Høringsinnspill dyrevelferdsmeldingen fra Norsk Hestesenter

Stiftelsen Norsk Hestesenter er det nasjonale kompetansesenteret for hestenæringen, med ansvar for hestehold, avl og utdanning av hestepersonell i Norge. Vi tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning for travtrenere og ridelærere, og snart også for hovslagere. 

Vi støtter regjeringens syn om at velferd for hest i Norge i hovedsak må regnes som god, med mye regulert i forskrift. Vi er helt enige i at forskrift om velferd for hest må revideres, blant annet for å ivareta hestens ulike behov gjennom livsfaser. 

I meldingen står det at antall hester omtrent har tredoblet seg de siste 20 årene. Hesteantallet i Norge har vist en betydelig økning de siste to tiårene. I år 2000 ble det anslått at det fantes om lag 42 000 hester i landet (Vik & Farstad, 2012). I 2009 estimerte Econ Pöyry tallet til 65 000 hester, mens Mattilsynet i en regional undersøkelse i 2011 antydet at det kunne være så mange som 100 000 hester nasjonalt (Vik & Farstad, 2012). 

I den grundige undersøkelsen som ble gjennomført i 2012, ble antallet hester i Norge estimert til ca. 125 000 (Vik & Farstad, 2012). Dette tallet var høyere enn tidligere anslag, men usikkerheten i beregningene ble påpekt. Blant annet kunne andelen uregistrerte hester påvirke det reelle tallet. 

Per i dag er det registrert ca. 86 700 hester i Nasjonalt Hesteregister, men ettersom noen hester ikke er registrert der, er det sannsynlig at det faktiske antallet ligger noe høyere. Dette tyder på at hestepopulasjonen i Norge har hatt en viss nedgang sammenlignet med estimatet fra 2012, men fortsatt ligger betydelig høyere enn tidlig på 2000-tallet. 

For å ha eksakte tall kreves det bedre opplysning til hestefolk om de lovpålagte kravene, og sanksjoner til de som ikke registrerer hestene i Nasjonalt Hesteregister. Importerte hester bør skrives inn i Nasjonalt Hesteregister ved grensekryssing, 

Vi er i det store og hele positive til regjeringens melding, men har synspunkter i tilknytning til noen av forslagene og nye tiltak vi mener bør innføres. Etter vår mening bør den nye Dyrevelferdsmeldingen være mer ambisiøs, og flere av de beskrevne punktene, som foreslås utforskes nærmere, er allerede modne for tydeligere krav. Vi er opptatt av at det skal være mulig å ha hest både som næring og hobby også i fremtiden, og at næringen som helhet må vurdere sin praksis og være villig til å utfordres. 

Vi er enige i at kompetansen hos heste-eiere/, -holdere og andre aktører varierer mye og ikke alle nødvendigvis kvalifiseres til å drive med hest. For å sikre et minimum av kunnskap foreslår vi et obligatorisk kurs om hesteeiers ansvar og hestevelferd. Temaer bør inkludere grunnleggende kunnskap om hesten som dyreart, ansvar, registrering, bruk av fagfolk og treningsprinsipper.  

Regjeringen vil utrede utvidelse av kravet om utegang og fri bevegelse for hester som står oppstallet og krav om at alle hester de to første leveårene skal kunne ha full fysisk kontakt med andre hester både inne og utendørs. Vi mener at det ikke er behov for mer utredning, da det å kunne utøve naturlig atferd åpenbart er en av de aller viktigste faktorene for god hestevelferd og er det tiltaket som vil ha størst effekt på hestevelferden i Norge. 

Vi mener også at kravet om fysisk kontakt med andre hester bør gjelde for alle hester, ikke begrenses til unghester. Det må stilles strengere krav til utetid, størrelse og utforming på uteområdet til hestene, og krav om at hester skal få utløp for sitt sosiale behov både på stall og ute. Hester bør som hovedregel holdes i flokker og ha fysisk kontakt utendørs, og kun holdes i paddock alene i særskilte tilfeller. Å ha hester i flokk krever stabile flokker, og i en overgangsfase må det legges til rette for at hester utvikler gode flokkegenskaper.  

For å oppfylle kravet om mulighet til full fysisk kontakt og fri bevegelse for alle hester, kreves det betydelig plass på anlegg som holder hest. Derfor mener Norsk Hestesenter det blir viktig med et helhetlig samarbeid med kommuner og byplanlegging for å utvikle bærekraftige løsninger, slik at ikke tilgangen til hest begrenses ytterligere. 

