Framtiden i våre henders innspill til Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024

Framtiden i våre hender er Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon. På vegne av våre mer enn 48 000 medlemmer deler vi her våre vurderinger og forslag til merknader til perspektivmeldingen.  

Kutt i klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser  

Perspektivmeldingen tegner opp et dystert bilde av utsiktene for norsk klimapolitikk. Her skisserer Regjeringen to ulike scenarioer - videreføringsforløpet og ambisjonsforløpet. Videreføringsforløpet legger til grunn at ingen land strammer til klimapolitikken ytterligere. I ambisjonsforløpet legges det opp til at andre land følger opp sine mål og ambisjoner ved å stramme til klimapolitikken.  

Det Perspektivmeldingen viser helt tydelig er at uansett hvor mye drahjelp vi får av teknologiutvikling og andre land, så vil ikke Norge nå sine klimamål uten et taktskifte i klimapolitikken. Omstillingsmålet på 55 % nasjonale utslippskutt innen 2030 vil bli skjøvet til 2047 i videreføringsforløpet, mens det blir nådd åtte år for sent (2038) i ambisjonsforløpet.  

Vi ønsker å advare på det sterkeste mot å basere norsk klimapolitikk på bruk av såkalte fleksible mekanismer. Stadig minskende karbonbudsjett og behov for omstilling i alle sektorer i alle land gjør at tilgangen på kvoter blir stadig mindre. Klimautvalget 2050 slo fast at både tilgangen på og pris for kvoter framover er høyst usikker, og at det “derfor en risikofylt strategi for Norge å satse på kvotekjøp for å nå klimamålene både til 2030 og til 2050.” 

Framtiden i våre hender mener:  

• Regjeringen må legge fram Klimastatus og –plan som en egen stortingsmelding sammen med budsjettet for å sikre en reell debatt om virkemidlene i klimapolitikken 

Petroleum og kraft  

Perspektivmeldingen legger opp til fortsatt høy olje- og gassaktivitet og høye inntekter fra petroleumsnæringen fram mot 2060. I den sammenhengen ønsker Framtiden i våre hender å trekke fram to sentrale poeng: avviket mellom utsiktene for petroleumsvirksomheten og Norges klimaforpliktelser og behovet for en styrt omstilling i denne sektoren.  

Regjeringen forventer at nedgangen i olje- og gassproduksjonen kommer til å være 64 % fram mot 2050 og 75 % fram mot 2060, men understreker høy grad av usikkerhet rundt disse tallene. Det står i perspektivmeldingen at disse framskrivningene er innenfor intervallet for det globale fallet i olje- og gassproduksjon i scenarier FNs klimapanel refererer til og som er i tråd med målet i Parisavtalen. Her har Regjeringen valgt å legge til grunn anslagene i IEAs APS-scenario, noe som tilsvarer en temperaturøkning på 1,7 grader. Hadde Regjeringen heller lagt til grunn NZE-scenarioet som samsvarer med 1,5 gradersmålet, ville prisframskrivningene vært betydelig lavere og sektorens betydning tilsvarende redusert. På årets klimatoppmøte valgte Norge å gå sammen med andre land i en allianse som lover å bidra til å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Det er et gap mellom Regjeringens klimaambisjoner og –forpliktelser og framskrivningene de legger til grunn i perspektivmeldingen.  

I perspektivmeldingen baserer Regjeringen seg på høy oljepris og tilhørende høye inntekter til statskassen. Inntektene anslås til å dale gradvis i tråd med lavere forventet oljepris og redusert aktivitet på sokkelen. Her er det behov for å understreke at anslagene er svært usikre og at etterspørselen etter norsk olje og gass kan falle mye raskere enn det Regjeringen forventer.  For å skape trygge og forutsigbare rammer i tråd med klimamålene, bør det lages en plan for nedtrapping av oljeproduksjon parallelt med å bygge opp nye grønne arbeidsplasser. Det vil både dempe den økonomiske risikoen og forebygge brå stans med masseoppsigelser.  

