INNSPILL FRA FRA FORANDRINGSFABRIKKEN TIL JUSTISDEPARTMENTETS PROP. 79 L (2024–25)

Kjære komite, takk for muligheten til å gi innspill til en viktig lov.

Vi ber dere sikre to ting for å unngå at forvaltningsloven bryter med barns rettigheter:

• Barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen uavhengig av partsstatus
• Sikre at partsinnsyn og informasjonsdeling om barn skjer i tråd med barnekonvensjonen 

En samlet justiskomite vedtok 18.12 i 2020:
“Stortinget ber regjeringen sikre at prosesslovgivningen og forvaltningsloven er i tråd med FNs barnekonvensjons grunnleggende rettigheter til å få uttale seg fritt, informasjon, privatliv og at beslutninger tas til barnets beste.”

Justisdepartementet har ikke fulgt opp dette vedtaket. Nå ber vi dere ta tak i dette. I forslaget står det IKKE eksplisitt at alle barn (uavhengig av partsstatus) skal få uttale seg fritt, få informasjon, at barn har rett på privatliv og at beslutninger tas til barnets beste. Under er våre forslag i kursiv til merknader for å sikre vedtaket og barns rettigheter inn i ny forvaltningslov. 

Forslag til merknader dere kan legge inn
Hvordan lese innspillet: 

• det som er skrevet i kursiv foreslås inn. 
• det som har utheving foreslås ut.

Lovinnspillene under er skrevet bygd på synspunkter fra grupper av barn og i samarbeid med noen av juristene i FFs faglige råd for barns rettigheter.

Kapittel 5 Taushetsplikt

§31 Taushetsplikt om personlige forhold: (x) Opplysninger fra og om barn skal ikke deles videre før barnet har fått informasjon og fått uttale seg om delingen jf. §54

§34 Unntak fra taushetsplikt og deling av personopplysninger: (x) Opplysninger fra og om barn som er taushetsbelagte skal likevel ikke deles dersom barnet ikke samtykker og deling av informasjonen kan betydelig svekke samarbeidet mellom barnet og forvaltningen, eller tungtveiende hensyn tilsier at informasjonen likevel skal deles.

Begrunnelse:
1 av 5 barn 12-16 år som har vært utsatt for ulike former for vold eller overgrep, av voksne eller jevnaldrende. 4 av 5 har ikke fortalt dette til noen i det offentlige (NKVTS 2019)

Barn og unge har gjennom FFs undersøkelser forklart at de ikke forteller det viktigste og vondeste i møte med offentlige systemer. På spørsmål om hvorfor barn ikke forteller, er et av svarene som går mest igjen at det ikke oppleves trygt nok å fortelle. Dette har flere årsaker: Mange vet ikke hva som skjer hvis de forteller, og de vet ikke hvem det fortelles videre til. Når informasjon og opplysninger fra barn deles videre uten deres kjennskap, mister mange tillit til voksne. 

Rådene fra barn er svært tydelige. De voksne i systemene som møter barn må samarbeide med barn slik at mange flere barn kan få nok tillit til å kunne fortelle det viktigste og vondeste til de voksne. Det barn og unge etterlyser fra fagfolk i forvaltningen for at det skal bli trygt å fortelle og hvordan det må gjøres, er svært likt det barnekonvensjonen beskriver om hvordan barns rettigheter skal gjennomføres og ivaretas i praksis. 

Kapittel 7 Behandlingen av saker om enkeltvedtak

§46 Partens rett til innsyn i sakens dokumenter (3) Når innsynet gjelder opplysninger gitt fra et barn skal forvaltningen vurdere adgang til innsyn etter å ha gitt barnet informasjon, gitt barnet mulighet til å uttrykke seg fritt om innsyn og barnets synspunkter er vektlagt jf. § forslag til 54(3). 

