Høringsinnspill fra Virke

Innledning

Virke representerer 25.000 virksomheter med 300.000 ansatte. 7 av 10 arbeidstakere i privat sektor arbeider i handels- og tjenestenæringene, til sammen om lag 1,4 millioner mennesker. 

For å lykkes i inkluderingsarbeidet må arbeidsgivers risiko ved inkludering reduseres og samarbeidet med NAV bli enklere. Det vil ha store samfunnsgevinster å få flere i arbeid og begrense tilstrømningen til sykdomsbaserte trygdeordninger.

Virke mener at arbeidsmarkedspolitikken: 

1. Må redusere arbeidsgivers risiko ved inkludering og forenkle samarbeidet med NAV og andre offentlige myndigheter.
2. Må bidra til å redusere sykefraværet og hindre at flere går over i varig utenforskap. Ytelsene må innrettes slik at det lønner seg å jobbe for de som kan jobbe, og at flere kan kombinere trygdeytelser med jobb.
3. I større grad må stimulere til arbeidsrettet og relevant kompetanseutvikling basert på arbeidslivets behov.

Virke støtter økt satsning på arbeidsrettede tiltak, men mener tiltakene må innrettes slik at det blir enklere for arbeidsgiverne å inkludere og at det reduserer arbeidsgivers risiko. Oppfølgingen fra NAV må oppleves mer forutsigbar og det må informeres godt om tilgjengelige virkemidler.

Det bør være tydelige forventninger til brukere av arbeidsmarkedstiltak både for arbeidstager og arbeidsgivere når deltakere fra NAV skal ut i yrkespraksis. Dette vil gi økt trygghet når det gjelder hva som forventes av de ulike aktørene. For de som trenger kompetanseutvikling, må tilbud om dette utvikles i tråd med arbeidslivets kompetansebehov.

Virke mener det er behov for forenklinger og et regelverk som legger til rette for inkludering. Innstramninger i arbeidsmiljøloven, nye rapporteringskrav og økonomiske nedgangskonjunkturer har gjort inkluderingsarbeidet mer risikabelt og usikkert for mange virksomheter.

Virke mener bruk av lønnstilskudd bør prioriteres. Midlertidig lønnstilskudd er det tiltaket som har vist seg å ha aller best effekt når det gjelder å få folk i jobb. Det er en god ordning for de som står nært arbeidslivet og som trenger noe mer opptrening i ordinært arbeid. Dette kan f.eks. være en mulighet for personer som trenger mer norskpraksis før de fungerer for fullt i ordinært arbeid.

Virke vil også peke på deltid som virkemiddel i inkluderingsarbeidet. Mange som står utenfor arbeidslivet har nedsatt arbeidsevne, men samtidig restarbeidsevne. Derfor trengs handlingsrom for å kunne ta i bruk mindre stillinger og stillinger der deltakere kan jobbe med redusert produktivitet, og at arbeidsgiver kompenseres for dette. Dialogen med arbeidsgiver er viktig, for å få til ordninger som fungerer.  

 

Kommentarer til enkeltkapitler:

Kapittel 4 – Tiltak for å styrke den enkeltes arbeidsevne 

Virke støtter økt bruk av opplæringstiltak i NAV. Dette må vurderes opp mot arbeidsmarkedets faktiske behov, den enkeltes muligheter til mestring og mulige innlåsingseffekter for personer som har relevant kompetanse.

Mange virksomheter er i kontinuerlig omstilling og arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. De største forskjellene i tilgang på livslang læring er mellom personer som er i og personer som er utenfor arbeidslivet. Å dokumentere kompetanse fra arbeidslivet har derfor blitt viktigere for å synliggjøre faktisk kompetanse. Virke er positiv til mer fleksible ordninger for opplæring, og er opptatt av at læring skjer på ulike arenaer.

For å styrke arbeidsplassen som læringsarena, bidra til mobilitet i arbeidslivet og forhindre frafall som følge av dokumentert kompetanse mener Virke at det må utvikles et helhetlig system for realkompetansevurdering. Ordningen må utvikles i trepartssamarbeidet, og Virke ber om at det prioriteres midler over offentlige budsjetter til utvikling og drift av et slikt system. Et helhetlig system for realkompetanse må romme kompetansestandarder for ulike yrker og roller i arbeidslivet basert på arbeidslivets krav til kompetanse. 

