Innspill til Meld. St. 8 (2024-2025): Hobby- og selskapsdyr

Innspillet gis av Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB) på vegne også av Norsk Herpetologisk Forening (NHF).

Generelt
Vi støtter de fleste mål og tiltak innenfor hobby- og selskapsdyrsektoren som er foreslått i Meld. St. 8. Vi vil først og fremst fremheve intensjonen om å «utrede forslag til tiltak for å motvirke at folk kjøper dyr på impuls, og for at eiere har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse». Det er helt innenfor kjerneområdet av hva våre to foreninger er opptatt av. Det er dog en betingelse at vi og andre interesseorganisasjoner for dyrehold, som faktisk kjenner hobbyene og næringen, får anledning til å bidra til arbeidet med alle reguleringer/forskrifter innenfor sektoren.

Forslag om forbud mot reptiler
NZB og NHF finner det svært uheldig at Regjeringen ønsker å gjeninnføre forbud mot reptiler etter sju års positiv erfaring med lovlig hold. Alle argumenter som anføres i meldingen var kjent allerede i forarbeidene til innføringen av positivlisten, og ble faktisk brukt som argumenter for at man åpnet for lovlig hold.

Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at reguleringen av lovlig hold ikke har svart til forventningene. Vi vil i det følgende kommentere hovedpunktene som oppgis som grunner for å gjeninnføre forbud.

1. Pågang for å utvide positivlisten
Når positivlisten ble innført fikk reptilholdermiljøene informasjon om at positivlisten ville gjøres dynamisk, slik at man kunne legge til nye arter om fakta tilsa at dette var forsvarlig; eller eventuelt fjerne arter om ny kunnskap avdekket spesifikke problemer med en art. At det nå er pågang for å få flere arter på listen viser først og fremst at miljøene ønsker et lovlig dyrehold.

På alle juridiske områder finnes det også mennesker som er villig til å bryte lover, og desto mindre de forstår av begrunnelsen for et lovverk, desto mer villige er de til å bryte det. Derfor hadde vi i Norge anslagsvis 80-100.000 ulovlige reptiler før totalforbudet ble opphevet. Etter at vi fikk positivlisten er det veldig få som innfører ulovlige arter, og disse er ikke på noe vis representative for reptilholdermiljøene. Regjeringen burde være glade for at mange forsøker å påvirke politikken gjennom demokratisk anerkjente metoder.

2. Positivlisten krever større kompetanse hos politi og rettsvesen
All handel og alle reguleringer krever kompetanse hos dem som skal følge det opp. Om noen i dag har problemer med å avgjøre hva som er lovlig, så finnes det mange mennesker i Norge som har den nødvendige kompetansen. Bare innenfor våre to foreninger er det svært mange som både kan og vil bistå om det skulle være aktuelt.

Da totalforbudet ble erstattet av en positivliste, var dette etter initiativ fra Mattilsynet fordi de konstaterte at totalforbudet hverken fungerte eller var mulig å følge opp. Det forekom enkelte beslag av dyr på grensen og fra private hjem, men vi vet at dette var en svært liten del av de dyrene som ble innført, holdt og også avlet i landet.

Om Regjeringen nå velger å gjeninnføre forbudet og samtidig innfører unntaksbestemmelser for dyrene som allerede er i landet må man sette inn betydelige ressurser for å følge dette opp. Anslagsvis 120.000 dyr må registreres og følges opp for å sikre at de ikke benyttes i avl og/eller gis videre til andre. De fleste av disse individene har en forventet levetid på 20 til 50 år, noen vesentlig lengre. Vi ser store utfordringer med å skille lovlige og ulovlige individer av de 19 artene etter en lovendring.

3. Tilsyn med oppdrett og avliving av fôrdyr
Det aller meste av fôrdyrene (hovedsakelig rotter og mus) som brukes til reptiler i Norge kommer fra profesjonelle oppdrettere i EU. Dette er firmaer som leverer sine dyr over hele Europa og som driver dyrehold som ikke på noe vis er dårligere enn annen kjøttproduksjon i EU. Fôrprodusentene er registrerte virksomheter som overvåkes av myndighetene i respektive land, og som avliver, pakker og fryser ned sine dyr i tråd med regelverket. Det bør ikke være vanskeligere for norske myndigheter å følge opp denne produksjonen enn andre produkter som importeres fra EU, dersom man ser det som nødvendig. Med 120.000 lovlige reptiler i Norge i dag, vil det dessuten ta lang tid før etterspørselen etter fôrdyr blir mindre, selv om man forbyr nyanskaffelser.

