Meld. St. 9 (2024 – 2025) Totalberedskapsmeldingen – Sjømat Norges innspill

Sjømat Norge støtter at Stortinget nå skal se helhetlig på beredskapspolitikken. Vi er i utgangspunktet positive til de syv strategiske prioriteringer fra regjeringen, men registrerer at de er tatt ideologisk valg i omtale og konkretisering av oppfølgingen som vi mener svekker beredskapsevnen.

Fisk er mat

Sjømatnæringen spiller en langt mer fremtredende rolle for matvareforsyningen enn det som fremkommer i meldingen. Menon Economics har på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet slått fast at den norske sjømatproduksjonen kan stå for 66 % av energibehovet til Norges befolkning dersom vi mot formodning skulle bli fullstendig isolert.[1] Selvforsyningsgrad er feil målestokk å måle matvareberedskapen med. Et enstemmig Storting ba regjeringen vektlegge Norges beredskapspotensial i den videre oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonens rapport i vedtak 561 til selvforsyningsmeldingen.[2]

Globale forsyningslinjer er en del av beredskapen

I meldingen tas det til orde for at koronapandemien og krigen i Ukraina har synliggjort sårbarheter i globale forsyningslinjer. Dette brukes som argument for økt isolasjonisme. Det er imidlertid et faktum at det var mulig å opprettholde forsyningslinjer på tvers av landegrenser under koronapandemien. Videre går det varer både inn og ut av Ukraina på tross av Russlands angrepskrig. Totalberedskapskommisjonen pekte i punkt 16.5.1 på behovet for å bygge beredskapen på flere virkemidler.  Velfungerende internasjonal handel er i dag et viktig element i den norske matvareberedskapen. Det må Norge jobbe for at det fremdeles skal være. Norsk sjømat spiller en viktig rolle også i andre lands matberedskap, i første rekke for europeisk matberedskap. Dette sikrer logistikkløsninger som også kommer norsk matberedskap til gode. Norge har internasjonale forpliktelser innenfor matvareforsyningen på lik linje med de vi har på energiområdet. Det er derfor galt å legge om norsk matpolitikk til å bli enda mer isolasjonistisk. Vi må vedlikeholde internasjonale forsyningslinjene og også anerkjenne vår forpliktelse som leverandør til 150 land av 38 millioner sjømatmåltid hver dag.

Sjømatnæringen sikrer bosetning og beredskap

Sjømatnæringen driver lønnsom matproduksjon i hele landet fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord-øst. Den sikrer lønnsomme jobber, bosetning, samt aktivitet i havområdene. Det er strategisk viktig for levende lokalsamfunn og suverenitetshevdelse. Like viktig som å gi støtte til landbruksproduksjon er det å sikre konkurransedyktige rammevilkår og skattenivå for den lønnsomme matproduksjonen som ikke mottar statsstøtte.

Sjømatnæringen disponerer utstyr som ulike fartøy og helikopter som kan bistå ved kriser.

Regjeringen tar til orde for å systematisere hvordan sivil arbeidskraft skal understøtte forsvaret. Her er det viktig at det i utformingen tas hensyn til at det må sikres tilstrekkelig arbeidskraft for å opprettholde andre samfunnskritiske funksjoner, slik som matproduksjon og -distribusjon.

Forholdet til EU og EØS-avtalen er viktig

Vi registrerer t samarbeidet med EU og EØS-avtalens betydning for Norges totalberedskap er lite omtalt i meldingen. Det er bekymringsfullt. La det ikke være tvil, Norge og sjømatnæringen trenger et godt forhold til EU når verden blir mer urolig. Dagens etterslep på innføring av EØS-regelverk er unødvendig stort og skader vår forhandlingsposisjon i møte med EU for å sikre norske interesser.

Sjømat Norge ber Stortinget om å sikre sjømaten og sjømatnæringens rettmessige plass i det videre beredskapsarbeidet.

 

[1] https://menon.no/prosjekter/sjomatens-betydning-for-matvareberedskap-i-norge

[2] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=98067