Høringsnotat - Meld. St. 33 (2023-2024) En forsterket arbeidslinje

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 67 500 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat, har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for er en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel.

Et inkluderende arbeidsliv for personer med hørselsutfordringer

HLF støtter regjeringens mål om arbeid til alle. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til arbeid på lik linje med andre (CRPD artikkel 27). Dette må ligge til grunn for arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.

Inkludering i arbeidslivet er viktig for den enkelte og for samfunnet. Hørselsutfordringer er vanlig blant personer i arbeidslivet. En studie fra STAMI viser at 5,8 % av alle sysselsatte har et hørselstap^[1]. Personer med nedsatt hørsel har større risiko for å falle utenfor arbeidslivet og har en lavere inntektsutvikling enn personer uten hørselstap^[2].

En undersøkelse (2024) gjennomført blant våre medlemmer i yrkesaktiv alder viser at 25 % har vært sykemeldt på grunn av forhold knyttet til hørselsutfordringer. Beregninger fra Oslo Economics viser at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer kan tilsvare 3 milliarder kroner årlig uten riktig tilrettelegging.

Bedre tilrettelegging i arbeidslivet er nødvendig for å øke arbeidsdeltakelsen og redusere sykefraværet, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.

Økt kunnskap om hørsel og tilrettelegging

HLF mener meldingen ikke i tilstrekkelig grad adresserer barrierene for inkludering i arbeidslivet. Hørselsutfordringer er en lite synlig funksjonsnedsettelse, men behovene for tilrettelegging av arbeidet og arbeidsmiljø kan være store. Personer med hørselsutfordringer opplever ofte i for stor grad å måtte ta initiativet til å få tilrettelegging selv.

Rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse» (2024), utarbeidet av Oslo Economics på vegne av HLF, viser at mange personer med hørselsutfordringer ikke får den tilretteleggingen de har behov for på arbeidsplassen. Manglende tilrettelegging kan gi økt risiko for utmattelse og muskel- og skjelettplager, noe som igjen kan føre til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Kostnadene ved manglende tilrettelegging er høye, både for samfunnet, for arbeidsgivere og for den enkelte. Tidligere undersøkelser blant personer med hørselsutfordringer i yrkesaktiv alder har vist at rundt 24 % mottar hørselsrelatert tilrettelegging på arbeidsplassen^[3]. Blant de som ikke mottar tilrettelegging oppga 31 % å ha behov for dette.

En spørreundersøkelse blant norske virksomheter, gjennomført i forbindelse med rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv […]», viser at litt over 30 % av virksomhetene opplever at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok. Dette understreker viktigheten av at arbeidsgivere får økt informasjon og kunnskap om tilretteleggingsordninger og hjelpemidler. HLF mener det også må etableres gode rutiner for tilrettelegging for å sikre at arbeidsplasser er tilpasset ansatte med hørselsutfordringer.

Det er positivt at meldingen peker på behovet for at arbeidsgivere får økt kunnskap om hjelpemidler og tilrettelegging. HLF mener informasjon om tilrettelegging og støtteordninger må bli mer tilgjengelig for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er behov for økt bevisstgjøring og ansvarliggjøring av arbeidsgivere.

HLF mener:

• Hørsel må få økt fokus i HMS-arbeid på arbeidsplasser, og forankres i HMS-rutiner.
• Nav må prioritere innsatsen slik at arbeidsgivere får økt bistand, mer informasjon og kunnskap om arbeidsmarkedstiltak, tilretteleggingsordninger og hjelpemidler.

Hjelpemidler og reservehøreapparat

Yrkesaktive høreapparatbrukere får ikke innvilget reservehøreapparat. Konsekvensene av å være uten høreapparat mens apparatene er på reparasjon eller service, gjør det vanskelig å fungere i jobb, og gjør personer med hørselsutfordringer særlig utsatt for å bli sykemeldt. Reparasjonstiden kan være lang, blant annet fordi mange av reparasjonene gjøres i utlandet. Noen må sende sine apparater inn flere ganger i året. Dette gir negative konsekvenser for yrkesdeltakelse. HLF mener at dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat til voksne yrkesaktive med særlig stort behov.

HLF mener:

• Forskriftsendring for tildeling av reservehøreapparater til yrkesaktive med særlig stort behov.

Universell utforming

Hørselsutfordringer kan påvirke både fysisk helse, arbeidsevne og det psykososiale miljøet, noe som kan føre til utmattelse, muskel- og skjelettplager, samt psykiske plager. En undersøkelse fra 2024 blant våre medlemmer i yrkesaktiv alder viser at 30 % ofte blir så slitne av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv.

Bakgrunnsstøy og mange som snakker samtidig kan gjøre det utfordrende å delta i samtaler under lunsj og andre sosiale sammenkomster. Å anstrenge seg mye for å høre gjennom en arbeidsdag kan bidra til at utmattelse. Mange velger bort det sosiale livet fordi de er utmattet etter å ha brukt ekstra energi på å oppfatte muntlig informasjon og delta i kommunikasjon på arbeidsplassen. Videre er dårlig akustikk og manglende lyd- og taleoverføringsanlegg på kurs, konferanser og møter, er klare utfordringer for hørselshemmede i arbeidslivet. Universelt utformede lokaler kan redusere denne belastningen.

Tildeling av hørselstekniske hjelpemidler er viktig for at personer med hørselsutfordringer skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig mangler det ordninger som dekker tilpasninger i lydmiljøet.

HLF mener:

• Arbeidsgivere bør kunne søke om midler til tiltak for universell utforming. Dette ble også foreslått av Likestillings- og mangfoldsutvalget i NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter.
• Krav om universell utforming av arbeidslivet inn må inn i likestillings- og diskrimineringsloven.
• Hørsel og et hørselsvennlig arbeidsmiljø bør inn i verneombudsrunder og som en standard i bedriftshelsetjenesten.

Helse og arbeid må ses i sammenheng

Det er bra at regjeringen vil legge til rette for tettere samhandling på tvers av sektorer og bedre muligheter for å se ulike virkemidler i sammenheng. Bedre samspill mellom helse- og omsorgstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen er nødvendig for å øke arbeidsdeltakelsen. Lange ventetider, manglende kontroller og dårlig tilpasning fører til sykefravær og andre utfordringer. Informasjon om hvordan fungere godt i arbeidslivet varierer, og helsepersonell har ulik kunnskap om og vektlegging av tilrettelegging i arbeidslivet.

Arbeidsrettet rehabilitering og tilpasningskurs er viktige tiltak for personer med hørselsutfordringer. Andelen med hørselsutfordringer øker med alderen, og den aldrende befolkningen vil føre til en økning i andelen med nedsatt hørsel. Tiltak for jobbfastholdelse og hindring av frafall fra arbeidslivet er derfor nødvendige.

HLF mener:

• Det må fortsatt være en satsing på tilpasningskurs for hørselshemmede og kursene må bli bedre kjent hos helsepersonell, arbeidsgivere og arbeidstakere.
• Tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering må styrkes for personer med hørselsutfordringer.

[1]https://stami.no/olk-med-darlig-horsel-loper-en-storre-risiko-for-a-falle-utenfor-arbeidslivet-men-sammenhengen-har-blitt-svakere-i-lopet-av-de-siste-20-arene/

[2]https://journals.lww.com/ear-hearing/fulltext/9900/hearing_loss_and_annual_earnings_over_a_20_year.331.aspx

[3] Svinndal, et. al (2018) Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2583498