Forskningsinstituttene må benyttes for å bygge sikker kunnskap som samfunnet trenger raskt

Stortingsmelding Sikker kunnskap i en usikker verden (Meld. St. 14 (2024-2025)) gir, slik FFA forstår det, en tydelig retning ved å peke på forskningssystemets prioriteringer framover. FFA ville ønsket at meldinga var tydeligere på endringer for å korrigere retning i systemutviklinga, som for øvrig er godt problematisert i meldinga. FFA er enig i prioriteringen som ligger i at forskningssystemet skal tilpasses til, og gi raskere kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for, å svare på samfunnets utfordringer. Det er svært positivt at rolleavklaring og samarbeid mellom de ulike aktørene i forskningssystemet settes så tydelig på dagsorden, likedan at forskningsmarkedet, digital infrastruktur og at militært-sivilt forskningssamarbeid løftes. 

FFA forstår det slik at forskningsinstituttenes rolle vil bli mer synlig i oppfølging av meldinga. En rekke viktige utredninger skal gjøres, ikke minst gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle. Utredningene må likevel ikke hindre framdrift i endringsarbeidet. Samfunnsoppdraget for forskningsinstitutter som mottar grunnbevilgning fra departementene, er å utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i næringsliv og offentlig sektor gjennom forskning av høy kvalitet og relevans1.  

I en verden i rask endring, må også iverksetting av tiltakene i meldinga gå raskt. Det er ingen tid å miste.  

1. Gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle må bidra til høyere omstillingstakt 

Vi mener det er nødvendig at det gjøres en grundig gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet, slik regjeringen foreslår. Gjennomgangen bør gis et konkret mandat, være framtidsretta og kvalifisert og ha som mål å gi anbefalinger om hvordan forskningsinstituttenes kompetanse og kapasitet kan styrkes og benyttes for å møte samfunnets behov for økt produktivitet, omstilling og totalberedskap. Arbeidet må sikres god representasjon fra institutter, samarbeidsparter/oppdragsgivere, relevante departementer, Forskningsrådet og internasjonal systemkompetanse fra feks OECD. FFA bidrar gjerne i dette arbeidet. 

Vi mener en slik gjennomgang må peke på  

• Hvordan rammebetingelser og konkurranseforhold må settes opp for å løse samfunnsutfordringene raskt, dvs gjør det mulig for instituttsektoren å bidra effektivt og med høy kvalitet, i tråd med samfunnsoppdraget 

• Hvordan styrke samarbeid og arbeidsdeling med de andre forskningsutførende sektorene 

• Videreutvikling og konkretisering av Forskningsrådets vedtektsfestede strategiske ansvar for instituttsektoren, inkludert kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget om og for instituttene 

2. Forskningssamarbeid må styrkes raskt for å trappe opp grønn og digital omstilling og øke produktivitet og konkurransekraft i både næringsliv og offentlig virksomhet  

I meldinga pekes det på behovet for, og viktigheten av forskningssamarbeid. Det må følges opp av konkrete tiltak for å styrke forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Offentlig sektor er i liten grad omtalt i meldinga. Vi vil understreke at forskningsbasert omstilling og innovasjon er avgjørende både for næringslivet og for offentlig sektor, inkludert kommunal sektor. Vi ønsker velkommen en gjennomgang av virkemidlene for å øke samarbeid og kunnskapsspredning.  

Det vil øke tempo i forskningsdrevet innovasjon, teknologi- og produktivitetsutvikling. 

Vi etterlyser: 

• En større andel av de samlede statlige forskningsmidlene må lyses ut i konkurranse gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådets andel av de samlede forskningsbevilgningene har gått markant ned siste 10 årene, til 23% i 2024. Den utviklingen må snus. Statlige forskningsmidler må innrettes slik at den andelen som kanaliseres gjennom NFR løftes tilbake til ca.30% i 2026. Det er nødvendig hvis en skal nå målene i meldingen om at forskningen skal bidra til å løse de store utfordringene Norge står overfor på kort og mellomlang sikt. Forskningsrådet som konkurransearena er avgjørende for å innrette statlige forskningsmidler mot samfunnets utfordringer og sikre kvalitet og relevans i forskningen. 

• Forskningsrådet må gis tydelig oppdrag i tildelingsbrevene fra departementene om å innrette en vesentlig større andel av forskningsmidlene mot tematiske utlysninger som løser samfunnsutfordringer  

• Gjennomgang av virkemidlene med sikte på å styrke forskningssamarbeid, spredning og effekt av midlene må settes i gang og konkluderes raskt. De næringsrettede og offentlig rettede virkemidlene i Forskningsrådet (SFI/FME, KSP, IPN) må styrkes i volum og ha krav om samarbeid med forskningsmiljø for å sikre kvalitet og spredning av resultater. Forslaget om å gjøre SFI-ordningen mer næringslivsrelevant støttes. En gjennomgang av Skattefunnordningen er nødvendig, i tråd med behovet for å utløse bedriftenes egeninvestering i forskning og sikre spredning av offentlig finansierte forskningsresultater  

3. Instituttene kan bidra til styrket totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i hele samfunnet 

Det er avgjørende å utnytte kapasiteten som allerede finnes i sivil forskningssektor og sikre at sivile forskningsmiljøer – med sin brede faglige og geografiske forankring, erfaring og sikkerhetskompetanse – tas i bruk i arbeidet med å styrke forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet. Det haster med å følge opp ambisjonene i meldinga med konkrete og forpliktende tiltak.  

Vi etterlyser: 

• Virkemidler og finansieringsmodeller som gjør det mulig for sivile forskningsmiljøer å delta i åpen, skjermet og gradert FoU, inkludert støtte til nødvendig sikkerhetsinfrastruktur 

• Rask etablering av en portefølje for forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i Forskningsrådet, slik at relevant FoU kan mobiliseres gjennom åpne og faglig forankrede konkurransearenaer. For å komme raskt i gang og vinne erfaringer, anbefaler vi å begynne med forskning som er åpen 

• Tydelige rammer for samarbeid mellom forsvarssektor og sivil forskningssektor, der roller og ansvar er tydelig fordelt, og akademisk frihet og forskningskvalitet er styrende prinsipper  

4. Norges forskningssystem er en del av det internasjonale forskningssystemet 

Vi støtter at Norge skal ha ett sterkt forskningsråd, som har en viktig koordinerende funksjon på tvers av departementene og er den åpne konkurransearenaen for bredden av offentlig finansiert forskning. 

Norge betaler en høy kontingent for å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, men norske institutter konkurrerer svært godt og norske miljø henter pr 2024 hjem større beløp enn Norge betaler i kontingent. EUs forskningsmidler som vinnes av norske FoU-miljø utgjør nå en nesten like stor del som Forskningsrådets midler. Dvs at EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har svært stor betydning i det norske forskningssystemet og for forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter og offentlige virksomheter. Internasjonalt forskningssamarbeid må videreføres og forsterkes. 

Vi etterlyser: 

• Fordi norske forskningsinstitutter har laveste grunnfinansiering i Europa, er instituttene avhengig av Retur-EU for å delta i EUs forskningssamarbeid. Retur-EU må videreføres på et nivå som ikke begrenser instituttenes deltagelse i forskningssamarbeidet 

• Nasjonal medfinansiering som gjør at norske bedrifter, offentlige virksomheter og FoU-miljø kan delta for fullt i EUs forskningsprogram, som Partnerskapene og Digital Europe Programme 

• Åpne nasjonal finansiering også for sivil instituttsektor i NATOs forskningsprogram