I Dyrevelferdsmeldingen, 6.4.2.1 om hestens biologi står det: “Hester er flokkdyr og bruker under naturlige forhold inntil 20 timer av døgnet til å spise mens de hele tiden er i bevegelse. Hesten er gresseter med et kraftig tannsett, liten magesekk og komplisert tarmsystem. Hester er entåede hovdyr med stor fysisk kapasitet når det gjelder fart og utholdenhet. De har behov for bevegelse, og flukt er deres viktigste forsvar. Hester kan hvile og slumre stående, men må ligge flatt ut i et par timer i døgnet for å få dyp søvn. Føll trenger mer søvn.”  Siden hestens biologi, ganske riktig, er beskrevet på denne måten, er det vanskelig å forstå hvordan det ikke samtidig stilles tydeligere krav til hestehold som faktisk ivaretar disse behovene. 

Norsk Hestesenter mener minimumskrav til tyggetid også bør forskriftsfestes, i likhet med sosial kontakt og fri bevegelse, da utilstrekkelig tyggetid kan føre til magesår, stereotypier, stress og konfliktatferd.  Hestevelferd krever tilstrekkelig grovfôr av god kvalitet, tilpasset den enkelte hests behov, for lang tyggetid og god fordøyelse. Tygging produserer bikarbonatrikt spytt, som nøytraliserer magesyre. For å møte hestens store behov for tyggetid er en diett bestående hovedsaklig av grovfôr med god fordeling gjennom døgnet viktig.. Samtidig er overvekt en utfordring i Norge, og derfor må næringsinnholdet i fôret tilpasses individuelt. I tillegg er fri tilgang til rent drikkevann helt essensielt for hestens helse og velferd. 

Meldingen påpeker oppmerksomheten rundt uforsvarlig avl hos flere dyrearter, mens utfordringene for hest er små. Dyrevelferdsloven krever avl som fremmer robuste dyr med god helse. Avlsarbeidet bør være tuftet på vitenskapelig kunnskap om nedarving av egenskaper og det må sikres at raseorganisasjonene benytter seg av denne kunnskapen i sitt avlsarbeid. Norsk Hestesenter støtter en forskriftsfesting av avlsansvaret med hensyn til dyrevelferd. 

Det bør innføres kompetansekrav for hovslagere, da de arbeider med levende vev. Hesters behov for hovstell varierer avhengig av bruksområde, underlag, bygningstrekk og beinstilling. Riktig hovstell er avgjørende for hestevelferden, ettersom hovens tilstand påvirker belastning, prestasjon og skadeforebygging. Ubalanse i høvene kan gi ubehag og skader i hele kroppen. I dag kan hvem som helst praktisere yrket. Vi mener bransjen bør reguleres, og at hovslagere omfattes av dyrehelsepersonelloven. Samtidig erkjenner vi at strengere krav kan utfordre tilgjengeligheten, særlig i distriktene. Det vil derfor være behov for en overgangsperiode. I Sverige innføres det fra 1. januar 2026 et krav om minimum høyere yrkesfaglig utdanning for å bli godkjent hovslager av det svenske Landbruksverket. Disse hovslagerne er omfattet av dyrehelsepersonelloven.  Vi mener at det ikke er noen grunn til at det det norske regelverket skal være mindre strengt enn det svenske.   

All næringsvirksomhet med hest bør ha lovpålagte kompetansekrav og resertifiseringsordninger. 

Vi ser at det i meldingen står at det er «Vanskelig å definere hvem som er ridelærere og underlegge dem offentlige krav». Det mener vi er feil. Ridelærerutdannelsen er en høyere yrkesfaglig utdanning ved Norsk Hestesenter eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i utlandet. Med bakgrunn i denne utdannelsen er det enkelt å definere hvem som er ridelærere. Det må skilles mellom ridelærere og trenere. En ridelærer har en mer omfattende og pedagogisk utdanning, men s en trener har en sport og resultat basert utdanning i en spesifikk disiplin. Vi mener det bør være et krav at de som driver med en form for undervisning og tar betalt for å lære bort bør kunne dokumentere kompetanse. 

Norsk Hestesenter ønsker dyrevelferdsmeldingen velkommen og imøteser gjerne enda tydeligere krav i lovgivningen som er med på å ivareta dyrs velferd og ansvarliggjøre den enkelte dyreeier. 

 

Med vennlig hilsen

Cecilie Gaarder Skaug

Direktør og rektor | Norsk Hestesenter