§50 Unntak fra partsinnsyn for enkelte opplysninger: (x) som gjelder et barns personlige opplysninger og barnet har motsatt seg delingen

§52 Hvordan organet skal gi partsinnsyn (x) Dersom saken gjelder et barns personlige forhold og partsinnsyn kan ha negativ påvirkning samarbeidet mellom barnet og forvaltningen, og saken dermed blir vanskelig å få avklart, skal ikke partene ha adgang til dokumentene så lenge det pågår undersøkelser i saken

Begrunnelse
I forslag til ny § 50 kan en part nektes innsyn i opplysninger. Bokstav a og e vil være viktige for å beskytte barn. Det er spesielt i tilfeller der fagfolk skal vurdere hvorvidt foreldre eller omsorgspersoner som er part i saken skal få innsyn i dokumenter etter forvaltningsloven at barns rett til respekt for sitt privatliv, barns rett til å bli hørt og barns rett til beskyttelse kommer i konflikt med foreldrenes partsrettigheter.   

Barneombudets innspill til NOU 2019:5 : “Barneombudet mener utvalget i større grad burde vurdert barnets posisjon og mulighet til å beskytte den informasjonen barnet har gitt. Vurderingene burde omfattet i hvilken grad man kan utsette foreldres rett på partsinnsyn, basert på hvor stor vekt hensynet til barnet og barnets rett til beskyttelse og fremtidig hjelp bør ha.”

§54 Særlige regler om barns prosessuelle rettigheter
(1)Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Forvaltningens vedtak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

(2) Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til forvaltningen uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

(3) Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

(4) Et barn kan i møter med forvaltningen gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

NY §55 særlige regler om barns prosessuelle rettigheter når de er part i saken
(1) Et barn som er part i en forvaltningssak, representeres av en person barnet har tillit til vergen dersom ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov.

(3) Når et barn som er part, blir representert av en person barnet har tillit til vergen, har også barnet rett til muntlig samtale etter § 15 andre ledd og rett til innsyn i sakens dokumenter etter § 46. Barn under 15 år skal ikke gis taushetsbelagte opplysninger

(...)

Begrunnelse 
Forvaltningsloven setter standarden for saksbehandling i offentlig forvaltning og å sikre alle barns rettigheter i prosess gjennom saksbehandlingsreglene er nødvendig for at Norge etterlever sine forpliktelser etter barnekonvensjonen.

Barns prosessuelle rettigheter MÅ gjelde og sikres for ALLE barn i møte med forvaltningen. Vi foreslår derfor en lik beskrivelse av barns prosessuelle rettigheter slik som i bvl. §§ 1-3 og 1-4. Bestemmelsen ble vedtatt blant annet på bakgrunn av stortingsvedtak gjort av familiekomiteen. Forvaltningsloven er loven det blir vist til i særlovene. Forslaget om at barn skal fritt få gi uttrykk for meningene sine i en sak “barnet er part” i kan i praksis føre til begrensninger av barns grunnleggende rett etter Grl. § 104 og BK art. 12. Hvorvidt barn er “part” i en sak vil variere ut i fra særlov. Faren blir da at barn under 15 år sine rettigheter ikke blir ivaretatt. Det er alvorlig.

JD begrunner at de ikke vil ta inn barnets beste og barns rett til privatliv (informasjonsdeling) med dobbeltregulering og fordi de fremgår av barnekonvensjonen, grunnloven. De fleste som jobber i tjenestene er ikke jurister og det er da URIMELIG å forvente at de skal tolke dem med hverandre. Flere instanser, blant annet Barneombudet og NIM, har også spilt inn at barns prosessuelle rettigheter må beskrives konkret nok og at barnets beste må inn i loven. 

Barn har helt andre forutsetninger enn voksne for å ivareta og sikre oppfyllelse av egne rettigheter. For barn er det ikke tilstrekkelig med en lov som ikke direkte strider med deres menneskerettigheter - barn må sikres en forvaltningslov som bidrar til nødvendig ivaretakelse av barnekonvensjonen i praksis, BK art. 4.