Norges Rytterforbunds innspill til Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd

Norges Rytterforbund (NRYF) er et særforbund tilknyttet Norges Idrettsforbund. NRYF har ca. 30.000 medlemmer fordelt på 300 rideklubber (idrettslag), og organiserer 9 grener hvorav sprang og dressur er de to største.

Hestevelferd

Hestevelferd er en grunnverdi som ligger nedfelt i alt arbeid som gjøres i Norges Rytterforbund. Det er ikke mulig å drive med ryttersport uten hest, og det hviler et stort ansvar på hver enkel utøver og på organisasjonen for å sikre at hesten har de beste forutsetninger som partner i sporten og samtidig ivaretas som individ.

Grunnlaget for hestesporten eksistens er god hestevelferd. Derfor er hensynet til hestens livskvalitet sentralt i alt vi gjør med hesten; fra hestehold og daglig håndtering til treningsmetoder og konkurranser.

NRYF hilser økt oppmerksomhet på dyrevelferd, herunder hestevelferd, velkommen. Stadig ny kunnskap, forskning og erfaring vil kreve store endringer i ryttersporten, dersom vi skal møte de nye kravene til hestevelferd, krav som både er riktige og nødvendige. God hestevelferd er helt avgjørende for NRYFs omdømme, og for om vi har en ryttersport i fremtiden.

I likhet med de øvrige rideforbundene i Norden, det europeiske rytterforbundet (EEF) og det internasjonalerytterforbundet (FEI), legger NRYF 5 hovedområder til grunn for sitt arbeid med å styrke hestevelferden innenfor ryttersporten:

•             Fôring og ernæring

•             Fysisk miljø – areal, luft og ventilasjon

•             Adferd – herunder ridning, treningsmetoder og utstyr

•             Helse – skadeforebygging

•             Mental helse – hestens sosiale behov

 

Kunnskap og forskning

·         Endringer i lovverk og forskrifter som påvirker hestehold og hestesport må være kunnskapsbaserte og bygge på forskning.

Som hesteorganisasjon er NRYF en av de fremste ambassadørene til å fremme god hestevelferd, og er opptatt av å sikre dette. Dette er viktig å understreke i en tid der vi opplever at mange uttaler seg om dyrevelferd, inkl. hestevelferd uten å inneha oppdatert og tilstrekkelig kunnskap.

NRYF ønsker derfor sammen med myndighetene å bidra til økt forskningsbasert kunnskap, og formidling av denne. Det er også viktig at myndighetene har tillitt til at vi som hesteorganisasjon innehar kunnskap og at vi gjennom vårt konkurranseregelverk bidrar til å ivareta hestevelferden. Eventuelle krav og kriterier til utførelse av sporten og bruk av utstyr må bygge på forskning, kunnskap og erfaring. Spesielt er det viktig at vi får mer kunnskap om dyrebaserte velferdsindikatorer hos hest – painface mm.

Korrekt bruk av utstyr er vel så viktig som utstyret i seg selv, og dårlig ridning er en utfordring for hestevelferden.

Hesten er ikke et produksjonsdyr

·         God hestevelferd krever individuell tilpasning avhengig av hestenes behov, og dette må gjenspeiles i offentlige lover, regler og forskrifter som omhandler dyrevelferd.

Som en av Norges største hesteorganisasjoner er vi opptatt av å formidle at hesten ikke er et produksjonsdyr. Hesten representerer ulike bruksområder og næringer, primært innen sport, fritid og terapi. Utover de basale behovene som i dag ivaretas gjennom forskriften for velferd om hest, er det stor forskjell på behovene hos f.eks. en internasjonal konkurransehest og en avlshoppe.

Hesten i samfunnet – tilrettelegging for hestens behov

·         Krav til areal og sosial omgang med andre hester bør bli mer konkret og tydeligere i forskriften for velferd for hest.

·         Det må avsettes tilstrekkelig areal for å beholde et hestetilbud i tettbebygde strøk.  

Norges Rytterforbund er en del av norsk idrett og ryttersporten er et viktig idrettstilbud til barn og unge over hele Norge. Som en tilbyder av barne- og ungdomsidrett og aktiviteter for grupper som trenger tilrettelegging, er det viktig at det er et tilbud der folk bor, dvs. også i byer og tettbygde strøk.

Det blir i dag lagt større vekt på at hesten er et flokkdyr og må kunne bevege seg fritt ute og være sammen med andre hester. En hest krever et visst areal, både bygningsmessig og i form av områder til utegang og turområder.  Tilstrekkelig areal til paddocker/uteområder er avgjørende for å beholde et hestetilbud i tettbebygde strøk.  Uavhengig av plassering, må det legges til rette for at hesten får dekket sitt sosiale behov, og at behov for mosjon og fri bevegelse blir tilfredsstilt.

Krav om kunnskap og kompetanse

·         Det bør innføres kompetansekrav til næringsvirksomhet med hest, inkludert for rideskoler, i samarbeid med hesteorganisasjonene og næringen forøvrig, 

·         Det bør vurderes om det skal være knyttet krav til å eie hest i Norge.

Rideskolene er inngangen til ryttersporten for de aller fleste barn og unge. 3 av 4 rideskoler er private, øvrige eies av rideklubber. Uansett hvilken eieform rideskolen har vil mange elever senere bli aktive konkurranseryttere på bredde- og toppnivå. I rideskolen dannes grunnlaget for kunnskap om god hestevelferd og gode holdninger. Det er derfor avgjørende at rideskolene har nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne formidle dette.

Dagens hesteeiere er ikke en homogen gruppe. Deres bakgrunn og erfaring med hest, varierer stort. For å bidra til at alle som har ansvar for en hest har et minimum av kunnskap om hest og hestevelferd, foreslås det å utvikle et digitalt kurs som omhandler hesteeiers ansvar og hestevelferd.

Mattilsynet og politiet

Det er Mattilsynet og politiet som håndhever brudd på dyrevelferdsloven. De fleste sakene håndteres av Mattilsynet, og de må derfor tilføres økte ressurser for å være i stand til å håndheve lovverket.