NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus - Høringssvar til Prop. 31 L (2024-2025)

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å gi innspill til foreslåtte endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv.

SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største faggruppen i både psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling og i kommunale psykisk helse- og rustjenester.

Overordnede betraktninger

Det er positivt at oppfølging av flere utvalg gjennom de siste årene nå resulterer i forslag til endringer/justeringer i eksisterende lovverk, noe som er på høy tid. Vi har valgt å vektlegge forslagene ut fra et sykepleiefaglig perspektiv med et spesielt fokus på etiske og menneskerettslige spørsmål. Vi fremhever områder vi mener bør tas i betraktning for å sikre pasientenes verdighet, selvbestemmelse og rettssikkerhet.  

• SPoR støtter endringene i formålsbestemmelsen, med at helsehjelp skal være av god kvalitet, jamfør Helsedirektoratets definisjon, med en større vektlegging av riktig sammensatt kompetanse i tjenestene
• Implementering av endringene krever økt kompetanse, opplæring og ressurser, spesielt for vurdering av beslutningskompetanse og risiko, både i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Nasjonal faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne, må bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene
• Det må sikres alternativer til tvang som baserer seg på frivillig helsehjelp og meningsfull aktivitet, gitt av kompetent personell med rom for individuelle tilpasninger og kontinuitet i relasjoner
• SPoR støtter at overføring av pasienten til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold skal gjøres i samråd med den kommunale helsetjenesten. Det vil være særlig viktig å gjøre vurdering i samråd med de som har kjennskap og relasjon til pasienten. Det kan være spesialsykepleier innen psykisk helse og rus eller annet helsepersonell
• Forslaget om tvangsbehandling i sykehjem: intensjonen god, samtidig vil endringen utfordre etiske prinsipper om frivillighet og føre til praktiske utfordringer i gjennomføringen. Forslaget forutsetter at det stilles krav til institusjoner og kompetanse slik det er for institusjoner som er godkjente iht phvl. Her kan tverrfaglige ambulante-team være en løsning som sikrer kompetanse

Sykepleiefaglig perspektiv

Fra et sykepleiefaglig perspektiv anerkjenner vi behovet for en oppdatering av lovverket som styrker pasientenes medvirkning og selvbestemmelse. Sykepleiere er ofte nærmeste kontakt for pasientene og kan derfor spille en sentral rolle i vurderingen av beslutningskompetanse.

• Overgangen fra “samtykkekompetanse” til “beslutningskompetanse”:

Vi ser positivt på denne endringen, da begrepet «beslutningskompetanse» tydeliggjør betydningen av å forstå og ta informerte beslutninger om helsehjelpen. For å sikre korrekt vurdering av beslutningskompetanse, anbefaler vi nasjonale retningslinjer og opplæring for helsepersonell (ikke bare vedtaksansvarlige), med samvalg og informasjonsutveksling som grunnleggende prinsipp.

• Tydeliggjøring av sykepleiers rolle i beslutningsstøtte:

Sykepleiere bør systematisk involveres i beslutningsprosesser, da de har unik innsikt i pasientens sykepleiefaglige behov og daglige funksjon. Implementeringen av beslutningsstøtteverktøy er nødvendig for å styrke pasientens rett til medvirkning, samt sikre god informasjonsutveksling for å sammen kunne ta best mulige beslutninger.

Endringene belyser flere etiske dilemmaer, spesielt knyttet til bruk av tvang og respekt for pasientens autonomi:   

• Forenkling av regelverk:

Tiltaket om å tillate helsehjelp uten tvang til pasienter med manglende beslutningskompetanse som ikke motsetter seg behandling, kan bidra til mer verdig og god helsehjelp. Det avgjørende at helsepersonell har klare og implementerte retningslinjer, for å sikre riktig lovanvendelse og god praksis.

• Bruk av tvang:

Forslaget om å senke beviskravet for manglende beslutningskompetanse til “overveiende sannsynlig” kan i praksis øke antall tilfeller der tvang anvendes. Dette kan utfordre prinsippet om minst mulig inngripen og føre til subjektive vurderinger og varierende praksis. Om endringen innføres forutsetter dette å styrke mekanismer for å sikre at tvang bare anvendes som siste utvei. Det er en fare for mer individuelle vurderinger noe som stiller større krav til kompetanse, god dokumentasjon og tverrfaglig samarbeid.      

• Lovfesting av ECT:

SPoR anerkjenner viktigheten av å regulere ECT i psykisk helsevernloven for å sikre pasientens rettssikkerhet og god behandling. Samtidig understreker vi behovet for å innhente pasientens og pårørendes perspektiver, selv i situasjoner med manglende beslutningskompetanse.     

• Rett til medvirkning:

SPoR støtter forslaget om økt involvering av pårørende når pasienten vurderes til å være til fare for seg selv eller andre. Samtidig reiser dette viktige etiske spørsmål om blant annet relasjon, tillit mellom pasient og helsepersonell og pasientens rett til privatliv. Kunnskap om menneskerettigheter og relevant lovverk må sikres hos alt helsepersonell av hensyn til pasientens autonomi og bedre involvering av pårørende.

Menneskerettslig perspektiv

SPoR mener er det behov for å styrke enkelte områder:      

• Respekt for autonomi:

Prinsippet om selvbestemmelse står sentralt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det er positivt at endringene fremmer pasientens rett til å samtykke eller nekte helsehjelp. Vi understreker viktigheten av at lovendringene følges av klare tiltak for å redusere bruk av tvang, blant annet gjennom opplæring og implementering av kunnskapsbasert praksis.   

• Rettferdig tilgang til helsehjelp:

Forslaget om å tillate bruk av varslingsteknologi for personer med utviklingshemming er et steg i riktig retning. Dette bør imidlertid ledsages av retningslinjer, kompetanse og opplæring som sikrer at teknologien brukes på en etisk forsvarlig måte.    

• Barnerettigheter:

Vi anerkjenner vektleggingen av barn og unges rettigheter ved bruk av tvang. Det er essensielt at myndighetene prioriterer utarbeidelsen av retningslinjer for å sikre barns beste i tråd med FNs barnekonvensjon.

  

Oppsummering

Vi støtter endringene som styrker pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet, og understreker viktigheten av å:

• sikre utarbeidelse og implementering av retningslinjer for helsepersonell om vurdering av beslutningskompetanse
• sikre god implementering av endringene gjennom økt kompetanse, spesielt for tverrfaglig vurdering av beslutningskompetanse og voldsrisiko
• stille krav til systematisk arbeid for å styrke tilbud om frivillig helsehjelp og redusere bruk av tvang
• styrke dialog og samhandling med pasienter og pårørende
• sikre at alle tiltak er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser

 

Vi ser frem til å følge implementeringen av disse forslagene som vi tror vil kunne bidra til et helsevesen som i større grad ivaretar pasientenes verdighet, autonomi og rettigheter. Vi forventer at endringene følges tett med evaluering og følgeforskning.