Høringsinnspill – Forebygging av ekstremisme

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er interesseorganisasjonen for deltakere, ansatte og frivillige i kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og åpne møteplasser. Med 700 medlemsklubber, 3000 ungdomsarbeidere og 120 000 barn og unge på landsbasis, representerer vi en sentral arena for ungdomsmedvirkning og kulturutvikling.

I over 70 år har fritidsklubber vært en hjørnestein i norsk ungdomsarbeid og en av de mest effektive arenaene for å fremme tilhørighet og redusere utenforskap. Særlig juniortilbudene spiller en sentral rolle i det lokale forebyggende arbeidet ved å skape fellesskap, mestring, tillit og tilhørighet for ungdom – uavhengig av bakgrunn. For å forebygge radikalisering og ekstremisme i Norge er det avgjørende å styrke disse arenaene, som tilbyr trygghet, relasjoner, demokratilæring og meningsfulle aktiviteter. Regjeringen bør derfor prioritere fritidsklubbfeltet som en integrert del av det helhetlige forebyggende arbeidet i Meld. St. 13 (2024–2025).

Ungdom og Fritid mener at:

• Styrking av fritidsklubbfeltet er et effektivt forebyggende tiltak mot radikalisering og ekstremisme og bør prioriteres høyere. Det bør etableres en tilskuddsordning for drift og etablering av fritidsklubber.
• Fritidsklubbenes rolle i forebygging av ekstremisme er ikke tilstrekkelig anerkjent i stortingsmeldingen. En lovfesting av retten til fritidsklubb bør være et av tiltakene i Meld. St. 13 (2024–2025) for å sikre et reelt løft for feltet.
• Det bør tildeles 1 million kroner til en kunnskapskonsulent for forebygging av kriminalitet, ekstremisme og marginalisering.

Bakgrunn og begrunnelse

Fritidsklubber er en arena der ungdomsarbeidere bygger relasjoner med ungdom og mellom ungdom, noe som er kjernen i det forebyggende arbeidet. Klubbene er lavterskeltilbud som treffer bredt og når særlig unge med lavere sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og svakere tilknytning til skole og hjem. Forskning viser at ungdom som deltar i klubbaktiviteter har sterkere vennskapsbånd enn mange andre, takket være klubbenes inkluderende metoder.

Fritidsklubber utøver forebygging i praksis gjennom medvirkning, fellesskap, trygge voksne og inkluderende aktiviteter. Ekstremisme får grobunn i miljøer hvor ungdom føler seg ekskludert. Klubbene motvirker dette ved å skape trygge fellesskap og meningsfulle aktiviteter. De gir ungdom en arena der de opplever respekt og trygghet uten å bli dømt for tidligere valg.

Styrking av fritidsklubbfeltet vil gi flere klubber mulighet til å drive systematisk forebygging, i tråd med regjeringens politikk for økt deltakelse. Ungdom og Fritid mener at en tilskuddsordning for drift og etablering av fritidsklubber er nødvendig for å styrke feltet, som også påpekt i rapporten En barndom for livet.

Mannsutvalget har i sin rapport fremhevet at en lovfesting av fritidsklubber vil ha særlig positiv effekt for gutter fra lavinntektsfamilier og gutter med minoritetsbakgrunn, som er overrepresentert blant brukerne. Utvalget understreker at fritidsklubber fungerer som en arena der ulike deler av tjenesteapparatet kan komme i kontakt med, og følge opp, utsatte ungdommer. En lovfesting vil dermed bidra til å motarbeide marginalisering.

For å styrke fritidsklubbenes kriminalitetsforebyggende arbeid foreslår vi å opprette en nasjonal kunnskapskonsulentstilling. Stillingen vil bidra til å samle og spre beste praksis, gi veiledning til klubber uavhengig av ressurser og styrke lokalsamfunnets arbeid mot radikalisering og ekstremisme.

Trygg digital oppvekst

Fritidsklubbene er også en viktig arena for en trygg digital oppvekst. I en tid der mange voksne er usikre på hvordan de best kan veilede barn på nett, tilbyr klubbene en trygg oppfølgingsarena. Her får barn og ungdom digital kompetansebygging og veiledning fra erfarne ungdomsarbeidere. Dette bidrar til tryggere digitale forum og gir mulighet til å forebygge mobbing, utestenging og eksponering for ekstremistisk innhold.

Åpne møteplasser

Fritidsklubber er trygge møteplasser som fremmer fellesskap, toleranse og mangfold. Gjennom dialog og refleksjon motarbeider de rasisme og fordommer, samtidig som de oppmuntrer til aktivt samfunnsengasjement. Klubbenes arbeid mot mobbing, samt deres innsats for å redusere ensomhet, gjør dem til sentrale aktører i det forebyggende arbeidet.

Kriminalitetsforebygging

Fritidsklubber trekkes frem som en sentral kriminalitetsforebyggende satsing. En fersk studie fra Storbritannia viser at ungdomskriminaliteten i London økte med 14 prosent etter klubbnedleggelser mellom 2010 og 2019. Også Ekspertgruppen for tiltak mot barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet har påpekt at fritidsklubber etterspørres av både unge og tidligere lovbrytere og at barn bør ha tilgang på fritidsklubber.

Demokratibygging

Fritidsklubber gir barn og unge reell medvirkning, noe som skaper bedre og mer relevante tilbud samtidig som det styrker deres demokratiske kompetanse og samfunnsengasjement. Gjennom direkte og representativt demokrati, som klubbstyrer og Ungdom og Fritid, lærer ungdom å påvirke beslutninger og delta aktivt i samfunnet. Dette er spesielt viktig i arbeidet med å motvirke marginalisering, utenforskap og apati overfor storsamfunnet. Samarbeid med blant annet Trygg by Norge styrker dette arbeidet ved å utvikle ressurser for holdningsskapende tiltak og sikre trygge møteplasser i lokalsamfunnet.

Oppsummering

Fritidsklubber spiller en avgjørende rolle i forebygging av ekstremisme og bør ha en større plass i strategien i Meld. St. 13 (2024–2025). Fritidsklubbenes betydning for demokrati, fellesskap og sosial deltakelse bør anerkjennes på linje med andre viktige kultur- og møteplasser som bibliotek. Regjeringen bør derfor lovfeste retten til fritidsklubb, etablere en tilskuddsordning for drift og etablering, samt opprette en kunnskapskonsulent for å sikre et mer inkluderende og trygt samfunn for barn og unge.

Ungdom og Fritid setter pris på at stortingsmeldingen anerkjenner vårt arbeid med å skape trygge, lavterskel møteplasser som bidrar til å fremme inkludering og tilhørighet, og virker som beskyttelsesfaktorer mot radikalisering. Vi ser frem til den kommende meldingen om sosial utjevning og mobilitet og håper den vil bidra til ytterligere styrking av fritidsklubbfeltet som et viktig forebyggende tiltak.