Høringsnotat FFHR-foreningen for helhetlig ruspolitikk: Meld. St. 5 (2024-2025)

Innledning

FFHR-foreningen for helhetlig ruspolitikk er en bruker- og pårørendeorganisasjon med omfattende erfaring og innsikt i rusfeltet. Vårt arbeid fokuserer på forebygging, behandling og ettervern, og vi representerer brukere, pårørende og fagpersoner som arbeider for bedre ruspolitikk og tjenester.

Gjennom dette høringsnotatet vil vi fremheve viktige temaer og foreslå konkrete tiltak som:

• Styrket brukermedvirkning på alle nivåer.
• Rett hjelp til rett tid gjennom forbedrede behandlingsforløp.
• Bedre samhandling mellom lavterskeltilbud, behandling og ettervern.
• Reform av ventelistesystemet.
• Anerkjennelse av psykososiale tiltak som likeverdige med medisinsk behandling.

Vi mener reformen må prioritere reell likeverdighet i helsetilbudet, redusere stigma og sikre at pasienter med komplekse behov får tilrettelagt hjelp. Samtidig vil vi påpeke behovet for å implementere eksisterende retningslinjer i praksis, for eksempel ved behandling av personer med ADHD og rusutfordringer.

Overordnede kommentarer

Positive sider ved reformen:

• Reformens vektlegging av rettferdig tilgang til helsehjelp er viktig for å redusere sosiale helseforskjeller.
• Fritak for egenandeler og styrking av basistjenester bidrar til å sikre bedre tilgjengelighet.
• Tiltak mot stigma er essensielle for å forbedre brukernes møte med helsevesenet.

Forbedringspunkter:

• Reformen mangler en helhetlig plan for å knytte lavterskeltilbud, behandling og ettervern sammen i et sømløst behandlingsforløp.
• Ventelistesystemet praktiseres slik at pasienter fjernes fra listen etter en poliklinisk time, uten at reell oppfølging er sikret. Dette skaper brudd i behandlingsforløpene og øker risikoen for frafall.
• Det er behov for å sikre at eksisterende retningslinjer faktisk følges, slik at pasienter med ADHD og rusproblematikk ikke systematisk feilbehandles.

Spesifikke temaer

Brukermedvirkning

Hva er positivt: Reformen anerkjenner betydningen av brukermedvirkning som et grunnleggende prinsipp.
Hva må forbedres: Brukermedvirkning må forankres på alle nivåer, inkludert systemnivået. Det er avgjørende å utvikle universelle tilbakemeldingssystemer som gir brukere mulighet til å påvirke tjenestene og sikre at innspill fører til konkrete forbedringer.

Rett hjelp til rett tid

Hva er positivt: Reformen vektlegger tidlig innsats og forebygging, spesielt rettet mot barn og unge.
Hva må forbedres: Ventelistesystemet må reformeres. Pasienter som er vurdert for døgnbehandling, men kun mottar polikliniske tjenester, faller ofte fra i påvente av behandling. Dette er en alvorlig utfordring som må løses med kontinuerlig oppfølging fra vurdering til oppstart.

Samhandling mellom nivåer

Hva er positivt: Reformen løfter frem betydningen av samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Hva må forbedres: Det er behov for klare retningslinjer som sikrer at ettervern inkluderer bolig, arbeid og sosial inkludering. Universelle verktøy som f.eks. Del med meg må implementeres for å sikre at informasjon og planer følger brukeren, ikke systemene.

Ventelister og praktisering

Hva er positivt: Intensjonen om å redusere ventetid er et viktig mål.
Hva må forbedres: Dagens praksis der pasienter fjernes fra ventelisten etter en oppstartstime, skaper et misvisende bilde av ventetid og mangler oppfølging. Pasienter må få reell kontinuitet fra poliklinisk behandling til døgnbehandling.

Psykososiale tiltak

Hva er positivt: Anerkjennelsen av tverrfaglighet er sentral for helhetlig behandling.
Hva må forbedres: Psykososiale tiltak må sidestilles med medisinsk behandling i praksis. Det psykologiske og sosiale perspektivet må styrkes gjennom systematisk opplæring og implementering av retningslinjer.

Forslag til tiltak

1. Brukermedvirkning: Etabler universelle tilbakemeldingssystemer som sikrer konkrete forbedringer i tjenestene basert på brukernes erfaringer.
2. Ventelister: Reformér ventelistesystemet slik at pasienter ikke fjernes uten reell oppfølging. Innfør minimumsoppfølging fra vurdering til oppstart av behandling.
3. Samhandling: Implementer verktøy som Del med meg for bedre koordinering mellom lavterskel, behandling og ettervern.
4. Ettervern: Øremerk midler til ettervern som inkluderer bolig, arbeid og sosial inkludering, med krav til kommunal oppfølging.
5. Kompetanse: Forankre psykososiale tiltak som en likeverdig del av behandlingsforløp og sikre at retningslinjer for behandling av f.eks. ADHD og rusutfordringer følges i praksis.

Synspunkter på del 2 av reformen – justisdelen

FFHR er positive til reformens todeling, der helsedelen gis prioritet før justisdelen. Vi mener imidlertid at prosessen bør gå mer parallelt enn den gjør nå, slik at reformens helhet ivaretas i større grad. Vi er enige i at helse- og behandlingstilbudet må være solid etablert før justisreformen vedtas, men vi ser også at en unødig forsinkelse i justisdelen kan føre til at viktige aspekter av reformen ikke implementeres innen rimelig tid.

Vi ønsker å understreke at vår kritikk av Solberg-regjeringens forslag til rusreform i hovedsak var rettet mot mangelen på en tydelig og tilstrekkelig plan for helse- og behandlingsdelen. Den gang opplevde vi at behandlings- og helsetilbudene ikke var tilstrekkelig integrert eller konkretisert, noe som skapte en risiko for at reformen kunne bli stående uten nødvendig støtte for personer med rusproblemer. Vår kritikk var ikke rettet mot justisdelen av reformen, slik den ble lagt frem, da denne delens prinsipper for avkriminalisering var i tråd med våre mål om å redusere stigma og kriminalisering av brukere.

Vi ser et behov for en mer helhetlig tilnærming til reformen, der helse- og justisaspektene utvikles i samspill. Det er avgjørende at helse- og behandlingstilbudene er klare og robuste før justisreformen trer i kraft, men det må samtidig sikres at prosessene for begge deler av reformen koordineres bedre. Dette vil bidra til å bygge tillit og sikre at brukere og pårørende opplever reformen som sammenhengende og gjennomførbar.

Vi ser frem til å gi mer omfattende tilbakemeldinger på del 2 av reformen når denne presenteres, og håper at våre innspill vil bidra til å styrke balansen mellom helse- og justisaspektene i en helhetlig rusreform.

Avslutning

FFHR støtter reformens intensjoner, men ser klare behov for forbedringer. For å lykkes med reformen, må ventelistepraksisen, samhandlingsutfordringer og brukermedvirkning adresseres helhetlig. Vi er tilgjengelige for videre dialog og ser frem til å bidra til det videre arbeidet.

Kontaktinformasjon:
Henrik Larsen, daglig leder
E-post: henrik.larsen@ffhr.no