Høringsinnspill fra Mediefondet Zefyr AS

Høring: Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer
Innspillsdato:

Innspill til representantforslag – Investeringsfond for kreative næringer

Innspill til representantforslag – Investeringsfond for kreative næringer

1.    Innledning – Kort om Zefyr

Mediefondet Zefyr AS med kontorer i Bergen og Stavanger er det største av de såkalte regionale filmfondene, og det eneste som i tråd med intensjonen bak disse fondene har innhentet privat risikokapital og kan vise til avkastning år etter år. Zefyrs investeringsfond består av eiernes aksjekapital, risikokapital innhentet i markedet og akkumulert avkastning, og beløper seg til ca. NOK 50M p.t. Fondet kan vise til avkastning i en årrekke, med hhv. 10,2% og 8,2% avkastning i 2022 og 2023, og forventes å ligge på samme nivå for 2024. Selskapet består i dag av 2,7 årsverk.

2.    Utfordring og mulighet

2.1    Tilgang til risikokapital
Det kan nok pekes på en rekke utfordringer knyttet til veksten av kreative næringer i Norge, men på bakgrunn av Zefyrs erfaring vil dette innspillet begrenses til ett vesentlig punkt: En hver næring som skal vokse behøver tilgang på risikokapital. 

Som nevnt i representantforslaget, har Norge gode forutsetninger for økt verdiskaping og eksport fra kreative næringer: Vi har solide miljøer for produksjon og innovasjon. Vi har som nasjon også ekstremt mye kapital.

Det er imidlertid påfallende at disse to attributtene ikke kobles tilstrekkelig. Vi har et utall offentlige støtteordninger for kreative næringer, men i veldig liten grad tilgang på kompetent risikokapital for disse næringer. Støtteordninger er vesentlige for et rikt kulturliv særlig i et lite land som Norge, men denne type finansieringskilder medfører ofte kompliserte og til tider byråkratiske prosesser som i liten grad imøtekommer den dynamikken kreative næringer behøver – særlig når fokus skal være utvikling av næringsaspektet. 

Som illustrasjon er ofte suksesshistoriene innen kreativ næring i Norge at selskaper blir kjøpt opp helt eller delvis av utenlandske aktører. Det er nærliggende å anta at slike oppkjøp finner sted fordi det finnes et potensiale for videreutvikling, gjerne i et globalt marked – men som fordrer større tilgang til kapital. Man burde i større grad tilrettelegge for at eierskap forblir på norske hender, dermed at kompetanse og nettverk utvikles organisk i landet og at man på sikt kan bygge norskeide konserner med internasjonal slagkraft innen kreative næringer. Kombinasjonen av kapital og kreative miljøer gjør at nettopp kreative næringer kan bli en langt større den av norsk økonomi på sikt. Det kan imidlertid vanskelig skje gjennom rene støtteordninger.

2.2    Kompetent risikokapital
I Bergen har vi gradvis utviklet miljøer for investeringer i kreative næringer både i Zefyr og musikkinvesteringsfondet Buzz. Dette er selskaper som fungerer som reelle kapitalpartnere for hhv. film, dataspill og musikkbransjen – dvs med kompetanse på de respektive bransjene og finans. 

Disse selskapene klarer å tjene penger i kreative næringer, og på den måten både akkumuleres investeringskapitalen og man tiltrekker seg nye private investorer – hvilket er unikt i landet. Vi ser at dette bidrar til å utvikle nettopp næringsaspektet ved de kreative næringene. Det understrekes imidlertid at denne type investeringer fordrer en særegen kombinasjon av kompetanse innen finans og den type næringer man skal betjene.

3.    Konkrete kommentarer til forslag om opprettelse av investeringsfond

Zefyr stiller seg svært positiv til forslag om opprettelse av et investeringsfond rettet mot de kreative næringene. Det imidlertid etter vår erfaring helt vesentlig at mandatet tydeliggjøres og spisses mest mulig fra start av: Investeringsfondet skal tilgjengeliggjøre risikokapital for de kreative næringene (sistnevnte vil kreve en nærmere definisjon), med det formål å tjene penger. Dersom formål om avkastning skyves til siden til fordel for andre målsettinger, vil et slikt fond fort bli oppfattet som en «støtteordning» av bransjene. Dette vil medføre en annen type forventinger hos potensielle mottakere av investeringer og man vil utelukke muligheten for at private aktører vi co-investere i fondet. 

I lys av overnevnte bør man vektlegge følgende ved en evt. opprettelse av et investeringsfond for kreative næringer:

  • Avkastning som overordnet og styrende prinsipp – dette vil være den mest effektive og langsiktige måten å bygge nye næringer

  • I lys av forrige punkt – unngå at andre politiske føringer blir avgjørende for investeringsbeslutninger

  • Langsiktig investeringshorisont – det vil være tale om å bygge nye næringer i Norge, og man må se avkastningspotensiale i et langsiktig perspektiv. Dette er en av fordelene med et statlige investeringsfond

  • Ingen begrensinger på aktivaklasser – det bør oppfordres til nytenking knyttet til investeringsinstrumenter som best kan bygge næringene og dermed gi langsiktig avkastning

  • Riktig kompetanse - forståelse for næringsmekanismene i de kreative bransjene er helt vesentlig. Utover det åpenbare behovet for kompetanse innen finans, compliance, forhandlinger etc. vil det behøves kjennskap og teft for kvalitet og kommersielt potensiale innen de aktuelle bransjene

  • Særlig fokus på internasjonalt potensiale – Norge er et for lite hjemmemarked til at man for alvor kan tjene penger. Således er eksportperspektivet vesentlig, og kompetansen må også gjenspeile dette.

  • Unngå en stor organisasjon – fra Zefyrs perspektiv fremstår det som at deler av virkemiddelapparat er svært administrasjonstungt, og således at unødvendig mye ressurser går til å administrere midler. Et investeringsfond bør bygges som en trimmet og smidig organisasjon med korte beslutningslinjer, for å effektiv kunne betjene dynamiske bransjer. Ved siden av riktig kompetanse og fullmakter i administrasjonen kan man etablere en struktur med aktivt styre og vurdere såkalte advisory boards til å rådgi innen spesifikke bransjer. Det understrekes at sistnevnte bør være nettopp rådgivende og ikke besluttende.

  • Uavhengighet – er investeringsfond må operere autonomt og uavhengig av øvrig virkemiddelapparat og politiske føringer.

Et slikt fond vil sysselsette offentlig investeringskapital, og i motsetning til støtterordninger vil kapitalen resirkuleres og om gjort riktig akkumuleres – samtidig som man bygger bransjene. Det vil erfaringsmessig ha en disiplinerende effekt på bransjene og vil kunne tiltrekke seg også privat investeringskapital, som dermed gjør kapital-poolen enda større. 

Videre bør et slik fond plasseres i Bergen. Det er ikke et distriktspolitisk grep, men utelukkende på bakgrunn av at det som nevnt finnes unike kompetansemiljøer på denne type investeringer – herunder Zefyr og Buzz - som ikke finnes andre steder i landet. 

Zefyr stiller seg til disposisjon for å nærmere diskutere innretningen av et slikt fond basert på vår erfaring og kompetanse på området. 

Beste hilsen

Magnus Thomassen
Daglig leder / Advokat
Mediefondet Zefyr AS