoner som ligger i Naturavtalen. Den nasjonale målsettingen er vanskelig å operasjonalisere i praksis. Siden det overordnede målet er formulert på en måte som ikke er målbar, vil det være lite forpliktende for å få til nødvendige grep i arealforvaltningen.  

Arealregnskap og naturregnskap som verktøy og kunnskap for å få til en mer naturvennlig arealforvaltning 

Naturmeldingen viser til hvordan det er behov for bedre oversikt over arealbruk, og flere verktøy og kunnskap for å få til en mer naturvennlig arealforvaltning. Som følge av dette legges det frem forslag om at det skal legges til rette for bruk av arealregnskap og naturregnskap, og at arbeidet med å etablere et nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap og naturregnskap skal fortsette. 

Innspill til arealregnskap og naturregnskap: Arbeid med naturregnskap er viktig, men vil kun bli ferdigstilt på nasjonalt nivå innen 2026. Kommunale naturregnskap ligger sannsynligvis lengre fram i tid. Samtidig pågår det viktig areal- og naturregnskapsarbeid i fylkeskommuner og kommuner. Nasjonale myndigheter må fortsette å støtte fylkeskommunene og KS i deres arbeid for utvikling av areal- og naturregnskap på regionalt og kommunalt nivå. Dette utviklingsarbeidet kan ikke gjøres av Miljødirektoratet og departementene alene. Fylkeskommunene viser gjennom det pågående arbeidet hvilken kapasitet de kan ha til å støtte kommunene, men har behov for å ha nasjonale myndigheter med på laget, med ressurser, data og kompetanse. 
Akershus fylkeskommune foreslår som følge av dette at komiteen legger inn en merknad og vedtar et anmodningsforslag der den ber regjeringen om å tydeliggjøre og understreke at det er viktig å bygge på og bidra til videreutvikling av det gode arbeidet som er i gang i fylker og kommuner. 

 

Styrke kommuners kompetanse og kapasitet, og utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven. 

Naturmeldingen trekker videre frem hvordan kommunene er nøkkelaktører for å nå mål 1 i naturavtalen, som følge av deres hovedansvar for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Denne rollen fylles i samspill med nasjonale myndigheter og fylkeskommunen som regional planmyndighet og veileder. Naturmeldingen foreslår flere tiltak for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til naturvennlig planlegging. Blant annet å utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur.  

Innspill til utredning av mulige endringer i plan- og bygningsloven: Naturmeldingen foreslår utredning av mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Akershus støtter dette forslaget, og mener at dette bør understrekes.  
En utredning vil kunne bidra til at det innføres grep som sikrer at naturhensyn ivaretas på en bedre måte i planleggingen enn i dag, og er et verktøy det er behov for i kommunene. Samtidig har mange kommuner vedtatt ulike målsettinger om arealnøytralitet i egen kommune. Omtalen av arealnøytralitet kan imidlertid styrkes i naturmeldinga. Vi savner at naturmeldinga støtter opp om dette grepet, med mål om å utvikle arealnøytralitet som konsept, inkludert fungerende kompensasjonsordninger.  Uunngåelig nedbygging av natur må følges naturlig av restaurering av tilsvarende natur, i henhold til arealnøytralitetsprinsippet.
Akershus fylkeskommune foreslår som følge av dette at komiteen legger inn en merknad og vedtar et anmodningsforslag der den ber regjeringen at den foreslåtte utredningen av endringer i PBL også tydeliggjør hvordan arealnøytralitet kan brukes som verktøy og prinsipp i for å oppnå mer naturvennlig planlegging.  
Innspill til nasjonal målsetting om restaurering: Den nasjonale målsettingen følger ikke opp den globale målsettingen i Naturavtalen om at det innen 2030 skal være iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av de forringede økosystemene. Vi har forståelse for at det må på plass en oversikt over forringede arealer, men synes ambisjonene for naturrestaurering i naturmeldinga er for svak. Det bør settes et målbart tall for restaurering som er i tråd med den globale Naturavtalens målsetting.  

Oppsummering av innspill:

1.      Naturavtalens mål 1: Arealforvaltning for å redusere tap av naturmangfold: Det er første gang det fastsettes et mål om nedbygging av natur i Norge, så dette er et skritt i riktig retning. Samtidig er målet som foreslås lite ambisiøst og følger ikke opp de ambisjoner som ligger i Naturavtalen. Den nasjonale målsettingen er vanskelig å operasjonalisere i praksis. Siden det overordnede målet er formulert på en måte som ikke er målbar, vil det være lite forpliktende for å få til nødvendige grep i arealforvaltningen.
2.    Det pågår viktig areal- og naturregnskapsarbeid i fylkeskommuner og kommuner. Nasjonale myndigheter må fortsette å støtte fylkeskommunene og KS i deres arbeid for utvikling av areal- og naturregnskap på regionalt og kommunalt nivå. Akershus fylkeskommune foreslår som følge av dette at komiteen legger inn en merknad og vedtar et anmodningsforslag der den ber regjeringen om å tydeliggjøre og understreke at det er viktig å bygge på og bidra til videreutvikling av det gode arbeidet som er i gang i fylker og kommuner. 
3.      Akershus støtter forslaget om en utredning av mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Akershus mener at dette bør understrekes, og fylkeskommunen ønsker å bidra til virkemidler for å lykkes med arealnøytralitet på regionalt nivå. Akershus fylkeskommune foreslår som følge av dette at komiteen legger inn en merknad og vedtar et anmodningsforslag der den ber regjeringen at den foreslåtte utredningen av endringer i PBL også tydeliggjør hvordan arealnøytralitet kan brukes som verktøy og prinsipp i for å oppnå mer naturvennlig planlegging.  
4.      Det bør settes et målbart tall for restaurering som er i tråd med den globale Naturavtalens målsetting.  
 

Solveig Schytz

Fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø

Akershus fylkeskommune