Norsk Industris høringsinnspill til Totalberedskapsmeldingen

Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, målt i antall årsverk og representerer en stor bredde av industribransjer med bedrifter over hele landet. Vi representerer mer enn 3 100 bedrifter med rundt 144 000 årsverk. Industrien representerer en unik kapasitet i norsk sivil beredskap. I tillegg organiserer vi også forsvarsindustrien og tilhørende leverandører.

Totalberedskapsmeldingen er regjeringens svar på Totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen og Koronautvalget, samt erfaringer i lys av Russlands invasjon av Ukraina, ekstremværet "Hans", kvikkleireskredet på Gjerdrum, ulykken med cruiseskipet Viking Sky, sabotasje av undersjøiske kabler, cyberangrep fra utlandet med mer. Meldingen er derfor bred, og som stortingsmelding er den mer beskrivende enn løsningsfokusert. Mange av svarene Norge som samfunn må finne ut av er dessuten komplekse og avspeiler at en krise innenfor en sektor ikke lenger kan svares ut utelukkende innen samme sektor.

Sektorprinsippet står sterkt i Norge, på godt og vondt. Det kreves mange prosesser for å finne optimale løsninger på sammensatte problemstillinger, og vi tar til etterretning at mange løsninger ikke er enkle å se.

Vi håper likevel at momentene under tas med i den videre prosess:

• Det er en viktig erfaring de siste ti år at beredskapsplaner som primært forblir innenfor offentlige etater blir mangelfulle når ulike kriser oppstår.
• Næringslivet (og frivillig sektor) er en viktig bidragsyter og problemløser som må tas med i kriser fra første stund. Vi støtter derfor at næringslivet må være representert i lokale, regionale og sentrale ledd i krisehåndtering.
• Industrien har en sterk HMS-kultur, og større industribedrifter og industriparker har industrivern i egne rekker eller egne selskaper. Mange industriansatte inngår i kommunale og interkommunale (IKS) brann- og redningsvesen, som tilleggsressurser til fast ansatte, og som frivillige tilkallingsvakter når problemer oppstår i distriktet. Det er viktig at det er kort vei fra industriens profesjonelle ressurser til samfunnets håndtering for å løse kritiske situasjoner raskt.
• Tidlig, felles situasjonsforståelse og rask mobilisering er prioritet nr. 1 for alle kriser. Myndighetene må finne en egnet måte å kommunisere ugradert informasjon og innsikt bredt og raskt på. Her bør regjeringsapparatet og Næringslivets Sikkerhetsråd sammen kunne finne løsninger.
• I Norsk Industri bidrar vi i dag med informasjon og analyser om felles problemstillinger for norsk industri, og det vil vi uansett organisering fortsette med. Industrien forstår den negative utviklingen i det sikkerhetspolitiske landskapet, og det er et stort behov for mer informasjon, bedre situasjonsforståelse og at det tas mer operative beslutninger om hvordan dette skal håndteres fremover.
• Industrien etterlyser i den forbindelse eksempelvis en klarere sammenheng mellom PSTs trusselvurdering og hva dette innebærer for ansettelse av personer fra høyrisikoland og sikring og overvåking av anlegg.
• Industrien er kritisk for storsamfunnet langs mange akser. Forsvarsindustrien er vital for vårt forsvar, både som produsent og som vedlikeholder av utstyr og materiell som forvaret eier og benytter. Industrien driver vedlikehold av helikoptre som både Forsvaret og norsk sokkel er avhengige av i operativ drift. Norsk sokkel og kraftnæringen har en betydelig norsk leverandørindustri, denne er kritisk viktig for disse kundegruppene. Deler av legemiddelindustrien er viktig for helse-Norge. Verftene er kritiske for vedlikehold av sivile og militære skip. Mange enkeltbedrifter er kritiske med hensyn til landbruket, vannforsyning, energiproduksjon, næringsmiddelindustrien, mm.
• For hver av disse industrigrenene bør det i samråd med kundene og myndighetene analyseres hva som bør gjøres slik at samfunnet kan fungere over tid, også i en kritisk situasjon. Eksempelvis får dette konsekvenser innen energiforsyningen for drift av kraftverkene, dammer og luker, pumpekapasitet, reservedelslagre, styring av og tilgang til nett mm.
• Erfaringene vi har gjort oss de siste ti årene er at på mange områder er internasjonalt samarbeid helt essensielt. Stortingsmeldingen underkommuniserer EUs rolle på flere områder. Erfaringene om vaksine under pandemien var langt mer kritisk enn denne meldingen gir inntrykk av.
• Det betente forholdet mellom supermaktene, spesielt i kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina, er i ferd med å få store kommersielle konsekvenser for industrien. Erfaringer fra pandemien, mer proteksjonisme og mer handelskrig bidrar i sum til at mange vestlige konsern ønsker å relokalisere verdikjeden til vestlige land. Dette får konsekvenser som er interessante i lys av PSTs trusselvurderinger. Vi har belyst dette i Norsk Industris konjunkturrapport for i år.
• Uansett planer er trening og øvelser med samhandling både mellom etater, organisasjoner og sivilsamfunn viktig. Dette koster, men lærdommen er at vi må investere mer i forebyggende arbeid og bevisstgjøring hos alle i samfunnet. Erfaring er dessuten at trening skjerper rutiner, og man lærer mye fra hver øvelse man har.