• Virke støtter målet om å utvikle bedre systemer for dokumentasjon av kompetanse, bransjerettet opplæring og økt bruk av yrkesrettet opplæring i tråd med arbeidslivets behov.
• Personer som har innvandret til Norge og ikke kan språket, må få god opplæring i norsk språk - også etter at de er ansatt dersom det er fortsatt behov for språkopplæring. Det må derfor legges til rette for fleksible tilbud, både digitale, fysiske og parallelle løp.
• Læring skjer best på arbeidsplassen og Virke støtter derfor økt bruk av arbeidsplassen som læringsarena, slik som fagbrev på jobbordningen.

Unge som står langt fra arbeidslivet kan mangle formelle kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Mange har sammensatte sosiale utfordringer og trenger tett oppfølging og tydelige forventninger, krav og bistand til å lykkes. Man må se oppfølging fra helsevesen, skole og NAV i sammenheng, slik at de ikke får store opphold mellom ulike løp internt i NAV.

• Virke støtter å teste ut egne ytelser for unge som står langt unna arbeidslivet. For de som har sammensatte utfordringer må ikke jakten på diagnose komme i veien for jakten på muligheter. Likevel må man hele tiden følge med på om vi ser bevegelser fra ordinær utdanning og Lånekassen, og over på NAV. 
• NAV må også se på bransjer med stort behov for arbeidskraft, og prioritere arbeidsgivere som er villige til å følge opp ekstra og gi medarbeidere muligheten til å få opplæring på arbeidsplassen. 
• Virke støtter forslaget om å teste ut lavterskeltilbud for å nå ungdom som ikke tar kontakt.  

Kapittel 5 - Tiltak for å styrke arbeidsgivernes mulighet for å inkludere  

Virke mener at det offentliges oppfølging av arbeidsgivere som ønsker å inkludere må bli bedre. Det er fortsatt vanskelig å finne fram til rett informasjon og rett veileder.

• Virke støtter et arbeid for bedre informasjon rettet mot arbeidsgiverne. Informasjonen må være enkel og tilgjengelig, og sette arbeidsgiverne i sentrum. I dag sentreres informasjon rundt den enkelte offentlige etats ansvarsområde heller enn å ta utgangspunkt i arbeidsgivernes behov.
• Arbeidsgivere bør ha færrest mulig kontaktpersoner i NAV å forholde seg til i sitt inkluderingsarbeid.
• Virke støtter arbeidsmarkedstiltak som legger til rette for at flere kan kombinere trygd med deltakelse i arbeidslivet. Det bør også kunne brukes varige ytelser kombinert med jobb der det er behov for det.
• Det er særlig viktig å se på overganger i oppfølgingsløpet der deltakere får nye veiledere og nye ytelser, evt. står uten ytelser i perioder. I disse overgangene faller mange fra Det er også viktig at arbeidsgiverne får god oppfølging i slike overganger, da de også trenger forutsigbarhet med tanke på økonomisk ansvar og videre oppfølging av deltakere de har inne.

Kapittel 6 – Tiltak for at flere arbeidsgivere og arbeidssøkere skal finne hverandre  

Virke støtter en videreutvikling av Arbeids-og velferdsetatens formidlings- og rekrutteringstjenester.

• Det er viktig å fortsette systematisk arbeid med å utvikle god arbeidsmarkedsinformasjon om yrker der det er vedvarende mangel på folk over tid. Det er behov for å utforske mulighetene for å bryte ned framskrivinger på yrker/kompetansebehov for bedre informasjon om kompetansebehov framover. Et slikt kunnskapsgrunnlag bør utvikles sammen med partene i arbeidslivet.
• I Sverige og Danmark utvikles egne yrkesprognoser av arbeidsformidlingen. Til tross for noen utfordringer med å bryte ned og forutsi framtiden, er det viktig at det tilstrebes regional eller fylkeskommunal informasjon om mistilpasninger i arbeidsmarkedet, slik at man kan innrette kompetanseutvikling i tråd med arbeidslivets faktiske behov.
• Det bør også utvikles nye modeller for å se arbeidslivets behov opp mot den enkeltes kompetanser, utdanning, erfaring, interesser og ønsker. Her bør NAV ha tilgang på bl.a. informasjon om utdanningsregistre til analyse- og oppfølgingsformål.

Kapittel 7 – Bedre gjennomføring av arbeidsmarkeds politikken 

Et viktig tiltak for bedre gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken er å teste ut og utvikles kunnskap om hva som er gode modeller for bedre og mer systematisk samarbeid med arbeidsgivere.