Høringsnotat fra TINE: Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025)

TINE er eid av over 7.000 melkebønder. Med 5.000 ansatte og 35 produksjon- og distribusjonsanlegg fra nord til sør, sørger vi for en sammenhengende verdikjede som sikrer mat til hele Norge. TINE er en bærebjelke i norsk fastlandsindustri og skaper verdier for 22 milliarder kroner årlig og 26.000 arbeidsplasser utenfor egen virksomhet.

TINEs hovedbudskap:

Matforsyning og sikkerhet, infrastruktur og bosetting i hele landet trekkes frem som viktige bærebjelker i en god totalberedskap. Dette bidrar TINE til gjennom egen produksjon, sikre norske bønder et styrket inntektsgrunnlag og egne produksjonsanlegg spredt over hele landet.

Hovedbudskapet fra TINE blir derfor at man også må se på landbruks- og matpolitikken i et beredskapsperspektiv for å sikre forutsigbare rammebetingelser som støtter opp om målene om økt selvforsyningsgrad, matsikkerhet og bosetting i hele landet.

TINE foreslår en politikk som sikrer følgende:

• et helhetlig blikk på norsk nærings-, mat-, og landbrukspolitikk som også ivaretar totalberedskapsperspektivet.
• at Norge produserer mer av maten selv, på norske ressurser.
• effektiv importregulering av varer som har betydning for opprettholdelse av norsk melkeproduksjon.
• styrke beredskapssamarbeidet mellom oss og myndighetene for å sikre hele befolkningen mat i tilfelle krisesituasjon.
• beredskapstilskuddet til næringsmiddelbedrifter i nord videreføres og utvides

Målet om økt selvforsyningsgrad er viktig for totalberedskapen.

TINE støtter målet om en selvforsyningsgrad på 50 % korrigert for import av forråvarer, som et flertall på Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandling av Meld. St. 11 (2023-2024).

Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen understreker at norsk matproduksjon har fått en langt viktigere samfunnsrolle knyttet til landets evne til å forsvare seg. Også rapporten fra Riksrevisjonen (Matsikkerhet: Vi er ikke godt nok forberedt) understreker alvoret omkring samme tema.

Økte sikkerhetspolitiske spenninger, erfaringene fra pandemien og klimaendringer, tydeliggjør risiko og sårbarhet ved å, i for stor grad, basere oss på import.

Produksjon av melk og meierivarer avgjørende for norsk matsikkerhet.  

TINE vil understreke betydningen av å opprettholde melkeproduksjon og videreforedling i hele landet. Dagens ordning der en aktør, TINE, har både henteplikt og leveringsplikt og alle betaler den samme prisen, er en forutsetning for dette.

Dagens ordning der TINE (gjennom den uavhengige enheten Norsk Melkeråvare) har både henteplikt (plikt til å hente melk hos alle melkebruk) og leveringsplikt (plikt til å selge melk til alle meierier, også våre konkurrenter, for samme pris) er avgjørende for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.

Et viktig virkemiddel for å gjøre dette, er kvoteordningen for melk med tilhørende regioninndeling, altså at kvoten må selges innen regionen. Denne hindrer at melkeproduksjonen sentraliseres, og bidrar til at melk kan produseres i hele landet.

Nordområdene spiller en særlig viktig rolle i sikkerhetspolitikken. Hensyn til totalberedskap gjør at matproduksjon i Troms og Finnmark har fått en ny betydning. Det er kun TINE som har melkeproduksjon, foredling og distribusjon i Troms og Finnmark.

TINE tar også ansvar for forsyningssikkerheten gjennom å opprettholde foredlingsindustri i hele landet. I dag er merkostnaden for å opprettholde foredlingsindustrien i våre to nordligste fylker 1,05 kr/liter melk. Denne kostnaden bærer TINE.

Økende import fortrenger norsk melk som råvare.

TINE mener norsk melks konkurransekraft må sikres ved å øke lønnsomheten for melkeproduksjon, gjennom virkemidler i jordbruksoppgjøret. Uten tiltak vil utviklingen på sikt true Norges matberedskap.

TINE er ikke mot import, men dette må skje med en bevissthet rundt effekten av importen. Store deler av norsk matimport er basert på melk som råvare (f.eks. ost, melkepulver og pizza). Dette importvolumet har gjennom flere år fortrengt norsk melk som råvare. Hver uke legges det ned to melkebruk, og store produktive arealer tas ut av drift. Historisk har utbetalingspris til melkebonden over tid fulgt prisvekst i samfunnet, men kostnadene i melkeproduksjon har i flere år økt betydelig mer enn prisveksten i samfunnet. Mange melkeprodusenter, våre eiere, ser det ikke som lønnsomt nok å øke sin produksjon.

Eierskap og organisering har betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. 

TINE vil peke på verdien av å opprettholde og styrke samvirkene, også fra et totalberedskapsperspektiv.

I meldingen vektlegges samarbeidet med privat næringsliv om sikkerhet og beredskap og betydningen av nasjonal kontroll over strategisk viktige eiendommer i Norge. Samvirkemodellen bidrar til dette gjennom sin organisering. Bondeeide samvirker kan ikke kjøpes opp av aktører med interesser som ikke ivaretar nasjonale hensyn. Samvirkene bidrar også til styrket økonomi i landbruket gjennom deling av overskuddet.

At vi eies av melkeproduserende bønder over hele landet, med henteplikt som en grunnpilar for vår eksistens bidrar også til at samvirkene nesten er alene om matforedling i stor skala nord for Namsskogan. I realiteten er det den nordnorske bonden som sammen med kollegaene lengre sør tar ansvaret for at det foredles mat i Nord-Norge. Gjennom sine samvirkebedrifter sikrer de at det fortsatt foredles mat over hele landet; også i Målselv, Balsfjord, Karasjok og Tana.