Høringsinnspill fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Høring: Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet
Innspillsdato:

Høringssvar til repforslag 13 S om en forsterket politikk for å forhindre spillavhengighet

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan vil takke representantene for et grundig og godt forslag. Vi mener det gir et realistisk og sannferdig bilde av situasjonen på pengespillfeltet, og vi støtter forslagene som fremmes. Vi vil benytte anledningen til å komme med noen forslag til tiltak som ytterligere kan øke beskyttelsen av norske spillere.

Tapsgrenser

Actis støtter at departementet bør se på om dagens tapsgrenser skal reduseres. 20 000 kr som er grensen på tvers av alle Norsk Tipping sine spill er en høy sum, som de færreste har råd til å tape flere måneder på rad. Når vi vet at de som sliter med pengespill også ofte er mennesker som står utenfor arbeidslivet og har dårlig økonomi, gir dette et ekstra incentiv for å redusere grensene. 

I denne evalueringen bør departementet også se på tapsgrensene for databingo og hos Norsk Rikstoto. Sistnevntes grenser på 20 000 i måneden med mulighet for «roll over» gir i praksis en mulig tapsgrense på 60 000 kr hver tredje måned. Når man i tillegg kan spille for gevinst, gir dette åpning for å tape store pengesummer. 

Som beskrevet i vårt høringssvar til forslaget om registrert spill på bingo, mener vi det er svært problematisk at tapsgrensene for bingo kun gjelder per hall. Selv om det vil være et mer kostbart system å opprette og drifte, mener Actis at en tapsgrense på databingo bør gjelde på tvers av alle haller, slik at man unngår at spillere kan gå fra hall til hall når grensen er nådd. Vi mener derfor det bør opprettes et sentralt registreringssystem for alle bingohaller. 

Actis støtter en felles utestengelsesmekanisme som beskrevet i forslaget. Vi mener dette best kan oppnås ved å opprette et sentralt registreringssystem for alle spill innenfor enerettsmodellen, på tvers av aktører. Da vil man på en effektiv måte kunne håndheve både felles tapsgrenser og utestenging. Dette vil øke vernet om norske spillere og styrke enerettmodellen ytterligere. 

Behandling

Actis kjenner seg godt igjen i representantenes beskrivelse av det mangelfulle behandlingstilbudet og informasjonen om pengespillbehandling. Som det påpekes i forslaget, er Helsenorge fortsatt ikke oppdatert med tilgjengelige behandlingssteder. 

Det er bra at representantene vil styrke lavterskeltilbudet. Spillavhengighet er svært tabubelagt, fastlegene mangler kunnskap om problematikken, og mange søker ikke hjelp før det er gått altfor langt. Blå Kors fjernbasert behandling har hatt en vekst på 34 prosent i antall pasienter på to år. De forteller at de får stadig flere unge til behandling, mange så vidt over 18 år, og med stor overvekt av unge menn. Dette er i tråd med utviklingen man ser i andre skandinaviske land. 

Actis ser også et behov for døgnbehandling for pengespillavhengighet. Per nå finnes bare digitale eller polikliniske behandlingstilbud. For mange vil dette fungere bra, mens andre trenger å komme bort fra sin vante situasjon full av triggere for spill. Denne gruppen har i dag ikke et tilbud. Alle helseforetakene bør ha et eget døgntilbud for behandling av pengespillavhengighet.

Reklame

Actis mener kanaliseringsargumentet rettferdiggjør at Norsk Tipping må kunne reklamere for sine tilbud. Reklamen må allikevel sees i sammenheng med reklametrykket fra utenlandske aktører.

At ulovlige aktører ikke lenger reklamerer på TV, betyr ikke at de har sluttet å markedsføre sine spill. Aktørene har i utstrakt grad flyttet aktiviteten over i sosiale medier. I Medietilsynets siste rapport om barn og medier, kommer det fram at hele 60 prosent av unge i alderen 14–18 år har fått reklame for pengespill eller gambling i sosiale medier. Actis ser med særlig uro på markedsføringen via influencere, affiliates og live streaming av gaming og betting. Det er bra at Lotteritilsynet nå bruker overtredelsesgebyret, men det trengs bedre overvåkning på dette området.

Lootbokser

Actis støtter et forbud mot lootbokser, skinbetting og manipulativt design. Dette er et område som altfor lenge har vært lovløst. Vi mener i likhet med forslagsstillerne at Norge ikke kan vente på et sendrektig og tungrodd EU-byråkrati. Norge har alltid ligget i front når det kommer til ansvarlighet i spillpolitikken, vi kan ikke være dårligere på dette området. 

Det er ikke avgjørende for Actis hvilket lovverk som benyttes. Det viktige for oss er at det kommer på plass et forbud som verner barn og unge mot den «preppingen» til pengespill som lootbokser og skins i realiteten utgjør. En mulig løsning er å definere lootbokser som lotterimekanismer, og dermed regulere det i pengespilloven. Dette ble også foreslått av Forum for spilltrender i deres utredning til departementet om gråsonespill i 2018.

Da departementet sist vurderte om lootbokser kunne falle inn under definisjonen av pengespill, var argumentet at boksene ikke inneholdt reell verdi utenfor spillet. Dette argumentet er ikke lenger holdbart. Lootboksene inneholder i mange tilfeller skins som kan omsettes for store summer både i og utenfor spillet. Det finnes mange forskjellige tredjeparts markedsplasser for salg og gambling med skins, der disse omsettes og gambles med for millioner av dollar. Et av hovedaktørene som muliggjør slike tredjepartsløsninger er Steam, verdens største spillplattform på PC. Et eksempel så vi nylig da et skjeldent skin i Counter Strike ble solgt for én million dollar.

Spillaktørene tjener enorme summer på å fasilitere bruken av disse tredjepartsløsningene, eksempelvis tjente produsentene av Counter Strike nesten en milliard dollar på salg av lootbokser i 2024.

Skin betting er for mange et relativt nytt fenomen, men for de som jobber med behandling har dette vært kjent helt siden 2014-15, da markedsplasser for skins først ble opprettet. Fjernbasert behandling melder nå om at de har personer til behandling kun for avhengighet av skin betting, uten først å ha spilt dataspill.

En mulig måte å regulere skin betting på, er å legge inn mekanismer som umuliggjør videresalg. Aktører fra spillindustrien kan også fjerne kompatibiliteten til tredjepartsløsninger. Det bør også sikres at skins ikke kan omsettes utenfor spillet.

Actis støtter et forbud mot virtuell valuta. Det er et godt tiltak å sette krav om at alle transaksjoner i spill skal oppgis i ekte valuta. Dette vil gjøre det langt enklere å holde oversikt over hvor mye penger man har brukt, eller hvor mye ting koster.