Frivillighet Norges innspill til Meld. St 13 (2024-2025)

Frivillighet Norge viser til Meld. St 13 2024 – 2025 Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft, samt til våre innspill til NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet av 4. juni i 2024. 

Frivillighet Norge er det interessepolitiske samarbeidsforumet for frivillig sektor i Norge, og representerer over 370 nasjonale, frivillige organisasjoner og mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. 

Frivillighet Norge takker for muligheten til å bidra til denne høringen, for at vårt arbeid nevnes eksplisitt i Stortingsmeldingen, og for at vi er tiltenkt midler til å drive kompetansebygging blant frivillige organisasjoner i Norge.  

6.2 Sivilsamfunn og frivillighet

Meldingen gir gode beskrivelser av den sentrale rollen sivilsamfunn og frivillige organisasjoner spiller for forebygging av ekstremisme og for demokratibygging- og forståelse. Forebygging av radikalisering innebærer at det må jobbes for å bygge gode og inkluderende fellesskap hvor folk kan føle tilhørighet. Et viktig element er at deltakelse i aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner foregår innenfor rammen av en normalsituasjon, ikke som en del av en terapeutisk kontekst. Bygging av sosial kompetanse skjer for eksempel i de fleste frivillige aktiviteter fordi folk møtes og skaper et fellesskap som virker byggende både på individ og gruppenivå. Det er likevel sjeldent at aktiviteten er opprettet for å forebygge ekstremisme eller sosial ekskludering. Folk er med i kor, spillforeninger eller speidergrupper fordi de liker å synge, spille eller være ute i naturen sammen med andre. Det at folk møter andre mennesker med felles interesse over tid, gir merverdi i form av tilhørighet til et sosialt fellesskap. 

Deltakelse i aktiviteter som foregår innenfor rammen av en normalsituasjon kan for eksempel ha stor betydning for:  

• Personer som gjennom tiltaksapparatet, mentorordninger eller andre tiltak er i en re-integreringsprosess. 

• Unge i faresonen, som er i kontakt med hjelpeapparatet kan, etter å ha kartlagt interesser og endringsmotivasjon, vokse og oppleve mestring sammen med jevnaldrende, eller likesinnede, utenfor støtteapparatet. 

Tidligere regjeringer og nåværende regjering har satt i gang en rekke prosesser og tiltak for å forebygge og demme opp for økt mistillit, radikalisering og ekstremisme. Det er bra med slike konkrete tiltak for å sette fokus på utfordringene vi har med radikalisering og ekstremisme. Meldingen nevner verktøy som Fritidserklæringen, handlingsplaner som “Alle inkludert” og en rekke tilskuddsordninger som alle vil bidra i riktig retning.  
 
Frivillighet Norge savner likevel flere strukturelle grep, som vi også etterlyste ovenfor kommisjonen:  

• At sivilsamfunnet i større grad involveres i det forebyggende arbeidet på ulike myndighetsnivåer. 

• Flere konkrete samarbeidsavtaler mellom frivillig sektor og det offentlige. 

• Forventing fra statlig hold om at kommuner utvikler en egen frivillighetspolitikk og strukturer for å implementere dette. 

• Behovet for å sikre forutsetninger for et godt liv og likeverdig sosial og politisk deltakelse for alle som bor i Norge. Blant annet gjennom universell utforming. 

Frivillighet Norges erfaring er at frivillig sektor i svært liten grad blir spurt hvordan aktørene der selv mener de kan bidra og hvordan lokale eller nasjonale myndigheter kan være en tilrettelegger. Resultatet er at tiltakene blir tungt preget av ulike offentlige aktører og lite plass til den ressursen frivillig sektor lokalt kan bidra med. Det legges også lite vekt på betydningen av at nasjonale organisasjoner kan være en tilrettelegger for lokale lag og foreninger. I sum fører dette til at tiltakene sjelden er utformet på en slik måte at de inkluderer konkrete virkemidler for samhandling mellom kommune, stat og frivillig sektor.  

Kompetansebygging krever langsiktighet 
Som regjeringen skriver i meldingen er det viktig at ledere, tillitsvalgte og andre som kommer i kontakt med barn og unge i frivilligheten har noe kompetanse om radikalisering og ekstremisme og hvor de kan søke veiledning. I organisasjonene er det stort sett snakk om frivillige som har disse rollene, og deres hovedoppgave og motivasjon er å skape gode aktiviteter for sine målgrupper. Det må lages et opplegg som er tilpasset organisasjonene og de frivillige sine behov. Mange organisasjoner har jobbet med radikalisering og ekstremisme lenge, og har god kompetanse som andre organisasjoner kan ha nytte av. 

Frivillighet Norge ser fram til å bidra til erfaringsdeling og økt kompetanse om forebygging av radikalisering og ekstremisme hos sivilsamfunnsaktører. Vi vil gjøre dette i for og med våre medlemsorganisasjoner og trekke veksler på eksisterende samarbeid med andre, som KS. Frivilligheten er bred og mangfoldig, og vi vet av erfaring at denne typen kompetanseheving krever jevn innsats over tid. For at dette arbeidet skal få gode resultater ber vi derfor om forutsigbar finansiering over en periode på minst tre år.