Perspektivmeldingen må følges opp med forskningsprioriteringer
Produktivitetsvekst og rettferdig omstilling krever kraftig investering i anvendt forskning, ny teknologi og innovasjon
Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer de 33 uavhengige forskningsinstituttene som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra Forskningsrådet, til sammen 7500 årsverk og 11,5 mrd kr i årlig omsetning, derav 1,4 mrd kr fra utlandet. Norge har i forskningsinstituttene et velfungerende apparat for anvendt og tverrfaglig forskning som bidrar til konkurransekraft, innovasjon og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 31 (2023-2024) Perspektivmeldingen 2024.
Perspektivmeldingen peker tydelig på Norges hovedutfordringer; Den demografiske utviklingen vil gi mangel på kompetanse og arbeidskraft. Norsk økonomi står overfor en krevende grønn og digital omstilling. Og offentlig og privat sektor må jobbe smartere og mer effektivt for å øke produktiviteten og bevare en velferdsstat som sikrer hele befolkningen velferd og trygghet.
Vi mener Regjeringens strategier for å møte utfordringene i Perspektivmeldingen er lite konkrete, en helhetlig strategi mangler. OECD anbefaler økt investering i forskning gjennom langsiktig og tverrgående satsning som løsning på store samfunnsutfordringer. I EU adresseres kraftig økning i forskning som løsning for å møte sviktende produktivitetsutvikling gjennom økt innovasjon og derved konkurransekraft.
Norge ligger allerede bak våre naboland når det gjelder investeringer i forskning og utvikling - både målt som andel av BNP og som FoU-investering per innbygger. Nå øker disse landene forskningsinvesteringene kraftig mot 2030 for å møte sine samfunnsutfordringer. Norges investering i FoU (privat og off) var i 2022 på 1,8%, langt unna målet på 3%. Norsk næringsliv har svært lav FoU-intensitet, også i forhold til de landene omkring oss som nå satser tung på FoU. Vi er bekymret for at uten vesentlig økt investering i anvendt forskning og innovasjon som utvikler treffsikre løsninger for omstilling, sakker Norge akterut på produktivitet, klimatilpasning, fossilavhengighet og bærekraftig velferdssektor.
Perspektivmeldingen peker på at vi må jobbe smartere. For å identifisere muligheter, utvikle og implementere nye og smarte løsninger, er det behov for anvendt forskning. Behovet har aldri vært tydeligere enn nå, og vi ser hvor raskt endringer kan skje. De store samfunnsutfordringene innen næringslivets omstilling og samfunnssikkerhet i hele landet, arbeidskraftbehov og produktivitet, klima, miljø og natur, energi, og utenforskap, gir i sum behov for et stort, felles krafttak på tvers av sektorene. Det betyr mer samarbeid mellom forskerne og de som eier utfordringene, både i næringsliv og offentlig sektor. Dette er forskningsinstituttenes kjernekompetanse.
Endringstempo må opp. Hvis vi skal greie å løse klimamålene innen 2030 og 2050, arbeidskraftbehovet i velferdssektoren, energiomstilling og øke produktivitet og grønn konkurransekraft, må vi bygge treffsikker anvendt forskning og teknologi som tas raskt i bruk.
Forskningsinstituttene har høy kompetanse på å identifisere og forstå brukerbehov og driver utstrakt forskningssamarbeid med bedrifter og offentlige aktører og utvikler forskningsbaserte løsninger. Slik blir forskningen relevant og resultatene blir tatt i bruk i omstilling og innovasjon. Forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag er nettopp å bidra til å løse samfunnsutfordringer. Vi trenger en sterk instituttsektor for å finne løsninger som møter samfunnsutfordringene og tilstrekkelig raskt få til omstilling og utvikling. Forskningsinstituttenes unike kapasitet må benyttes mer hvis vi skal greie å omstille samfunnet raskt nok.
Samfunnets behov må styre forskningsprioriteringene. Regjeringen sier i meldingen at Norge er avhengig av forskningsbasert kunnskap for å forstå og løse samfunnsutfordringene. Det er vi enige i, men vi mener koblingen mellom politiske mål for samfunnsutviklingen og de faktiske forskningsprioriteringene er for svake i dag og begrenser forskningens omstillingskraft. Det krever en helt annen vektlegging av anvendt forskning og innovasjon enn vi ser i dag. Norges tilnærming bør være forankret i Norges komparative fortrinn. Ett av Norges komparative fortrinn er evnen til samarbeid – som er avgjørende for å løse de store tverrgående samfunnsutfordringene.
FFA mener at hvis Norge skal klare å møte behovet for produktivitetsvekst, trygghet og grønn og digital omstilling, må det etableres en helhetlig strategi som knytter forskningsprioriteringene til de gjennomgripende samfunnsutfordringene.
- Investering i anvendt, utfordringsdrevet forskning må trappes opp for nå Stortingets mål om minst 3% av BNP skal investeres i forskning innen 2030. Offentlig investering må trappes opp til 1,25% av BNP og bør utløse 2% privat finansiering.
- Offentlige forskningsvirkemidler må innrettes slik at de er treffsikre på behovene og utløser private og offentlige virksomheters egen investering i forskning
- Forskningsmidler må lyses ut i åpen konkurranse og stimulere innovasjon ved at kompetanse og teknologi tas i bruk på tvers av sektorer
- Forskningssatsingen må bygge samarbeid mellom godkjente forskningsmiljø og de som kjenner behovene, slik at forskning og ny teknologi blir tatt raskt i bruk
Norge står ved et veiskille. For å sikre fremtidig velferd og verdiskaping må nye løsninger utvikles, aksepteres og tas i bruk. Vi må utvikle bærekraftige og treffsikre løsninger i næringsliv, kommunale tjenester, sykehus, transportsektor, energisektor, forsvar, arealbruk, skatt- og avgiftspolitikk osv, og dermed ivareta velferdsstatens verdier. Det haster. Perspektivmeldingen må legge grunnlaget for en ny, ambisiøs strategi for forskning, teknologiutvikling og innovasjon for en rask og rettferdig omstilling. Hvordan vi håndterer dette de nærmeste årene, blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til våre etterkommere.