Høringsnotat fra Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund mener:

• Forslaget om innføring av en samlet tapsgrense vil innebære en stor risiko for at de som i dag er spillavhengige vil bruke mer penger på «sine» spill, og at antall spillavhengige vil øke.
• En reduksjon av dagens tapsgrense vil kunne føre til større spillavhengighet ved at enerettsmodellen blir satt under press da spillere igjen vil søke internasjonale spill leverandører.
• Finansiering av de foreslåtte punktene i 2, 3, 4 og 5 må gjennomføres innenfor rammen på 0,5% som avsatt til forebyggende tiltak. Det bør også vurderes om behandling av spillavhengighet skal dekke av spillemidlene eller over helsebudsjettet. Evt. økte kostnader må hentes utenfor omsetningen og overskuddet til Norsk Tipping.
• Det er meget viktig at det kommer på plass et forbud mot lotterimekanismer i dataspill og bruk av virtuell valuta og skins i gambling.
• Landslotteriforskriften må endres slik at landsdekkende organisasjoner også gis anledning til å arrangere digitale landslotterier.

Utdyping av punktene

Norges Blindeforbund støtter enerettsmodellen. Gjennom den bidrar myndighetene i vesentlig grad til at lotteri og pengespill tilbys innenfor trygge rammer som begrenser uheldig spilladferd, noe den siste befolkningsundersøkelsen av omfanget av pengespillproblemer viser. Vi vil også fremholde den betydelige verdien spilleinntektene har for mange lokale lag og foreninger, og viktigheten av at de regulerende myndigheter skaper et transparent og rettferdig marked slik at formålene har en reell mulighet til å utføre formålsarbeid med disse inntektene. Norges Blindeforbund har i mer enn 100 år hentet frie inntekter fra spill og lotteri til å finansiere vårt arbeid. Aldri før har lovgivningen på dette området vært mer begrensende for å drive eget inntektsarbeid fra spill og lotteri

Vi gjør komiteen oppmerksom på at tallene som er brukt i forslaget, om kostnadene med spillavhengighet, er hentet fra 2019, da var det ca. dobbelt så mange spillavhengige som i dag.

Samlet og redusert tapsgrense

En samlet tapsgrense vil gi en stor risiko for at mer spillavhengighet. Befolkningsundersøkelsen fra 31. mai i år viser at både Norsk Tipping, Rikstoto og Bingo har spillere som bare spiller hos dem. Sammen med dette er det viktig å være oppmerksom på at flere av spillene, f.eks. Belago og Oddsen har høyere risiko for spillavhengighet, som dokumenteres gjennom tall fra hjelpelinjen. Dette vil også kunne gjelde poker som er planlagt lansert i 2025. Det er derfor stor sannsynlighet for at mange kommer til å bruke hele den samlede tapsgrensen på ett spill, og da også aggressive spill med høy risiko for spillavhengighet.

I lys av utviklingen innenfor en ansvarlig spillpolitikk i Norge hvor antallet av personer med spillproblemer i Norge er mer enn halvert, mener vi at man skal være forsiktig med å redusere tapsgrensene. Reduserte tapsgrenser vil medføre reduserte inntekter til mottakerne av overskuddet. Reduserte inntekter vil føre til at presset mot enerettsmodellen øker og at den kan bli erstattet med en konsesjonsmodell, slik vi har sett i de øvrige nordiske land. Overgang til en evt. konsesjonsmodell vil kunne innebærer en risiko for en økning av personer med spillproblemer.

Tapsgrenser må vurderes innfor risikoen til det enkelte spill. Dette burde åpne for å vurdere å øke tapsgrensene for bingo. I tillegg kommer behovet for endring av landslotteriforskriften for å åpne for digitale landslotteri.

Øvrige punkter

Norges Blindeforbund mener at flere av de resterende punktene i representantforslaget er viktige og gode, og vi vil spesielt trekke frem punkt 6 som det er helt avgjørende at blir gjennomført.

Dataspill med lotterimekanismer (lootbokser), fremstår ikke som pengespill, men er i realiteten minst like vanedannende og skaper spillavhengighet på lik linje med tradisjonelle spill og lotterier. Denne gruppen spillere har også spillere som er ekstra sårbare, som barn og unge.

Digitale landslotterier

Norges Blindeforbund ønsker å minne om behovet for digitalisering av landslotteriforskriften (forskriften som regulerer de private lotteriene). Både informasjon fra befolkningsundersøkelsen som ble presentert den 31. mai 2023 og tall fra Hjelpelinjen tilsier at landslotteriene ikke medfører utfordringer når det gjelder spillavhengighet. I 1992 solgte landsdekkende organisasjoner i Norge for 1,7 milliarder kroner og i 2021 for ca. 200 millioner kroner i landslotterier, noe som tilsvarer en nedgang på nær 3 milliarder i inntekter for frivillige organisasjoner når vi tar hensyn til utvikling i kroneverdien. For at de private lotteriene igjen skal kunne skape overskudd og frie inntekter til landsdekkende organisasjoner, må vi kunne selge lotteriet og håndtere gevinstutbetalinger digitalt.