Høringsinnspill fra Norsk Bransjeforening for Onlinespill

Spillavhengighet er et alvorlig og komplekst problem. Å ha gode, målrettede og åpne tilbud for de som trenger det, er helt avgjørende for å sikre at man ikke havner i økonomisk elendighet. Spill på nett og spill med penger skal være trygt, forsvarlig og ansvarlig – for både spillere og spilleaktører. Slik er det ikke innenfor rammene av det norske spillmonopolet i dag.

Forslaget fra representantene vitner om gode intensjoner – om å ville gjøre mer for å sikre at færre får varig avhengighet til pengespill. Men medisinen representantene foreslår er dessverre feil, og vil ikke utgjøre en forskjell for de som aller mest trenger tydelige rammer og målrettede tiltak.

Når vi vet at et stort antall spillere i dag benytter seg av andre, lovlige aktører på nett, er ikke dette godt nok, til tross for at også disse aktørene har svært omfattende egentiltak for å motvirke spilleproblemer.

Utvikling av spillproblemer i Norge

Det er en utfordring at vi har for lite kunnskap om utviklingen av spillproblemer i Norge. Generelt sett er det for lite forskning på området på tvers av landegrenser, effektene som fører til spilleproblemer og sammenhengen med andre problemområder eller avhengighet generelt. For en tid tilbake har også Norsk Tipping takket nei til å delta i en felles nordisk undersøkelse av spilleproblemer. Et faktum som ble gjenstand for politisk debatt.  

Spillere og spillere med spillproblemer er også en gruppe det er vanskelig å følge tett nok for å kunne si noe sikkert om utviklingen over tid. Når det er sagt, så har de tallene vi vet har satt på spillproblemer over tid, vært stabilt på et antall mellom 20-25.000 personer som er definert som problemspillere (Spillforsk, UiB 2013-2022). Nær alle omfattende rapporter de siste årene viser også at antallet spillere som viser tegn til problemer ligger på et stabilt nivå i Norge.

Det er dog god grunn til å mistenke at det eksisterer mørketall.

For selv med sannsynligheten om at det er flere enn tallene i dag viser sliter med spillproblemer, er forslaget fra representantene et skudd i mørke. Vi vet at en stor andel av spillere spiller hos aktører som ikke omfattes av tiltakene vi i dag har mot spillavhengighet. Og det er mye grunn til å tro at en stor andel av disse er yngre spillere. Blant denne gruppen er det spesielt viktig med tidlig innsats og ansvarlige rammer for spilling, noe som vanskelig kan gjøres uten tiltak som favner aktører utenfor statsmonopolet, gjennom en lisensmodell.

Derfor er det naturlig å anta at forslaget fra representantene vil ha svært lite å si for å begrense spillavhengighet i Norge.

Utviklingen i naboland

Danmark innførte lisensmodell for spilleaktører i 2012, og Sverige innførte det samme i 2019. Mye tyder på at overgangen til en lisensmodell har hatt mye å si for bedre ivaretakelse av spillere med problemer, da antallet med spillproblemer generelt sett er lavere i våre naboland enn det er i Norge. Sverige ligger for eksempel i dag markant lavere enn det Norge gjør på antallet med spilleproblemer (Spelinspektionen, 2024). Implementering av Spelpaus (Sverige og Rofus (Danmark) er svært viktige grep og løftes frem som sentrale forbedringer av fagmiljø. Over 100 000 svensker har benyttet Spelpaus. 

Lisensmodell bidrar til at de seriøse aktørene som ønsker å være på markedet i Norge, Danmark eller Sverige, forplikter seg til felles ansvar og felles rammer. Det er helt vesentlig for å håndtere spillproblemer, at de aktørene der spillerne er, er regulert. Det er det ikke i Norge i dag. Skal vi se på kanaliseringsgraden, graden av aktører som omfattes av et seriøst og ansvarlig spillmarked, dekker Danmark hele 90 prosent i dag, og Sverige på 87 prosent (Spelinspektionen, 2024). Det er mye som tyder på at Norge sannsynlig vil kunne se på en kanaliseringsgrad rundt 90 prosent også her (Menon, 2022).

Det er et tydelig tegn på at de useriøse aktørene på markedet, faller ut av markedet ved innføring av en lisensmodell, og at de fleste innretter seg etter felles ansvarlighetsregime og reguleringer. Ikke minst, at de også gir tilbake gjennom betydelige skatteinntekter.

Lærdom fra nordisk partnere

De siste årene har Danmark innrettet et system som gir god kontroll på utviklingen av spillproblemer, der man fra 1.april 2025 innfører nye regler som krever at alle spillere må registrere seg gjennom id, tilsvarende BankID, på alle portaler de spiller på. Den nye ordningen er basert på fire prinsipper:

1.       Registrere mønstre for å unngå matchfiksing
2.       Registrere mønstre for å unngå hvitvasking
3.       Registrere mønstre for å unngå irregulære eller avvikende spillemønstre
4.       Registrere mønstre for å unngå spillproblemer

Verktøyet gjør det mulig for danske spillemyndigheter å kontrollere mønstre hos de ulike spillerne over tid, og reagere raskt på uoverensstemmelser. Det gir muligheten til å bruke teknologi til å registrere endringer i mønstre og trender som bryter med normal og trygg spilling. Blant annet gir det tilgang til spillemyndighetene til å ha direkte dialog med aktører med tanke på forebygging på de nevnte punkter over.

Lisensmodellen og bestemmelsen Danmark innfører fra og med våren, gir spillemyndighetene en unik mulighet til å tilrettelegge målrettede tiltak i tidligfase. Mye tyder på at tidlig-innsats er helt avgjørende for å unngå at begynnende spillproblemer utvikler seg til spillavhengighet.

Finland innfører lisensmodell i disse dager, med gode og grundige vurderinger knyttet til hvilken effekt det eventuelt vil ha for utviklingen av spillproblemer. De har konkludert med at lisensmodell gir bedre mulighet til å regulere grenser for spillproblemer og gir selskapene mer ansvar for å sikre trygge og ansvarlige rammer for sine spillere. For dem var det viktig at en modellregulering ikke skulle bidra til økt antall spillproblemer, men i stedet bedre og mer målrettede tiltak for de som allikevel spiller. Et av tiltakene Finland vurderer et er grense-system basert på disponible ressurser hos spilleren. De som spiller pengespill har ofte svært ulik økonomisk situasjon, og det er basert på dette vi kan avgjøre om et beløp i spill er avvikende eller irregulært. En slik ordning ville kun vært mulig i et lisenssystem der de seriøse aktørene forvalter felles rammer og regler.

Konklusjon

NBO mener basert på dette at representantenes forslag er et bomskudd i forsøket på å forhindre spillavhengighet. Vi mener det er umulig å diskutere bedre håndtering av og bedre tiltak for de som sliter med problemspilling, uten å også diskutere om den statlige monopolmodellen vi har i dag er den beste for å sikre trygg og ansvarlig spilling.

Det er mye som tyder på at det ikke er det, og det er bakgrunnen for at alle andre europeiske land har gått over til en lisensmodell. Vi mener det er en tapt mulighet for å sikre en ansvarlig, trygg og åpen spillmodell der seriøse aktører med felles ansvar for sine spillere, på lik linje med staten, sikrer at pengespill kan være gøy, samtidig som det er trygt og sikkert.