Som en del av denne nedtrappingen, bør det også innføres en plan for og prioritering av kraftforbruket. Klimautvalget 2050 er helt tydelige på at kraft er en knapp ressurs. De ulike sektorene belager seg på, i større eller mindre grad, å erstatte fossile utslipp med fornybar kraft. Det vil legge beslag på kraften vi produserer i dag og bidra til økt etterspørsel etter mer kraftproduksjon. All utbygging av fornybar energi har konsekvenser for natur og arealer og det er derfor behov for hierarki og tydelig prioritering av kraftforbruket framover.  

Framtiden i våre hender mener:  

• Norge må stoppe all leteaktivitet på norsk sokkel umiddelbart, utvikle en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet og fase ut produksjon av olje og gass i løpet av tiåret 2030-40  

• Norges klimapolitikk må baseres på erkjennelsen om at bioressurser, areal og kraft alle er knappe ressurser og at det er behov for tydelig prioriteringer av bruken av disse 

Norsk forbruk 

Regjeringen skriver i perspektivmeldingen at utslipp av klimagasser er nært knyttet til økonomisk aktivitet og vekst. De mener at det framover kreves nye metoder og ny teknologi for å produsere varer og tjenester. Selv om meldingen omtaler behovet for å vri forbruk i mer bærekraftig retning, er ikke meldingen eksplisitt på behovet for å redusere forbruk.  

Framtiden i våre hender mener at det å redusere overforbruket er nødvendig både for å nå klimamålene og for å bremse tapet av natur. Vi må forbruke smartere og utnytte ressurser på en annen måte. For å få til dette trenger vi en bedre klimapolitikk med flere virkemidler og tiltak, men ikke bare dette: Vi trenger også et kompass å styre etter. Norge bør innføre et klimamål for forbruket. Dette vil ikke komme i veien for vårt territoriale klimaregnskap og eksisterende klimamål, men komme som et supplement som bidrar til å understøtte det pågående arbeidet med utslippskutt. Et eget klimamål for forbruket vil stimulere til politikkutvikling for de store utslippssektorene fra forbruket: transport, mat, bygg/bolig og generelt vareforbruk (elektronikk, tekstil mm.). 

Framtiden i våre hender mener:  

• Den nye forbruksbaserte klimastatistikken må oppdateres årlig og videreutvikles slik at det kan fungerer som kunnskapsgrunnlag for å identifisere klimatiltak og politikkutforming.  

• Den forbruksbaserte klimastatistikken bør brytes ned på inntektsdesiler og bosted for å identifisere hvilken virkemiddelbruk som vil være mest effektiv ettersom hvor utslippene er størst. Slik kan også virkemiddelbruk tilpasses etter sosiale forhold.  

Kostholdsendringer 

Landbruket er i en særstilling hva gjelder utslipp. Matproduksjon er avgjørende for menneskelig eksistens og velferd, men fører, også i lavutslippssamfunnet, til utslipp. Klimautvalget 2050 viser at jordbruket vil være den største utslippskilden i 2050 og at teknologiske forbedringer ikke vil være i nærheten av tilstrekkelig for å få ned utslippene nok. Det er derfor påfallende at perspektivmeldingen omtaler redusert bruk av fossilt brennstoff i landbruket, metanhemmere i fôr og ande teknologiske forbedringer, men hopper bukk over det klimatiltaket Miljødirektoratet mener er klart mest effektivt i ikke-kvotepliktig sektor – kostholdsendring.  

I 2024 fikk Norge nye kostråd, men disse følges ikke opp med politikk for å få befolkningen til å følge dem. Regjeringen skriver i perspektivmeldingen at god folkehelse er viktig for utviklingen i offentlige utgifter og at forebygging bidrar til å målrette knappe personellressurser. Om vi fulgte kostrådene ved å spise mindre kjøtt og mer villfisk, grønt og korn, ville helseeffekten vært verdt mellom 28 og 62 milliarder kroner årlig. Både av hensyn til folkehelsa, offentlige helseutgifter, selvforsyningsgraden og klima er det nødvendig med en overgang fra kjøtt til mer plantebasert kosthold – slik kostrådene sier.  

Framtiden i våre hender mener  

• Vi trenger å innføre virkemidler som gjør det lettere å spise i tråd med kostrådene. Det er behov for å arbeide innen blant annet jordbruksoppgjøret, offentlige anskaffelser, prismekanismer i matbransjen og reguleringer av dagligvarebransjen