KS viser til bakgrunn og konkrete forslag i Dokument 8-forslaget om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd. KS støtter fullt opp om intensjonen i forslaget om å øke det lokale handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner.  

Vi har sortert våre innspill inn under de tre temaer som ligger i Dokument 8-forslaget: 

1. Gjennomgang av lovpålagte oppgaver 

KS er enig i at det er viktig at endringer gjøres basert på et solid faktagrunnlag. I den anledning ønsker vi å gjøre oppmerksom på det foreligger flere relevante utredninger, blant andre:  

• Generalistkommuneutvalgets rapport  

• Rapporten «hvor egnet er lovgivning i styring av kommunesektoren?» (Lund & co m.fl., 2025). Rapporten gir oppdatert og relevant kunnskap om hvor effektivt bruk av lovgivning er som statlig styringsvirkemiddel. Den inneholder konkrete forslag til endringer i lovprosesser.  

KS mener samtidig at det er flere tiltak som kan iverksettes uten behov for nye utredninger, og som det bør være grunnlag for enighet om på tvers av partigrenser. Gjennom Debattheftet 2025 har KS invitert samtlige kommuner og fylkeskommuner til å politisk behandle innspill til hva det er viktig å gjøre for å lette på det statlige styringstrykket. Prioriteringene fra en samlet kommunesektor bør etter KS syn veie tungt i det videre arbeidet med å øke det lokale handlingsrommet. Kommunenes og fylkeskommunenes samlede vurderinger dokumenteres av blant annet Rambøll, i en rapport som ventes medio mars 2025. KS Advokatene har utarbeidet et fagnotat hvor de gitt innspill til mulige forenklinger i rettsregler rettet mot kommunesektoren.

Det vil etter KS’ mening være hensiktsmessig å be regjeringen komme tilbake til Stortinget i kommuneproposisjonen 2026 med en handlingsplan for et videre arbeid med å redusere den statlige detaljstyringen på en måte som samtidig ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å yte forsvarlige tjenester, og for å ivareta nasjonale interesser. Resultatmålet for alle disse forslagene er å lette det samlede styringstrykket mot kommunene og effektmål å øke tjenestekvaliteten til innbyggerne i et helhetsperspektiv, innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammene.  

Forslaget kan konkretiseres med å be regjeringen se på følgende:  

• Innretningen på bemanningsnormer og kompetansekrav må være ett av temaene det arbeides videre med. Dersom det skal være bemanningsnormer, bør de flyttes opp til kommunenivå.  

• Vurdere hvordan praksis i sentralforvaltningen kan bidra til at prinsippet om juridisk rammestyring blir tillagt større reell vekt. Blant annet konsekvenser for personellbehov må få større reell vekt når nye lover og forskrifter utformes. Regjeringen bør oppfordres til å vurderes hvorvidt og hvordan utredningsinstruksen eventuelt kan endres og hvordan den i praksis kan følges opp enda bedre på dette punktet.  

• Påse at statsforvaltningen ikke pålegger kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser, i tråd med komiteflertallets merknader i behandlingen av Prop 107 L (2023-2024) Endringer i sektorlovgivningen.  

• Innlede en tilsvarende gjennomgang av sektorlovgivningen innenfor henholdsvis helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren for å sikre at statsforvaltningen ikke pålegger kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser, og komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon om dette.  

• Komiteen kan be regjeringen sørge for at statsforvalterne i større grad vektlegger et helhetssyn i klagebehandlingen av kommunale vedtak. Det handler ikke om å fjerne innbyggeres rett til en reell klageadgang på enkeltvedtak om tjenester, eller at en sånn klage ikke skal få en uavhengig behandling. Men det er et tydelig inntrykk hos mange av våre medlemmer at måten denne klagebehandlingen i dag gjennomføres på i for liten grad tar inn over seg negative konsekvenser for tjenestetilbudet til andre innbyggere. En presisering av at statsforvaltningen ikke pålegger kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser, som nevnt ovenfor, vil kunne ha betydning også her.  

2. Utvide frikommuneordning 

87 kommuner og fylkeskommuner søkte om å gjennomføre forsøk innenfor regjeringens forsøksordning. Interessen for å finne nye og bedre måter å møte innbyggernes behov på er altså stor. Samtidig viser KS innovasjonsbarometer fra høsten 2024 at den viktigste hindringen for innovasjon er lover og regler.  

Oxford Research har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert lov om forsøk i offentlig forvaltning (november, 2020). Lund & Co i samarbeid med BDO og Proba Samfunnsanalyse har på oppdrag fra KS utforsket mulige lovendringer og andre tiltak for å øke forsøksaktiviteten, samtidig som den respekterer Grunnlovens krav og innbyggernes rettssikkerhet (Lund&Co, november 2023). Lund & Co har i tillegg vurdert hvorvidt søknader som fikk avslag i regjeringens forsøksordning, ville blitt godkjent dersom forslagene i Lund & Cos første rapport var gjennomført (Lund&Co, november 2024). Konklusjonen var at flere av søknadene ville ha blitt godkjent dersom forslagene om lovendringer og forvaltningspraksis var gjennomført.  

KS mener derfor at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag for å gå gang med en vurdering av hvordan de juridiske rammene for forsøk kan utvides samtidig som individuelle rettigheter blir ivaretatt, både ved å vurdere eksisterende forsøkslov og særlover og eventuelt vurdere egne forsøkslover som går på tvers av sektorer. Komiteen kan be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan en slik prosess kan gjennomføres. Et vesentlig poeng utover disse tiltakene, er å innrette lovverket slik at det ikke avgrenser det kommunale handlingsrommet mer enn nødvendig.   

3. Innlemming av tilskudd i kommunerammen 

På oppdrag for KS har Menon kartlagt omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (Menon-publikasjon nr 54/2024). Rapporten peker på noen områder som kan forenkle dagens ordninger (se illustrasjon). Blant annet foreslår man tiltak som kan bidra til en mer kritisk vurdering av eventuelle fremtidige tilskuddsordninger, og tiltak som kan forenkle prosedyrer (f.eks. å samle informasjon om alle ordninger på ett sted, og øke grensen for rapportering for kommunal sektor). Det foreslås også at KS bør involveres i en generell gjennomgang av dagens ordninger, og at fremtidige tilskuddsordninger bør være tema i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.  

Rapporten gir fire konkrete anbefalinger:  

• Mandatet for konsultasjon mellom stat og kommunesektor bør utvides  

• Øremerkede tilskudd med en ramme på mindre enn 10 millioner bør avvikles  

• Øk rapporteringsgrensen for kommunal sektor til 200 000 kroner  

• Samle en oversikt over de øremerkede tilskuddsordningene på ett sted 

Slik KS vurderer det, gir rapporten et godt grunnlag for regjeringen å raskt kunne komme tilbake til Stortinget med forslag om tilskuddsordninger som kan innlemmes i kommunerammen eller samles i programområder.  

Et aktuelt område for å vurdere sammenslåing av flere generelle øremerkede tilskudd fra ulike departementer til kommunesektoren til ett større område for programfinansiering, er tiltak rettet mot utsatte barn og unge. På dette området er det allerede gjennomført et pilotforsøk med i perioden 2020-22, som en del av regjeringens 0-24 satsing.