Fintech Norway høringsinnspill

FINTECH NORWAY HØRRINGSUTTALELSE OM GRÜNDERE OG OPPSTARTSBEDRIFTER

Vi viser til høring: 1) Gründere og oppstartsbedrifter 2) Representantforslag om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, der næringskomiteen ber om innspill.

Fintech Norway ble stiftet høsten 2020 av og for fintechaktører. Foreningen representerer i dag rundt 40 finans- og teknologibedrifter, i hele bredden av det norske FinTech-landskapet, fra betalings- og forsikringsaktører til krypto, folkefinansiering og pensjonsleverandører. Dette er gründere og SMB-er som alle jobber med å skape mer konkurranse og bringe flere innovative, sikre og gode finanstjenester til markedet. De representerer dermed fremtidens finansnæring. Foreningen fungerer som en interesseorganisasjon og brobygger mellom næringen og myndighetene.

Vi har følgende konkrete forslag som vi mener vil gi nødvendige insentiver for innovasjon og vekst i norsk økonomi og næringsliv:

Norge er et trygt land å bo i med gode velferdsordninger. Det er god jobbsikkerhet i offentlig sektor og til dels i privat sektor. Det er derimot svært risikabelt å starte egen bedrift. Ved etablering benytter gründer som regel oppsparte midler, som det allerede er skattet av. I tillegg låner gjerne gründer opp ekstra penger med sikkerhet i egen bolig om de har dette. Nær sagt «alle» låner også penger fra venner og familie. Dersom gründeren ønsker å være en del av sikkerhetsnettet i Norge, må denne betale seg selv lønn, betale arbeidsgiveravgift en gang til, og skatte av pengene som allerede er skattet av.  Dette er ikke bærekraftig, så gründeren ender ofte opp med å leve av sparepenger og lån, og havner derfor utenfor velferdsordningene våre.

Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det er vanskelig å bygge opp ny virksomhet i Norge, og at de - gitt dagens situasjon – ikke ville startet opp nytt selskap igjen dersom de fikk muligheten. Dette er åpenbart et problem vi må finne en løsning på. Konkrete ting det pekes på her er skattesystemet, med formuesskatten, arbeidsgiveravgiften, “exit-skatten" og opsjonsordningene i spissen. I tillegg blir utfordringer rundt virkemiddelsystemet, tilgang til kapital og en voldsom trenering av EU-regulering som skaper unødvendige barrierer og frustrasjon hos våre medlemmer ofte nevnt.

Foreningen setter stor pris på det søkelyset som nå rettes mot gründervirksomhet og hvor viktig det er for Norge. Ambisjonen om at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter, er musikk i våre ører. Vi ønsker å gründe, drive og utvikle bedrifter i Norge og bli positive bidragsytere til det norske samfunnet.

Men skal vi lykkes med det må norske gründerbedrifter få stabile og gode rammevilkår som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst. Vi er helt avhengig av en form for tverrpolitisk enighet dersom Norges gründerpolitikk skal bli stabil, langsiktig og bærekraftig.

Vi har derfor satt opp en liste med konkrete forslag til hvordan disse problemene kan løses og bidra til en god og langsiktig gründerpolitikk:

• Kapitalskatt / overskudd settes til 25% (opp fra dagens 22%, som også rammer utenlandske investorer og vil gjøre en betydelig endring);
• Fritaksmetoden videreføres;
• Utbytteskatt settes til 25% (ned fra svimlende 37,84%, som kompenseres noe med høyere kapitalskatt);
• Driftsmidler og aksjer må unntas fra formuesskatt ved å redusere verdsettelsen til null;
• Skatt på gevinst på eiendom på 25% (opp fra 22%);
• Arbeidsgiveravgift på 10% - hvor gründerbedrifter får fritak første 3 driftsårene;
• Skattefritak for oppstarts-investeringer på samme modell som i UK;
• Opsjonsordninger som skattlegger gevinster og uttak;
• Istedenfor å se på rammene for unntak fra opsjonsbeskatning, bør opsjoner generelt skattlegges på samme måte som aksjer. Dette vil være enklere å administrere og skatten på aksjeoverskudd er uansett 37,84% på privat hånd, som i seg selv er en betydelig skatt. Oppsjonsordningen bør også utvides slik at den omfatter flere vekstbedrifter;
• Utred hvordan ideelle virksomheter, som ikke er skattepliktige, kan få tilgang til Innovasjon Norges virkemidler for hjelp til omstilling og utvikling;
• Reverser endringene i SkatteFUNN-ordningen;
• Virkemiddelapparatet må være nøytralt og uten politiske føringer;
• Følg og iverksett EU-regelverk raskere; Rammevilkårene for norske FinTech- og gründerbedrifter må bli like bra eller bedre enn hva vi ser fra EU. EU-politikk (som det kommende PSD3-direktivet og PSR- reguleringen vil være), må innlemmes i Norsk lovverk umiddelbart, og ikke treneres og ta lang tid slik vi har sett fra tidligere innføring av EU-regler i Norge (e.g. Crowdfundingforordningen - ECSPR, MiCA, PSD2, etc.);
• Koordiner Finans- og Konkurransetilsynet. Vi foreslår at det sees til UK, som har hatt stor suksess med sin trepartsmodell hvor Konkurransetilsynet og Finanstilsynet jobber tett opp mot Finansdepartementet for å tilrettelegge og følge opp reguleringer og lovverk.