4. Vanskelig å føre tilsyn med at det ikke fôres med levende dyr
Det finnes ingen indikasjon på at fôring med levende dyr er vanlig i Norge, eller i noe annet land for de artene som p.t. står på den norske positivlisten. Reptileiere er like empatiske overfor dyr som alle andre som er interesserte i hobby- og selskapsdyr, og tar sterkt avstand fra dyreplageri. Utover potensielle lidelser for fôrdyrene, er det heller ikke gunstig for reptilene å utsettes for farene ved å bli fôret med levende redde og aggressive dyr.

Dessverre finnes det alltid noen mennesker som ikke har problemer med å skade og plage dyr, men slike holdninger er jevnt fordelt over hele samfunnet og ikke på noe vis mer hyppig forekommende blant reptilholdere enn alle andre mennesker enten de eier dyr eller ei. Fôring av slanger med levende dyr for å tøffe seg forekom sporadisk også før positivlisten ble innført, men i dag er gruppepresset mot slike aktiviteter svært sterkt. Siden legaliseringen har det vært avdekket ett eneste tilfelle av fôring med levende dyr, og det ble anmeldt av reptilholdermiljøet selv, og gjerningspersonen ble dømt.

5. Reptiler som bærere av salmonella
Det er et faktum at reptiler kan smitte eiere med salmonella. Reptilholdermiljøene er generelt veldig godt kjent med denne risikoen, ikke minst fordi det trekkes frem av alle motstandere av reptilhold. Alminnelig hygiene har vist seg å være effektivt til å unngå smitte. Vi er ikke kjent med mer enn 8-10 tilfeller av sannsynlig salmonellasmitte fra reptiler til mennesker i Norge siden 2017, men tar forbehold om at det kan være andre vi ikke har funnet i rapporter fra Folkehelseinstituttet.

Til sammenligning var det bare i 2024 ikke mindre enn 1.199 tilfeller av salmonellose hos mennesker i Norge, de aller fleste smittet gjennom matvarer. Gjennom de senere år har det også vært salmonellatilfeller som er knyttet opp til hunder, katter, pinnsvin og småfugler. Zoonotiske sykdommer i alminnelighet er ikke på noe vis mer hyppig hos reptiler enn hos andre dyr, og reptilene som holdes i Norge i dag blir overveiende oppdrettet her i landet, og i mindre grad importert fra Tyskland og noen få andre land i EU.

Konkluderende kommentarer
Ikke noe annet dyrehold er så godt utredet og risikovurdert som reptilhold. I tillegg til flere høringer fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, leverte både Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) omfattende vitenskapelig begrunnede rapporter, før totalforbudet ble opphevet. Om Regjeringen ønsker å basere lovverket på vitenskap og fakta, er reptilene kanskje en av de siste gruppene de burde bekymre seg for.

Reptiler blir ofte omtalt som utfordrende dyrehold som «krever spesialkompetanse» for at dyrene skal ha det bra. Vår entydige oppfatning er at alt dyrehold krever spesialkompetanse i en eller annen form. Reptiler har noen krav som ikke er vanlige i andre dyregrupper, med det innebærer ikke at kravene er vanskeligere å tilfredsstille. For noen mennesker er muligheter, evner, kompetanse og ressurser slik at de er bedre egnet for å ta seg korrekt av reptiler enn mange andre dyr. I tillegg er mange mennesker genuint interessert i denne dyregruppen.

Kunnskapsnivået har vokst betraktelig i hobbyen etter at reptilhold ble lovlig. Nå tør man søke råd og veiledning fra andre dyreholdere, fra zoobransjen og fra veterinærer. Reptilhold er en sunn hobby i vekst, og den drives av mange tusen interesserte, kunnskapsrike og empatiske dyreeiere.

Åpningen for reptilhold har i all hovedsak gitt de resultatene som myndighetene ønsket og så for seg under forarbeidene. Vi tillater oss å undres over hvorfor Regjeringen nå vil ta en helomvending.

Grimstad, 28.01.2025,
for NHF og NZB

Svein A. Fosså, leder i NZB